Utenlandsk kollega

[AnonymBruker]

Hva synes dere om ikke vestlige innvandrere? 
Jeg vet veldig mange som meg selv føler at vi ikke tilhører gruppen sosialt på jobb selvom alle er hyggelige og får ting gjort. Det er vanskelig å komme inn i samtaler pga ulike interesser og ulik synspunkt ang. politikk, religion, forhold etc etc. uansett hvor mye vi «prøver» å se på norsk TV så blir vi ikke inkludert. Jeg kjenner flere i samme situasjon. Alle er hyggelige på jobb men blir utelatt på sosiale sammenkomster ellers.. Vi har alle en eller annen høyere utdanning fra norge og jobber i større firmaer. 
 

Føler meg så norsk men samtidig ikke integrert. Lurer på om «nordmenn» ubevisst overser eller trekker seg unna oss =/ 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

Bare nordmenn som er idioter. Finn gullet blant gråsteinene, så går det fint

Anonymkode: 1a58e...ac7

[AnonymBruker]

Du sitter jo på fasiten. Skal nordmenn tilpasse seg deg eller omvendt?

Anonymkode: 30e94...633

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du sitter jo på fasiten. Skal nordmenn tilpasse seg deg eller omvendt?

Anonymkode: 30e94...633

Kan vel gå begge veier hvis dette landet skal ta inn så jævlig mange innvandrere hele tiden. Jeg har gjort alt jeg kan. Har bodd i wien før og følte folk der var mye mer gjestfrie og enklere å omgås med. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Bare nordmenn som er idioter. Finn gullet blant gråsteinene, så går det fint

Anonymkode: 1a58e...ac7

Nå synes jeg du bare er frekk og ikke svarer på tråden i det heletatt. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

Er utlending selv. For å kunne bli inkludert i samtaler med etnisk norske, må du ha ett tema å snakke om interesserer begge parter. Om du ser på norske serier, norske fotballkamper etc. Da har du noe å prate om.

Normalt opplever jeg at utlendinger selv ikke ser på norske serier, norske fotballkamper etc. Det er fordi dere bruker tiden på å se serier og sendinger fra hjemmelandet ditt.

En annen måte, er hvordan du snakker for deg selv i sosiale sammenhenger. Utlendinger generelt blir fort sure, hvis man skal "tulle litt" med dem. Det er slike ting som spiller en rolle. Du må for eksempel ikke ta alt for seriøst, når etniske norske kan tulle med deg om "seriøse ting", da føler de seg trygge på deg. Du vil ta bli invitert til samtaler og lignende.

Anonymkode: b9f5c...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er utlending selv. For å kunne bli inkludert i samtaler med etnisk norske, må du ha ett tema å snakke om interesserer begge parter. Om du ser på norske serier, norske fotballkamper etc. Da har du noe å prate om.

Normalt opplever jeg at utlendinger selv ikke ser på norske serier, norske fotballkamper etc. Det er fordi dere bruker tiden på å se serier og sendinger fra hjemmelandet ditt.

En annen måte, er hvordan du snakker for deg selv i sosiale sammenhenger. Utlendinger generelt blir fort sure, hvis man skal "tulle litt" med dem. Det er slike ting som spiller en rolle. Du må for eksempel ikke ta alt for seriøst, når etniske norske kan tulle med deg om "seriøse ting", da føler de seg trygge på deg. Du vil ta bli invitert til samtaler og lignende.

Anonymkode: b9f5c...656

Jeg ser på norske serier. Men virker som jeg er den eneste som synes parterapi, exit og førstegangstjenesten er morsom. De talkshowene de ser på har jeg prøvd meg på men jeg sliter litt med å finne gleden. Fotball liker jeg ikke og greier ikke presse meg til det som en kvinne.... Jeg ser på alt fra netflix til hbo, standups og serier fra hjemlandet ja. Men det virker som at alt jeg ser på er «feil»

 

Jeg blir ikke fort sint heller...og er med hvis de tuller med ting. Men alle disse hytte/skiturene /fjelltur og gleden av å male huse + måking av snø og gressklipping / barneprat kommer jeg ikke inn i   . Som forsøk på å fornorske meg selv begynte jeg med snowboard og ridning som barn...ikke at noen på kontoret driver med snowboard.....Den eneste samtalen jeg greier å følge er om økonomi/aksjer og generelt arbeidsoppgaver. Ganske begrenset hvor mye man kan snakke om det. Det funker til kaffepause men jeg blir helt alene på eventer/sommerfester/julebord etc. hadde noen kollegaer som var utenlandske før men ikke fra samme land. Disse jentene savner jeg så inderlig. Merkelig hvor godt vi kom overens. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Er utlending selv og har aldri sett på norske serier eller filmer. Synes de er kjedelige. Ser heller på amerikanske eller europeiske filmer. Nå har jeg kun jobbet i mindre bedrifter med etniske nordmenn, så det var lettere å komme inn på hverandre. De var mye eldre enn meg og interesserte i min kultur. Det ble mye snakk om matlaging av en eller annen grunn. Kanskje du kan dele noe fra kulturen din og se om det fanger oppmerksomhet? Embrace yourself! Isteden for å prøve å være noen du ikke er for å passe inn. 

Anonymkode: b7573...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er utlending selv. For å kunne bli inkludert i samtaler med etnisk norske, må du ha ett tema å snakke om interesserer begge parter. Om du ser på norske serier, norske fotballkamper etc. Da har du noe å prate om.

Normalt opplever jeg at utlendinger selv ikke ser på norske serier, norske fotballkamper etc. Det er fordi dere bruker tiden på å se serier og sendinger fra hjemmelandet ditt.

En annen måte, er hvordan du snakker for deg selv i sosiale sammenhenger. Utlendinger generelt blir fort sure, hvis man skal "tulle litt" med dem. Det er slike ting som spiller en rolle. Du må for eksempel ikke ta alt for seriøst, når etniske norske kan tulle med deg om "seriøse ting", da føler de seg trygge på deg. Du vil ta bli invitert til samtaler og lignende.

Anonymkode: b9f5c...656

Uenig der. Man skal ikke tolerere «tull» når det ligner mer på mobbing og latterliggjøring enn «spøk». 

Anonymkode: 4829a...36f

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de som byr litt på seg selv og tar initiativ blir mer inkludert. Jeg jobber i en internasjonal bedrift (er norsk) og her er det mange fra ulike kulturer. Men kanskje annerledes når miksen er slik enn når man er den eneste med annen bakgrunn. De fleste jeg kjenner liker å diskutere nyhetsbildet, snakker om familien, og ikke så mye om diverse tv-programmer. 

Anonymkode: 6757c...8d9

[AnonymBruker]

De jeg har vært borti har jeg hatt svært lite til felles med, og kombinerer man det med ulike livserfaringer og verdier gjør det at man helst unngår hverandre på jobb.

Anonymkode: af1a0...1a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Min erfaring er at de som byr litt på seg selv og tar initiativ blir mer inkludert. Jeg jobber i en internasjonal bedrift (er norsk) og her er det mange fra ulike kulturer. Men kanskje annerledes når miksen er slik enn når man er den eneste med annen bakgrunn. De fleste jeg kjenner liker å diskutere nyhetsbildet, snakker om familien, og ikke så mye om diverse tv-programmer. 

Anonymkode: 6757c...8d9

Jeg kan dessverre ikke diskutere familieliv med dem og det er ikke pga. jeg er utlending men har det litt mer komplisert og dramatisk. Jeg kan liksom ikke være ærlig. Ingen vits i å sitte å lyve. Nyheter så holder jeg meg til økonomi. Jeg orker ikke forklare om og om igjen ang. mitt hjemland som konstant er i nyhetene og saksjoneres for alt mulig rart. Spesielt nå som det er corona og asian hate crime på gang i usa. Mye av det vi ser i medier i vesten er blåst opp. Det er kanskje 10% sannhet og resterende nesten konspirasjonsteori......Jeg har ellers også veldig annerledes fritidsinteresser og ja jeg er den eneste utlendingen og den eneste under 40 i akkurat denne avdelingen/seksjonen. Der jeg jobbet før var det ikke slik. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

De jeg har vært borti har jeg hatt svært lite til felles med, og kombinerer man det med ulike livserfaringer og verdier gjør det at man helst unngår hverandre på jobb.

Anonymkode: af1a0...1a6

Men er ikke det litt trist? Det er ille nok at man mister det sosiale men mister også mye viktig info tilknyttet jobben i ett stor konsern med gode utviklingsmuligheter. Jeg vet ikke hvem jeg kan ha som referanser en gang, leder og div. kan vel ikke si mer at jeg utfører en «god jobb» men mistenker at folk tror jeg er sær. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner godt hva du mener. Er utlending selv og har aldri sett på norske serier eller filmer. Synes de er kjedelige. Ser heller på amerikanske eller europeiske filmer. Nå har jeg kun jobbet i mindre bedrifter med etniske nordmenn, så det var lettere å komme inn på hverandre. De var mye eldre enn meg og interesserte i min kultur. Det ble mye snakk om matlaging av en eller annen grunn. Kanskje du kan dele noe fra kulturen din og se om det fanger oppmerksomhet? Embrace yourself! Isteden for å prøve å være noen du ikke er for å passe inn. 

Anonymkode: b7573...3f3

Helst ikke  mange rundt omkring snakker om mitt land og kultur uten at de helt har fattet at det er der jeg kommer fra. Har aldri hørt noe positiv snakk. På vennefrobten tyr jeg til forsvar og leksjonering når folk er på bærtur eller inviterer de på ferie i hjemlandet for å la de se selv. Jeg er forresten ikke frivillig innvandrer en gang og har mange bekjente som har reist tilbake siden de følte livet i Norge ble tomt med bare en høytlønnet jobb. 
Men jeg er født her og passer liksom ikke helt inn i hjemlandet heller...faller litt i mellom. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

Mulig det kan ha noe å si at du ikke er etnisk norsk, men jeg som nordmann(kvinne) har opplevd det samme som deg mange ganger. 
 

Nordmenn er generelt litt vanskelige å komme inn på, ofte hvertfall. Nå som jeg har mann og barn så går praten mye lettere enn før.

Anonymkode: 9bf4e...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helst ikke  mange rundt omkring snakker om mitt land og kultur uten at de helt har fattet at det er der jeg kommer fra. Har aldri hørt noe positiv snakk. På vennefrobten tyr jeg til forsvar og leksjonering når folk er på bærtur eller inviterer de på ferie i hjemlandet for å la de se selv. Jeg er forresten ikke frivillig innvandrer en gang og har mange bekjente som har reist tilbake siden de følte livet i Norge ble tomt med bare en høytlønnet jobb. 
Men jeg er født her og passer liksom ikke helt inn i hjemlandet heller...faller litt i mellom. 

Anonymkode: 3df49...6ef

Når mine kollegaer «tuller» (les snakker dritt) om mitt hjemland og min nasjonalitet, sier jeg fra. Hvis de opplever meg som «vanskelig», er det ikke mitt problem. Respekt er noe som må være gjensidig. 

Anonymkode: 4829a...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ser på norske serier. Men virker som jeg er den eneste som synes parterapi, exit og førstegangstjenesten er morsom. De talkshowene de ser på har jeg prøvd meg på men jeg sliter litt med å finne gleden. Fotball liker jeg ikke og greier ikke presse meg til det som en kvinne.... Jeg ser på alt fra netflix til hbo, standups og serier fra hjemlandet ja. Men det virker som at alt jeg ser på er «feil»

 

Jeg blir ikke fort sint heller...og er med hvis de tuller med ting. Men alle disse hytte/skiturene /fjelltur og gleden av å male huse + måking av snø og gressklipping / barneprat kommer jeg ikke inn i   . Som forsøk på å fornorske meg selv begynte jeg med snowboard og ridning som barn...ikke at noen på kontoret driver med snowboard.....Den eneste samtalen jeg greier å følge er om økonomi/aksjer og generelt arbeidsoppgaver. Ganske begrenset hvor mye man kan snakke om det. Det funker til kaffepause men jeg blir helt alene på eventer/sommerfester/julebord etc. hadde noen kollegaer som var utenlandske før men ikke fra samme land. Disse jentene savner jeg så inderlig. Merkelig hvor godt vi kom overens. 

Anonymkode: 3df49...6ef

Det er heller ikke alle nordmenn som er så innmari interessert i hus, hytte og fjelltur da, så det kommer jo litt an på hvor man jobber. Hvis man jobber i et stort selskap som driver med noe klassisk som juss, finans, revisjon e.l. og der majoriteten er godt voksne og etablerte, så blir det jo mye sånt snakk, men det gjelder slett ikke alle steder. Der jeg jobber har vi og hatt folk fra både Norge, flere Europeiske land, India, USA, Pakistan, Australia osv. Men så er det typisk en bransje som er relativt internasjonal sammenlignet med andre bransjer, så det kan ha noe å si. 

Anonymkode: 6f037...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Mulig det kan ha noe å si at du ikke er etnisk norsk, men jeg som nordmann(kvinne) har opplevd det samme som deg mange ganger. 
 

Nordmenn er generelt litt vanskelige å komme inn på, ofte hvertfall. Nå som jeg har mann og barn så går praten mye lettere enn før.

Anonymkode: 9bf4e...442

Virker som å måtte ha litt A-4 liv for å passe inn i arbeidslivet innen konservative yrker.  Kanskje det løser seg når jeg blir familieorientert.  Jeg opplever ikke problemet når det er jevnaldrede nordmenn, men de er det ingen av her. De er i snitt 10-20 år eldre enn meg. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er heller ikke alle nordmenn som er så innmari interessert i hus, hytte og fjelltur da, så det kommer jo litt an på hvor man jobber. Hvis man jobber i et stort selskap som driver med noe klassisk som juss, finans, revisjon e.l. og der majoriteten er godt voksne og etablerte, så blir det jo mye sånt snakk, men det gjelder slett ikke alle steder. Der jeg jobber har vi og hatt folk fra både Norge, flere Europeiske land, India, USA, Pakistan, Australia osv. Men så er det typisk en bransje som er relativt internasjonal sammenlignet med andre bransjer, så det kan ha noe å si. 

Anonymkode: 6f037...3dd

Jobber i ovennevnte konservative yrker ja. Hvit mann/kvinne pusher 50 hele gjengen. 

Anonymkode: 3df49...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jobber i ovennevnte konservative yrker ja. Hvit mann/kvinne pusher 50 hele gjengen. 

Anonymkode: 3df49...6ef

Tenkte nesten det, siden du nevnte at du snakker aksjer i lunsjen (da jobber man høyst sannsynlig innen finans/økonomi/revisjon etc.)  . Men da er det jo heller ikke så rart, det handler nok mer om livssituasjon og alder. Også mange nordmenn som ikke er etablerte i samme grad kan føle seg fremmed i finans/økonomi/juss miljøer. 

En annen ting er at Norge egentlig ikke er så internasjonalt som mange liker å fremstille seg som. Vel finnes det noen miljøer og yrker som er det, men det er mange som snakker høyt om internasjonalisering uten at det egentlig reflekterer virkeligheten. Konservative yrker er som du sier typisk besatt av norske 50+ åringer som satt på spissen har enebolig, Tesla i oppkjørselen og hytte på fjellet. Da blir samtalene også i samme gate. 

Anonymkode: 6f037...3dd