Gravid og usikker

[AnonymBruker]

Jeg har blitt uplanlagt gravid, og er i et helt ferskt forhold. Jeg ønsker meg barnet, i tillegg er alderen min såpass høy, at jeg tenker jeg kanskje ikke har så mange muligheter. Dessverre er han er helt knust og trygler meg om å ta abort. Jeg forstår han jo godt, for det er veldig tidlig. Jeg er sisteårdstudent og økonomien er ikke på plass. Jeg vet hvilke rettigheter jeg har, dersom jeg har noen? Redd for å bli alene med omsorgen osv. Samtidig tror jeg ikke jeg greier å ta det bort. Noen som har vært i samme situasjon eller har noen råd å komme med?

Anonymkode: 864d8...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har blitt uplanlagt gravid, og er i et helt ferskt forhold. Jeg ønsker meg barnet, i tillegg er alderen min såpass høy, at jeg tenker jeg kanskje ikke har så mange muligheter. Dessverre er han er helt knust og trygler meg om å ta abort. Jeg forstår han jo godt, for det er veldig tidlig. Jeg er sisteårdstudent og økonomien er ikke på plass. Jeg vet hvilke rettigheter jeg har, dersom jeg har noen? Redd for å bli alene med omsorgen osv. Samtidig tror jeg ikke jeg greier å ta det bort. Noen som har vært i samme situasjon eller har noen råd å komme med?

Anonymkode: 864d8...e49

Jeg var i en lignende situasjon i fjor. Ble uventet gravid med kjæresten min, ca. to måneder inn i forholdet. Jeg var som deg usikker, men lente meg mot å beholde. Jeg var 38, har to barn fra tidligere. Han var veldig for at jeg tok abort. Jeg valgte å abortere. Har angret ekstremt siden da, og prøver nå desperat å bli gravid igjen. Går ikke en dag uten at jeg tenker med tristhet på hva som kunne vært.

Du er sjefen i ditt liv, men pass på at det du velger er noe du kan leve med godt med resten av ditt liv.

 

Anonymkode: 17c42...aa3

[AnonymBruker]

Om du velger å beholde, må du forberede deg på å bli alenemor. 

Anonymkode: 2f638...7c9

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg for 6 år siden. Ble uplanlagt gravid med noen jeg akkurat hadde begynt å treffe. Jeg hadde ikke økonomien på stell, barnefar truet med å stikke om jeg beholdt barnet. Jeg ønsket meg barn veldig veldig mye, men på grunn av min situasjon valgte jeg abort. Jeg kunne ikke gi mitt barn alt og jeg kunne ikke en gang garantere barnet mitt en pappa. Det føltes alt for utrygt og jeg hadde alltid sett for meg at min første graviditet skulle være planlagt og at jeg skulle være lykkelig og at alle parter skulle være like glade over nyheten. Jeg avsluttet alt med barnefaren og 6 mnd senere traff jeg min nåværende samboer. Vi venter nå vårt første barn sammen i år og jeg liker å tenke sånn her: Barnet som ikke ble til for 5 år siden, får komme nå. Jeg ble gravid samme måned og har termin samtidig som jeg hadde forrige gang. Eneste forskjellen er at vi har en kjempe bra økonomi, skal bygge hus og har begge trygge utdannelser og jobber. Og viktigst av alt, vi begge ønsker dette barnet og gleder oss til å bli foreldre!

Jeg angret ofte på at jeg tok aborten, men samtidig ikke. Jeg hadde ikke hatt det så fint som jeg har det nå, om jeg hadde valgt å beholde. Jeg hadde nok fått en mye tøffere start som mamma og kanskje fremdeles hatt dårlig økonomi. 

Mitt tips er for deg å sette dine egne følelser til siden og tenke på barnets framtid. Om du mener at du har det som trengs for at barnet skal kunne få det som trengs, så er det bare flott!

Jeg tok et tøft valg, men tror jeg tok det riktige valget for mitt barn selv om jeg ønsket meg det barnet så utrolig mye! 

Anonymkode: 99a4b...28a

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid på første runde med en mann jeg akkurat hadde møtt. Hadde ikke barn fra før og det hadde ikke han heller.

Jeg valgte å beholde.

Jeg blir 40 i år, og var veldig bevisst på at dette kunne være eneste sjansen. Har ikke vært ulykkelig uten barn, men når man plutselig står i en sånn situasjon, så blir det jo mange tanker om hvor forskjellig livet kan bli ut over det man har sett for seg uten barn ... plutselig hadde jeg valgte om å skape en egen familie..  mening utover jobb og sosialisering.. i det hele tatt...

Barnet kommer om et par uker. Jeg er veldig glad for at jeg får barnet. Har flyttet sammen med pappaen og vi har det fint. Var selvsagt en sjanse å ta, vi hadde bare kjent hverandre noen dager da vi sto i den situasjonen. Men... vi tok den sjansen, heldigvis. Vi var veldig forelsket og det kjentes riktig for begge at det skulle bli oss. Det har gått fort med alt, men i vår alder er omgivelsene ganske avslappet til det. 

Forskjellen mellom din og min situasjon er at min guy tok ansvar fra første stund og aldri ba meg ta abort. Tvert imot har han vært positiv hele veien, og det betyr selvsagt så mye, for jeg vet han blir en enestående pappa. 

 

Lykke til!

Anonymkode: 7cb6b...67f

[AnonymBruker]

IKKE ta abort fordi en MANN sier du skal gjøre det. Det er DIN rettighet å eventuelt fjerne et barn. Ikke din PLIKT. 

Anonymkode: a7927...a42

[AnonymBruker]

Hvis du er sisteårsstudent så er du vel ferdig om bare et par mnd? Kan nok bli vanskelig å få jobb, men ikke umulig. Hvor gammel er du egentlig? 35+? 

Anonymkode: d27c8...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg var i samme situasjon som deg for 6 år siden. Ble uplanlagt gravid med noen jeg akkurat hadde begynt å treffe. Jeg hadde ikke økonomien på stell, barnefar truet med å stikke om jeg beholdt barnet. Jeg ønsket meg barn veldig veldig mye, men på grunn av min situasjon valgte jeg abort. Jeg kunne ikke gi mitt barn alt og jeg kunne ikke en gang garantere barnet mitt en pappa. Det føltes alt for utrygt og jeg hadde alltid sett for meg at min første graviditet skulle være planlagt og at jeg skulle være lykkelig og at alle parter skulle være like glade over nyheten. Jeg avsluttet alt med barnefaren og 6 mnd senere traff jeg min nåværende samboer. Vi venter nå vårt første barn sammen i år og jeg liker å tenke sånn her: Barnet som ikke ble til for 5 år siden, får komme nå. Jeg ble gravid samme måned og har termin samtidig som jeg hadde forrige gang. Eneste forskjellen er at vi har en kjempe bra økonomi, skal bygge hus og har begge trygge utdannelser og jobber. Og viktigst av alt, vi begge ønsker dette barnet og gleder oss til å bli foreldre!

Herregud!!! Som tatt ut av mitt liv 😳😳 96%er helt likt 😅

 

jeg hadde det litt tøft da etter aborten, men den dag i dag vet jeg at det var 100% rett avgjørelse.

Anonymkode: 354f4...00d