AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #1 Skrevet 30. mars 2021 Jeg har en bror. Han bor langt unna, og vi har ingen kontakt utenom kanskje en sms i året OG jeg har pleid å sende en melding når barna hans har bursdag og selvsagt gi barna hans en gave/sette inn penger på konto. Når mine barn har bursdag, sender han ikke melding eller kort. Han setter inn penger på kontoen til barnet, men som regel en ukes tid etter bursdagen. Nå har det gått to uker siden det ene barnet mitt hadde bursdag og verken barnet eller jeg har hørt noe/fått noe. Jeg tenker at vi kanskje likegodt bør kutte ut gavene. Mannen min synes dette er veldig trist og er veldig mot det, siden de er familie, vi kan gi gaver til barna hans selv om han glemmer/ikke prioriterer våre osv. Hva ville dere ha tenkt og gjort i denne situasjonen? Barna mine vet knapt nok hvem broren min er (hvis jeg bare sier navnet hans blir de veldig forvirret). Broren min har veldig god råd. Vi har aldri hatt et godt forhold. Anonymkode: 0a1de...c10
Jadzia Skrevet 30. mars 2021 #2 Skrevet 30. mars 2021 Det er innafor. Men du bør snakke med han om det. 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #3 Skrevet 30. mars 2021 «Elsk meg når jeg fortjener det minst. Det er da jeg trenger det mest» Mye kan skje fremover, og barna til broren din vokser også opp en dag. Anonymkode: fc83c...dd0
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #4 Skrevet 30. mars 2021 Jadzia skrev (Akkurat nå): Det er innafor. Men du bør snakke med han om det. Jeg tenkte at det kanskje bare ville skape mer konflikt? Han pleier å ringe mamma og «sladre» - selv om hun nå er 75 og han 42 🙄 Tenkte det ville være greit å bare droppe det, la det rasle ut i sanden uten noe mer drama. Tar han det opp, kan jeg jo ha «glemt» det. Anonymkode: 0a1de...c10
Gjest hortensiabusk Skrevet 30. mars 2021 #5 Skrevet 30. mars 2021 Har en bror som jeg heller ikke utveksler med, tenker det viktigste er at det er likt. Om vi er sammen tilfeldig rundt jul, f eks om de er hjemme på besøk , da blir det noe annet.
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #6 Skrevet 30. mars 2021 csa skrev (Akkurat nå): Har en bror som jeg heller ikke utveksler med, tenker det viktigste er at det er likt. Om vi er sammen tilfeldig rundt jul, f eks om de er hjemme på besøk , da blir det noe annet. Vi har aldri vært sammen i jula i voksen alder. Med likt mener du at vi gir til ham og han til oss? Anonymkode: 0a1de...c10
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #7 Skrevet 30. mars 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): «Elsk meg når jeg fortjener det minst. Det er da jeg trenger det mest» Mye kan skje fremover, og barna til broren din vokser også opp en dag. Anonymkode: fc83c...dd0 Ja. Men jeg blir lei meg for at han ikke bryr seg nok til å gi barna mine en hilsen eller en gave når de har bursdag, OG jeg er redd for at barna mine skal føle seg avvist. Anonymkode: 0a1de...c10
Gjest hortensiabusk Skrevet 30. mars 2021 #8 Skrevet 30. mars 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Vi har aldri vært sammen i jula i voksen alder. Med likt mener du at vi gir til ham og han til oss? Anonymkode: 0a1de...c10 Ja eller at ingen gir.
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #9 Skrevet 30. mars 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ja. Men jeg blir lei meg for at han ikke bryr seg nok til å gi barna mine en hilsen eller en gave når de har bursdag, OG jeg er redd for at barna mine skal føle seg avvist. Anonymkode: 0a1de...c10 Barna dine vil jo ikke føle seg avvist, når de vet så lite om onkelen sin, at de blir forvirret (som du sier) når du nevner navnet hans? Anonymkode: ed2d3...5a8 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #10 Skrevet 30. mars 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ja. Men jeg blir lei meg for at han ikke bryr seg nok til å gi barna mine en hilsen eller en gave når de har bursdag, OG jeg er redd for at barna mine skal føle seg avvist. Anonymkode: 0a1de...c10 Men barna dine, ts, kommer jo til å bli avvist talløse ganger i løpet av et helt normalt liv. Hvorfor er så mange foreldre i stigende grad redde for at barna deres skal lære seg å håndtere helt normale og udramatiske hendelser? Et barn på skolealder bør kunne håndtere avvisning. Det er du og pappaen som må lære barnet det. Bruk broren din for det han er verdt til oppdragelse, heller enn å frykte at de får kjenne på livets normale ting. Hvordan skal det gå dem som voksne om de må lære seg avvisning alene på en hybel som 19-åringer? Anonymkode: 11519...9f5 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #11 Skrevet 30. mars 2021 Har det likt med mannens bror. Har aldri vurdert å droppe gaver, men det er jo helt opp til dere. Det er ikke vilje eller økonomi det står på, broren er bare elendig til å huske datoer. Så mannen pleier å minne ham på det når barna har bursdag, og da tikker det inn gave på vipps til dem. De vet ikke at onkel ikke husker bursdagen av seg selv, og jeg tror egentlig ikke de hadde tatt det så tungt heller, for de har ikke noe nært forhold. (I utgangspunktet synes jeg det er litt kleint å minne om egne barns bursdager, men det er broren som har bedt mannen gjøre det, etter å ha kommet på det noen uker for sent flere ganger.) Anonymkode: 8da80...08a 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #12 Skrevet 30. mars 2021 Ta en telefon og bli enige. Og det kommer jo også an på hvor mange andre barnet har. Kjekt med gaver fra familien. Datoer har vi løst ved elektroniske kalendere. Vi er også enige om beløpsgrenser. Anonymkode: 7361c...c14
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #13 Skrevet 30. mars 2021 Hvorfor skal de ungene ha gaver fra dere i form av penger, særlig hvis han har god råd? Virker litt meningsløst spør du meg. Drit i gavene - oppmerksomheten er viktigere! Anonymkode: ab9e5...400
Hengebuksvinet Skrevet 30. mars 2021 #14 Skrevet 30. mars 2021 Jeg hadde fortsatt å gi gaver til hans. Vi gir likt til alle tante/onkel barn, selv om vi har mer kontakt med enkelte av dem. Broren til mannen har vi lite kontakt med, men kjekt å se at barna ser på oss som litt tilstedeværende voksenpersoner likevel. Og tar kontakt på egen hånd.
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #15 Skrevet 30. mars 2021 Kommer vel helt an på om dere gir gaver for å få noe tilbake selv, eller gir gaver fordi det har en egenverdi. Anonymkode: 0dd90...a5d
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #16 Skrevet 30. mars 2021 AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Barna dine vil jo ikke føle seg avvist, når de vet så lite om onkelen sin, at de blir forvirret (som du sier) når du nevner navnet hans? Anonymkode: ed2d3...5a8 Nei, det stemmer nok. Jeg tror ikke de bryr seg. Sannheten er vel heller at det er JEG som føler meg avvist, og så projiserer jeg det over på dem. AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Men barna dine, ts, kommer jo til å bli avvist talløse ganger i løpet av et helt normalt liv. Hvorfor er så mange foreldre i stigende grad redde for at barna deres skal lære seg å håndtere helt normale og udramatiske hendelser? Et barn på skolealder bør kunne håndtere avvisning. Det er du og pappaen som må lære barnet det. Bruk broren din for det han er verdt til oppdragelse, heller enn å frykte at de får kjenne på livets normale ting. Hvordan skal det gå dem som voksne om de må lære seg avvisning alene på en hybel som 19-åringer? Anonymkode: 11519...9f5 Jeg forstår ikke helt hvor du vil, for å være ærlig. Jeg forstår heller ikke generaliseringen. AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Kommer vel helt an på om dere gir gaver for å få noe tilbake selv, eller gir gaver fordi det har en egenverdi. Anonymkode: 0dd90...a5d Tja. Vi ga vel gaver for å forsøke å opprettholde båndet mellom oss, på en måte, men det fungerer jo ikke så bra. Anonymkode: 0a1de...c10
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #17 Skrevet 30. mars 2021 SS skrev (24 minutter siden): Jeg hadde fortsatt å gi gaver til hans. Vi gir likt til alle tante/onkel barn, selv om vi har mer kontakt med enkelte av dem. Broren til mannen har vi lite kontakt med, men kjekt å se at barna ser på oss som litt tilstedeværende voksenpersoner likevel. Og tar kontakt på egen hånd. Ja - men vi har altså ingen kontakt med barna hans. Vi sees kanskje annethvert år, og de bor veldig langt unna. Sjansen for at vi noen gang kommer til å bli kjent og ha kontakt er svært liten. Anonymkode: 0a1de...c10
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #18 Skrevet 30. mars 2021 Ikke så lett å føle seg avvist av en man knapt kjenner, tenker da på barna dine TS. Jeg har en tilsvarende bror, ser han nesten aldri, ingen gaver, barna etterspør han ikke. Jeg hadde bare fadet det ut. Synd for barna, men sånn er det noen ganger. Tipper du er en passe fjern tante for barna hans som de knapt vet navnet på. Anonymkode: b2991...0d1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2021 #19 Skrevet 30. mars 2021 Det er knapt noe som er verre med slik "lunken" familie. Jeg vil tro det er bedre for de som ikke har noen kontakt med noen av sine familiemedlemmer, siden da slipper de å være usikre på hvor de har dem hen. Føler med deg. Har du gjort noe selv for å bedre kontakten mellom deg og din bror? Du må selv ta initiativ for å bedre en relasjon du selv er i. Anonymkode: 60408...0e5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå