Hva kan man forvente å finne når man ser etter kjærligheten... er man for kravstor?

[AnonymBruker]

Hei dere!

Jeg er over 30 åra, og på utkikk etter en partner der målet er å leve lykkelig i alle våre dager 😋

Jeg har vært i et 9 år langt forhold, men ble slutt grunnet økonomisk utroskap fra hans side. Vi hadde det bra til tider, men det var mye som ikke stemte. Det var ungdomskjæresten som ble for lenge. 

Har tatt det med ro etter dette siden jeg tok bruddet veldig hardt, men fant en veldig fin fyr på jobben som både var smart, snill og dønn ærlig/redelig. Ble ikke noe videre med han da vi var noe forskjellig (han er ingen følelsesperson, litt sånn som "faren min døde, men ikke noe problem... Jeg elsker deg, men du gjør det slutt - ikke noe problem") Og dette er helt i orden - kunne ønske jeg var sånn sjøl!  I tillegg ønsket han ikke noe giftemål eller familie, og dette kjente jeg også var litt vanskelig. Må legge til at jeg ikke er sikker på at jeg ønsker dette selv.

Men - hvem kan jeg egentlig vente meg å finne? Var på en date i går med en som virker som en veldig hyggelig fyr. Men, veldig stille... ikke så veldig morsom.. men god jobb, gode verdier (virker det som), og helt sikkert en snill mann. 

Jeg trodde faktisk at når jeg skulle møte noen så skulle det bli sånn at "Ja, der er han! Dette er mannen i mitt liv, all usikkerhet er borte" når man møtte den rette.... men skjønner at dette kanskje ikke er realiteten. 

Har jeg for høye forhåpninger? Var det dumt å la han med "litt mindre følelser enn meg" gå? Og skal jeg fortsette å date han som virker hyggelig...?

Mitt mål er å få en god partner   - men hva er det?

Anonymkode: a503a...9d3

[AnonymBruker]

Tror du stiller det samme spørsmålet som de fleste andre stiller når de er på leter'n. Plutselig klaffer det bare! Men greit å reflektere over sin egen forventning, det tror jeg er bra! 

Selv gikk jeg bare etter feil typer, de som jeg ble "head-over-heals"-forelsket i. Så tenkte jeg.." bør jeg ikke endre litt på den siden jeg bare kommer i dårlige forhold?" 

Så j g prøvde å finne han jeg kunne leve med, han som var snill. Og jeg fant han! Nå har vi vært gift i 4 år, sammen i 6. Nei det er ikke rosenrødt her heller, han var ikke helt som jeg trodde, men jeg er fornøyd. Ble aldri forelsket, men elsker allikevel. Det er vel opp til en selv hva en vil ha og trives med.. Lykke til! 

Anonymkode: fc617...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg trodde faktisk at når jeg skulle møte noen så skulle det bli sånn at "Ja, der er han! Dette er mannen i mitt liv, all usikkerhet er borte" når man møtte den rette.... men skjønner at dette kanskje ikke er realiteten. 

Har jeg for høye forhåpninger?

Neida, det er sånn det funker  

Men det kan ta tid.

Så dette er litt avhengig av om du ønsker barn, og må finne en fort, eller om du ikke ønsker det, og kan ta deg tid til kvalitet. 

Anonymkode: d7f91...9e3

[AnonymBruker]

Jeg gikk for feil type menn. De som var utilgjengelige, artige, stort ego, begjærte meg. Var mye ulykkelig fordi de møtte meg da deg passet dem.

Har nå fått en snill og god kjæreste. Vi møttes på tinder. Det sa ikke pang, og han er en jeg tidligere ikke hadde gitt flere dater. Men kjærligheten vokste frem gradvis. Vi holder nå på bli samboere og skal etterhvert ha barn.

Jeg er ganske sikker på at det også er flere andre jeg kunne blitt kjæreste med, men da hadde de hatt andre kvaliteter enn kjæresten min. Men det er et valg man tar når man møter kjæresten sin og kjenner på at det er en snill og trygg mann man har et fint liv med  så gi folk flere sjanser, jeg er ihvertfall glad jeg gjorde det! 

Anonymkode: be5cd...c4c

[Eilis]

Jeg endte opp med en god venn jeg tidligere ikke hadde følelser for. Følelsene kom sakte men sikkert. I dag er jeg sykt glad for at jeg ga det en sjanse, selv om instinktene mine den gangen var i opprør. Han er mannen i mitt liv, min beste venn og jeg elsker han svært mye. Vi er på tredje året så enda ferskt, men lengste forholdet jeg har klart å være i. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er viktig med tålmodighet i prosessen rundt det å lete etter den livslange kjærligheten. 

Og man bør gjøre det på andre måter enn via Tinder. 

De beste menn finner du ikke på Tinder. Tinder er ikke noe for dem, og dem har enten aldri prøvd det eller slettet seg. 

Anonymkode: 7b726...38c

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Får nesten bare ta inn over seg folkene en møter. 

Anonymkode: 6cd6a...ea7

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at man innser det er mannen med stor m på første, andre eller tredje date

Jeg hadde en god følelse fra starten når jeg datet mannen min. Ingen røde flagg. Det var nok først etter ca et halvår at jeg virkelig begynte å stole på han, og innså at dette er mannen jeg vil gifte meg med. Det tar tid  

Anonymkode: 8cbdd...e31

[AnonymBruker]

Ha litt tålmodighet. 

Du har møtt to personer etter bruddet. TO personer.

Det er jo på ingen måte uvanlig å møte snille og hyggelige folk man ikke vil gifte seg med Det er ikke sånn på Tinder at alle bare går på en date og så er det sånn JA dette er mannen i mitt liv. Det er unntaket, jævlig langt fra regelen.

Anonymkode: e6211...614

[Lothlorien-]

Du vil nok vite det når du en dag møter den du liker bedre enn noen du har likt før.

Jeg var litt som deg; hadde hatt et elendig forhold, og fikk to barn, og senere innledet jeg noen korte forhold til menn som på ulike vis var utilgjengelige og jeg følte meg alltid tom og ensom, ulykkelig. Var 38 og tenkte at det beste jeg kunne håpe på var å møte en mann å ha sex med iblant.

Men, en dag i november 2019 ble jeg kontaktet av en mann som hadde en felles hobby/interesse. Vi avtalte å møtes etter noen dager, og da tenkte jeg overhodet ikke på kjærlighet eller date, men på den spennende hobbyen vi hadde. 

Da vi møttes tenkte jeg umiddelbart at han var kjekk, og han var superenkel å snakke med. Alt føltes positivt og lett, naturlig. Vi avtalte å møtes igjen, denne gangen hjemme hos han, fremdeles ingen date. Vi holdt på med hobbyen vi delte. Og denne andre gangen, skjedde det noe inni meg. Jeg følte at denne mannen var ikke bare kjekk, men deilig, jeg fikk lyst på han. Sa ikke noe om det der og da, men følte at det var noe i luften på en måte.

Etter dette møtet, sendte vi en del meldinger frem og tilbake hvor vi skrev om hobbyen stort sett, og hva vi kunne gjøre neste gang. Og da, etterhvert, en sen kveld skrev jeg at jeg hadde tenkt masse på han, til og med fantasert. Han responderte positivt og sa han også hadde fantasert om meg, men holdt det for seg selv fordi han ikke ville gjøre meg ukomfortabel og han trodde uansett ikke han kunne få meg.

Tredje gangen vi møttes var starten på forholdet vårt egentlig. Har aldri opplevd en sånn intens forelskelse, altoppslukende begjær og å elske en mann så fullt og helt som han. Jeg ante den andre gangen at der var noe annerledes med denne mannen, og tredje gangen vi møttes var det ikke lenger noen tvil: han er den store kjærligheten i mitt liv. Heldigvis var det gjensidig, og vi er fremdeles sammen. Planlegger å flytte sammen.❤️

Poenget med min erfaring, er at det kan skje når du minst venter det. Jeg hadde egentlig gitt opp, trodde ikke jeg kunne passe sammen med noen på den måten. Håper du er like heldig. 😊

[AnonymBruker]

Lothlorien- skrev (4 timer siden):

Du vil nok vite det når du en dag møter den du liker bedre enn noen du har likt før.

Jeg var litt som deg; hadde hatt et elendig forhold, og fikk to barn, og senere innledet jeg noen korte forhold til menn som på ulike vis var utilgjengelige og jeg følte meg alltid tom og ensom, ulykkelig. Var 38 og tenkte at det beste jeg kunne håpe på var å møte en mann å ha sex med iblant.

Men, en dag i november 2019 ble jeg kontaktet av en mann som hadde en felles hobby/interesse. Vi avtalte å møtes etter noen dager, og da tenkte jeg overhodet ikke på kjærlighet eller date, men på den spennende hobbyen vi hadde. 

Da vi møttes tenkte jeg umiddelbart at han var kjekk, og han var superenkel å snakke med. Alt føltes positivt og lett, naturlig. Vi avtalte å møtes igjen, denne gangen hjemme hos han, fremdeles ingen date. Vi holdt på med hobbyen vi delte. Og denne andre gangen, skjedde det noe inni meg. Jeg følte at denne mannen var ikke bare kjekk, men deilig, jeg fikk lyst på han. Sa ikke noe om det der og da, men følte at det var noe i luften på en måte.

Etter dette møtet, sendte vi en del meldinger frem og tilbake hvor vi skrev om hobbyen stort sett, og hva vi kunne gjøre neste gang. Og da, etterhvert, en sen kveld skrev jeg at jeg hadde tenkt masse på han, til og med fantasert. Han responderte positivt og sa han også hadde fantasert om meg, men holdt det for seg selv fordi han ikke ville gjøre meg ukomfortabel og han trodde uansett ikke han kunne få meg.

Tredje gangen vi møttes var starten på forholdet vårt egentlig. Har aldri opplevd en sånn intens forelskelse, altoppslukende begjær og å elske en mann så fullt og helt som han. Jeg ante den andre gangen at der var noe annerledes med denne mannen, og tredje gangen vi møttes var det ikke lenger noen tvil: han er den store kjærligheten i mitt liv. Heldigvis var det gjensidig, og vi er fremdeles sammen. Planlegger å flytte sammen.❤️

Poenget med min erfaring, er at det kan skje når du minst venter det. Jeg hadde egentlig gitt opp, trodde ikke jeg kunne passe sammen med noen på den måten. Håper du er like heldig. 😊

Søteste historien ever 😍

Anonymkode: e3a3a...1ac