Vært sammen i tre år, fremdeles separate liv

[Trolltunga]

Vi bor ikke sammen, har ikke truffet barna hans (han har truffet mitt barn et par ganger), og han bruker nå korona som en utsettelsesgrunn, som jeg for så vidt forstår. Vi er begge veldig nøye på smittevern. 
 

Vi hadde sex for første gang for bare noen uker siden, og da hadde jeg ventet i tre år for at han skulle tørre. 
 

Vi vil tilsynelatende det samme, leve sammen, men alt tar så sykt lang tid, og han synes alt som har med oss å gjøre er vanskelig å snakke om, så jeg, som vanligvis vil snakke ut om ting, tør ikke, fordi han blir så avvisende og ukomfortabel. 
 

Jeg er redd for å pushe, men jeg begynner å miste litt tålmodighet. I kveld foreslo jeg parterapi pga min depresjon og fordi han synes det er vanskelig å snakke om følelser og om oss, men da svarte han at han ikke vil det fordi han vil vente til livet ikke er levd under en pandemi. Det er jo nå vi sliter og virkelig merker det. Vi er begge selvstendig næringsdrivende, så begge har mistet mye jobb, og det tærer på oss begge. 
 

 

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i tre år, men hadde sex først denne mnd fordi han ikke torde før? Hva er greia? 

Anonymkode: 427b8...786

[AnonymBruker]

Er du sikker at du er nummer 1 i livet hans? At han ikke har deg som ei ekstra mens han egentlig har ei fast dame allerede?

Tre år høres mye ut så dette er jo bare tull fra hans side. At du gidder vente på en slik idiot. 

Anonymkode: a2a68...599

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er du sikker at du er nummer 1 i livet hans? At han ikke har deg som ei ekstra mens han egentlig har ei fast dame allerede?

Tre år høres mye ut så dette er jo bare tull fra hans side. At du gidder vente på en slik idiot. 

Anonymkode: a2a68...599

Akkurat det er jeg helt sikker på. Har ingen grunn til ikke å stole på ham angående troskapheten hans, men jeg er lei av at ting tar så lang tid. Jeg elsker den fyren, men jeg er lei av å vente på at ting skal gå fremover. 

[AnonymBruker]

Dersom dere først nå har begynt å ha et fysisk forhold så ble dere jo knapt sammen før nå. Før dette var dere vel egentlig bare venner ? 

Anonymkode: 3cb58...9b1

[AnonymBruker]

Her hadde nok jeg personlig gitt opp for leeeeeenge siden.

Jeg tror korona er unnskyldning, ja.

Han har jo barn, så sex og samliv er jo ikke noe nytt for ham.

 

Anonymkode: 5484a...960

[Marai]

Joa, man kan bruke panddmien  som unnskylding osv, men skal jeg være helt ærlig  så hadde jeg begynt å lurer på om det skulle være en unnskyld  til alt mulig.  Det  har gått ann å besøke  hverandre  selv pga corona .   Jeg hadde pratet med han på en høflig  måte at du setter pris på alt,  men at det går for sagte,  og at du ønsker at ting kunne ha  gått litt fortere.  Eller  ville jeg ha vurdert forholdet

[AnonymBruker]

Gud bedre🙈 Hva enkelte kvinnfolk finner seg i. 

Anonymkode: 10ab8...ec0

[Gjest ti10]

Hvis dere har vært sammen i tre år, så har dere hatt to år sammen uten pandemi, det burde jo ha vært nok til å kjenne på hvordan ting er uten restriksjoner osv.

Har du møtt vennene hans? Søsknene eller foreldrene hans? Hva gjør dere i ferier/høytider når han ikke har barna? 

Beklager å måtte si det, men det høres ut som at du er god nok som tidsfordriv fram til at han finner noen han virkelig vil være sammen. Enkelte mannfolk er så konfliktsky at de bare seiler videre i "liksomforhold" fordi de ikke har mot til å avslutte. Og så kan det hende at jeg tar feil, og at han faktisk er glad i deg osv., men orker du i så fall virkelig et forhold med en som er så tafatt? At du må ta absolutt alt initiativ og presse deg inn i livet hans? 

 

[Trolltunga]

ti10 skrev (2 minutter siden):

Hvis dere har vært sammen i tre år, så har dere hatt to år sammen uten pandemi, det burde jo ha vært nok til å kjenne på hvordan ting er uten restriksjoner osv.

Har du møtt vennene hans? Søsknene eller foreldrene hans? Hva gjør dere i ferier/høytider når han ikke har barna? 

Beklager å måtte si det, men det høres ut som at du er god nok som tidsfordriv fram til at han finner noen han virkelig vil være sammen. Enkelte mannfolk er så konfliktsky at de bare seiler videre i "liksomforhold" fordi de ikke har mot til å avslutte. Og så kan det hende at jeg tar feil, og at han faktisk er glad i deg osv., men orker du i så fall virkelig et forhold med en som er så tafatt? At du må ta absolutt alt initiativ og presse deg inn i livet hans? 

 

Vennene hans har blitt mine venner, så det er ikke som om han skjuler meg. Barna og foreldrene hans vet om meg. Han er bare sinnsykt uerfaren og kommer fra et miserabelt ekteskap. De fikk to barn, og i følge ham er det de to gangene de hadde seg omtrent. 
 

jeg forsøkte å pushe de to årene før pandemien, men han klarer liksom vri seg unna. Han sier han vil vi skal bringe livene våre sammen, men jeg vet også at de ungene beskyttes for absolutt alt som måtte være et snev av ubehagelig eller nytt. 
vi får vært sammen annen hver uke når vi ikke har barna, mellom der er det så godt som ingenting. 
 

 

[AnonymBruker]

Hæ? 3 år, og dere har hatt sex første gang først for et par uker siden? 

Hvorfor i alle dager finner du deg i at han skal diktere hele forholdet? Hadde det nå vært 3 mnd var jo saken en annen, men 3 år er helt hinsides.

 

Anonymkode: c20db...e09