Det verste folk har spurt om eller kommentert

[AnonymBruker]

Til dere prøvere.. Hva er det verste andre har kommentert på eller spurt om, når det kommer til å bli gravid, få barn, få barn nr. 2 osv? 

Min verste opplevelse var da en fyr vi kjenner sånn halvveis og møtte på gata sa: "skal ikke dere få barn snart, da?" Da var jeg på vei fra ultralyd i uke 12 hvor jeg hadde fått påvist en missed abortion, og på vei inn i en butikk for å kjøpe bind for å gjennomføre en medisinsk abort hjemme samme dag. DET var dårlig timing av et håpløst spørsmål, det! 

Noen andre som har opplevelser med folk som bryr seg om ting de ikke har noe med? 

Anonymkode: 2351a...a8b

[Hjulvisp]

Har også opplevd mange spørsmål om når vi skal få barn, og mange beskjeder fra utålmodige folk rundt oss om at "nå må dere da få noen barn". Og det har aldri vært våre aller nærmeste, men litt perifere mennesker som virkelig ikke skal ta seg til rette på den måten. 

Samtidig som MA-en min i desember 2018 kommenterte ei venninne "du skal vel kanskje ha baby snart nå som du nester?" ettersom jeg strikket noe babytøy (til naboens baby). 

Jeg har også fått kommentaren "er du sikker på at du ikke er gravid da?" en gang jeg kommenterte noe jeg synes lukter ubehagelig. Jeg ble nok ganske krass tilbake (kanskje ettersom jeg hadde fått mensen samme dag) og svarte "det vet jeg absolutt at jeg ikke er. Og jeg har aldri likt denne lukten så da må jeg ha vært gravid i mange år". 

I starten av prøvingen tok jeg alle disse spørsmålene ganske lett, jeg var jo selv ved håp om at testen snart skulle bli positiv og at jeg kunne gå gravid. Men etterhvert som tiden gikk ble spørsmålene en pest og en plage og stakk dypere og dypere. Enda nå som jeg er gravid og ingen vet det, er spørsmålet ubehagelig. Jeg vil ikke svare at jeg er gravid, og dessuten kjenner jeg ekstra på uroen rundt spontanabort hver gang spørsmålet kommer. 

[AnonymBruker]

Det var jo ikke en ille kommentar, men dårlig timing uten at han kunne noe for det.

Synes ærlig talt det var verre å få den type spørsmål før det var aktuelt å prøve. Da ble det bare mas. Nå er det i hvertfall relevant.

Anonymkode: 626e4...738

[Hjulvisp]

Hos oss er det ingen som vet at vi prøver, så da oppleves det som mas rundt noe vi har null kontroll over. Det setter desverre i sving en del kjipe følelser av å ikke strekke til til forventningene alle rundt har til oss. Naturligvis vet ikke de andre hva vi går gjennom, men nettopp derfor mener jeg man skal være ytterst forsiktig med disse spørsmålene og dette maset. Når man har spurt og fått svar om at det er i planene, men fem til ti år frem i tid, så kan de droppe å spørre hver gang vi møtes. 

Men dette er slik jeg opplever det. Samboeren min har aldri tatt disse spørsmålene tungt, og er også den som får ansvar for å svare når vi er sammen. Så kan jeg heller distansere meg ved behov. 

[Snurrepurre]

Noen som ikke har det helt bra med seg selv over her. 
 

men ja - verste kommentaren jeg/vi har fått/som har skjedd meg, er ei svigerinne som stakk til meg to billige gravidtitetsstrips midt i en SA (har mistet 4 ganger, noe hun vet - og hun var høygravid selv). At mannen min ble spurt hvor lenge vi skal prøve før vi gir opp (av noen som selv var gravide.) Samme svigerinne lurte på om jeg kunne finne frem graviditetstøyet mitt så hun kunne låne det. 
 

veldig lite sensitivt. Men - nå er jeg gravid i uke 7, med tidlig ultralyd i morgen tidlig 💜. Håper dette bærer helt frem, da blir jo sånne kommentarer/handlinger glemt og bare noe man ler av i ettertid. 

[Gjest hortensiabusk]

Tror ikke det er til å unngå å få dumme spørsmål,folk vet jo ikke hva man opplever eller ikke opplever. Man burde passe seg ja.

[AnonymBruker]

Har en bekjent som ikke bare spør veldig tonedøve spørsmål, men følger dem opp også.

"Oi, skal du har barn, hva gjør du om den blir tilbakestående? Da ville JEG satt den ut i skogen for å dø altså, hahaha. Tilbakestående barn skal jeg IKKE ha nei!"

Han er snart 40, samboer og planlegger barn selv, så ikke sånn at han "er ung og ikke vet bedre" heller. 

Anonymkode: 1975e...aec

[AnonymBruker]

Man vet jo aldri hvordan folk reagerer eller overreagerer, og jeg tenker det er viktig å være romslig. De aller aller fleste mener ikke noe stygt med å spørre, de ønsker genuint å være hyggelige, eller bare starte en samtale. 

 

Jeg har blitt spurt om vi snart skal få en til mens jeg akkurat hadde spontanabortert, og jeg har fått kommentarer fra ei venninne i studietida om hvordan hun hadde heldigvis fått mensen -så livet hennes var ikke ødelagt, to dager etter jeg selv hadde oppdaga graviditeten. 

Men ingen av de er jo stygt ment. Heller ikke kommentarer på at det var nesten godt at jeg aborterte, fordi minstemann var så liten enda, er jo stygt ment. 

 

Jeg tenker at det er viktig å se hensikten i spørsmåla, og det er stort sett enten for å være hyggelig, eller bare for å starte en samtale. 

Folk vet ikke hva andre sliter med. Og det tenker jeg vi heller ikke skal holde dem ansvarlige for. 

Anonymkode: 7b175...de1

[AnonymBruker]

Snurrepurre skrev (15 minutter siden):

Noen som ikke har det helt bra med seg selv over her. 
 

men ja - verste kommentaren jeg/vi har fått/som har skjedd meg, er ei svigerinne som stakk til meg to billige gravidtitetsstrips midt i en SA (har mistet 4 ganger, noe hun vet - og hun var høygravid selv). At mannen min ble spurt hvor lenge vi skal prøve før vi gir opp (av noen som selv var gravide.) Samme svigerinne lurte på om jeg kunne finne frem graviditetstøyet mitt så hun kunne låne det. 
 

veldig lite sensitivt. Men - nå er jeg gravid i uke 7, med tidlig ultralyd i morgen tidlig 💜. Håper dette bærer helt frem, da blir jo sånne kommentarer/handlinger glemt og bare noe man ler av i ettertid. 

Ouch, den var litt ufølsom!

Masse lykke til i morra!!❤

Anonymkode: 2351a...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en bekjent som ikke bare spør veldig tonedøve spørsmål, men følger dem opp også.

"Oi, skal du har barn, hva gjør du om den blir tilbakestående? Da ville JEG satt den ut i skogen for å dø altså, hahaha. Tilbakestående barn skal jeg IKKE ha nei!"

Han er snart 40, samboer og planlegger barn selv, så ikke sånn at han "er ung og ikke vet bedre" heller. 

Anonymkode: 1975e...aec

Nei nei nei😂 folk ass

Anonymkode: 2351a...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man vet jo aldri hvordan folk reagerer eller overreagerer, og jeg tenker det er viktig å være romslig. De aller aller fleste mener ikke noe stygt med å spørre, de ønsker genuint å være hyggelige, eller bare starte en samtale. 

 

Jeg har blitt spurt om vi snart skal få en til mens jeg akkurat hadde spontanabortert, og jeg har fått kommentarer fra ei venninne i studietida om hvordan hun hadde heldigvis fått mensen -så livet hennes var ikke ødelagt, to dager etter jeg selv hadde oppdaga graviditeten. 

Men ingen av de er jo stygt ment. Heller ikke kommentarer på at det var nesten godt at jeg aborterte, fordi minstemann var så liten enda, er jo stygt ment. 

 

Jeg tenker at det er viktig å se hensikten i spørsmåla, og det er stort sett enten for å være hyggelig, eller bare for å starte en samtale. 

Folk vet ikke hva andre sliter med. Og det tenker jeg vi heller ikke skal holde dem ansvarlige for. 

Anonymkode: 7b175...de1

Det er sant, de fleste mener det bare godt og det er viktig å huske på. Men det er også viktig for folk flest å være litt bevisst på hva man spør om - og hvis de visste hvor vanlig spontanabort eller ufrivillig barnløshet var, ville de kanskje ikke spurt sånn. 

Det var en gang en kollega som spurte meg om ikke jeg også burde få barn snart, nå som så mange av venninnene mine var gravide. Da fortalte jeg rett og slett om MA'en jeg nettopp hadde gjennomgått. Han fikk litt sjokk og dårlig samvittighet, tror jeg😅

Ts

Anonymkode: 2351a...a8b

[Neutral90]

Jeg har blitt spurt hvor lenge vi skal hold epå. Hvorfor vi ikke adopterer. At de kjenner X og Y som har fosterbarn, kan ikke vi gjøre det samme? 

Alle helt fine og sikkert omtenksomme spørsmål, men det oppleves som sterkt invaderende når man har vært prøver lenge eller det blir spurt midt oppi aborter. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd så mange kommentarer jeg syns har vært ille i seg selv, men noen ganger har det vært ordentlig dårlig timing. F.eks. at vi ikke må glemme at den biologiske klokka tikker et par dager etter at det ble klart at prøverørsforsøk nr. to også var negativt. Det var fra ei som ikke visste om at vi prøvde eller strevde med det, så det var greit sånn sett. Men det var i en tone jeg opplevde som litt belærende. Jeg tror jeg hadde blitt småirritert hvis vi ikke prøvde eller hadde bestemt oss for å ikke få barn også, vi vet jo godt at fruktbar alder ikke varer hele livet. 

En annen som traff dårlig, var en som snakket om at "kunstig befruktning" er unaturlig, og hvis man ikke får barn av seg selv, bør man la det være, at det ofte er noe galt med barn som blir til på den måten osv. Det var rett før vi startet med IVF selv. Han kan jo gjerne få mene det, og jeg kunne normalt sett gjerne argumentert imot, men der og da ble jeg bare satt ut og lei meg. 

Anonymkode: 477df...6e3

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ikke opplevd noe som har vært direkte frekt, men jeg har tatt det «ille opp» på grunn av at det er et sårt tema for meg. Jeg har (heldigvis) et barn, og han kommer til å forbli enebarn. Jeg har fått kommentarer på at «dere må jo gi han søsken» og «ikke la han bli et bortskjemt enebarn» eller «ga dere opp etter bare en?» og «Babytiden blir ikke så stressende med neste, ikke la deg skremme av det». Og de vet ikke at jeg faktisk ikke kan få flere barn, og det er ikke noe jeg har lyst til å dele med alle heller. Jeg hadde to SA og en MA, og før vi skulle prøve igjen bestilte jeg time hos en gynekolog. Ble oppdaget at jeg hadde kreft i livmorhalsen, og det var gått såpass langt at jeg måtte fjerne livmor og livmorhals. Jeg trengte ikke stråling og cellegift, så utenom mine nærmeste var det ingen som «så» at jeg var syk. 
Men jeg er nok litt nærtakende når det kommer til temaet graviditet, og jeg liker ikke å få kommentarer rundt det. Selv trår jeg alltid veldig forsiktig rundt det, for man vet aldri hvilken situasjon folk et i. 

Anonymkode: fa240...3ae

[Amatariel]

Off ja dette kan være veldig sensitivt. Jeg forsøker å tenke at folk som ikke er prøvere selv og kanskje aldri har vært det, ikke forstår hvordan det er der og da for oss som er det. Så det er virkelig ikke vondt ment at de spør, men sannsynligvis av ren nysgjerrighet. Flere år ut av min prøveboble så har jeg faktisk tatt meg selv å være nysgjerrig slik og kunne tenkt meg å spørre, men så husket jeg jo hvordan det var og lot selvfølgelig være.

Jeg har ikke så mange vonde og store historier. Men har fått noen kommentarer som har vært ubehagelige og i mine øyne helt unødvendige. Ene gangen var da jeg hadde hatt en abort i uke 14 i julen. Ikke alle kollegaene mine hadde fått med seg at jeg i det hele tatt var gravid, så da jeg kom tilbake etter juleferien så spurte hun ene på en lystig måte hvordan julen min hadde vært. Jeg som forsøkte å holde fasaden oppe knakk fullstendig sammen, nesten i armene hennes og fortalte alt. Forstår at hun ble veldig satt ut når hun ikke en gang visste at jeg var gravid, men alt jeg fikk var et klapp på skulderen og kommentaren om at jeg jo hadde to fine barn fra før av, så jeg kunne jo vurdere å bare fjerne livmoren nå så ville jeg slippe slike her ting. Det var så unødvendig å si syns jeg, og stakk nok ekstra fordi dette barnet virkelig var ønsket og vi hadde forsøkt i nesten ett år. Å fjerne livmoren kunne ikke føles mer fjernt for meg.

En annen gang var jeg på et landstreff innenfor mitt yrkesfelt og vi var inndelt i grupper. Jeg var på gruppe med ei som var gravid, og det ble snakket litt om baby og sånt. Jeg var prøver da, men har ikke noe i mot andre gravide. Men da vi skulle ha første lunch, havnet jeg ved siden av ei på gruppen som tydeligvis hadde fått med seg babysnakket, men ikke hvem det gjaldt. Så hun skravlet i vei om hvor spennende det var, babytiden osv. før hun til slutt kom med et spørsmål om når terminen er? Jeg ble jo litt satt ut, men klare å få frem på en hyggelig måte at hun nok tok feil av meg og henne (peke). Jeg tror nok hun hadde det verre enn meg, for det er jo ganske flaut å si. Jeg unnskylder henne med at vi hadde ganske likt ansikt og ingen kjente hverandre på dette tidspunktet, men inni meg ble jeg jo irritert da. Ikke så mye for at jeg var prøver, men hallo - så jeg så gravid ut liksom..!? Litt overvektig ja, men ikke gravid akkurat. Hun som faktisk var det var godt over 30 uker på vei. Jeje.

Den vondeste opplevelsen min var nok da vi så gjerne ønsket nr. 2. Og det barnet vi hadde var 5-6 år og hun hadde en periode der hun gråt og gråt og ropte/skrek mye over hvorfor ikke hun kunne få et lillesøsken. Hun ønsket seg det så sårt, og vi forsøkte jo alt vi kunne. Vanskelig å forklare en 5-6-åring dette... 

Ellers har det jo vært utallige spørsmål om vi ikke skal ha (flere) barn snart. Disse spørsmålene har kommet etter hvert barn over flere år. Og nå som vi har tre, så er det ofte kommentarer "men nå er dere vel ferdige" o.l. Jeg har alltid klart å vifte bort disse spørsmålene, le det bort e.l. Men inni har det jo vært et lite stikk.

 

[AnonymBruker]

Jeg gikk gravid for 13-14 år siden, jeg var i slutten av 20 årene, men tok opp fag på privat videregående.  Satt og snakket med ei i klassen min, og vi kom inn på at jeg hadde termin til sommeren. Hun spurte om barnefar, og jeg svarte som sant var, at det var ingen barnefar, vi var to damer, og barnet var lagd ved hjelp av donor. 
Hun så på meg, før hun sa "Men, er det ikke RART og EKKELT å ha en fremmed manns sæd INNI deg?" før jeg rakk og svare utbrøt hun "men glem det, det er jo ikke sånn at jeg kjenner alle jeg har ONS med, så okay!" 

Jeg har ledd godt av den i ettertid, men den gangen ble jeg bare stum, haha. 

 

Litt perifer familie spurte om vi visste kjønn.  Vi svarte at jada, det gjorde vi, det er en gutt. "vi bestilte jo det" sa kona mi, på spøk. 

"Oh, så PRAKTISK at dere kan bestille det i Danmark!" utbrøt den vi snakket med. Jeg tror jeg brukte 15 minutter på å forklare at det var en SPØK, nei man kan IKKE bestille kjønn ved inseminasjon, og nei det finnes IKKE gutte og jente sæd ferdig nedfryst. Hehe.

Anonymkode: 41435...cd2

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for hetsende innlegg, brukerangrep og svar til dette. Elaine Marley, mod.

Endret 30. mars 2021 av Elaine Marley

[Hjulvisp]

Elaine Marley skrev (3 timer siden):

Tråden er ryddet for hetsende innlegg, brukerangrep og svar til dette. Elaine Marley, mod.

Takk, på vegne av både ts og prøverforumet👏👏

[AnonymBruker]

Har ikke barn enda. Men var veldig sårende den perioden min samboer var usikker på om han egentlig ville ha barn i det hel tatt. Mange kom ofte med spørsmål om når vi skulle begynne å prøve, siden vi hadde vært sammen lenge osv. Og mange spurte også direkte "ja, dere vil vel ha barn?". 

Selv om vi ikke er gravid nå og ikke har planer helt med det første, så synes jeg det er like kjipt når noen maser. Ser for meg at det kan bli veldig slitsomt når vi starter prøvingen dersom vi sliter.

Anonymkode: a9e46...251

[AnonymBruker]

Synes ikke at kommentarer var ille underveis, for da tenkte jeg at vi ville lykkes, etterhvert. 

Men nå er vi ferdige, og det gikk ikke. Det å få spørsmål om vi har barn, hvor gamle barna er, og alt det der. Nesten ukentlig. Som om det er det som definerer oss som et etablert par... Det å aldri få fred, selv om vi har tatt vårt valg, og lever vårt liv slik det ble. 

Anonymkode: 3866e...e82