Mannen vil søke ny jobb og jeg klarer ikke være raus...er jeg egoistisk?

[AnonymBruker]

Hei,

jeg og mannen min er sammen på fjerde året. Vi har et godt forhold og venter barn sammen.
Vi har begge helt ok jobber, han har en jobb der han jobber mye kveld og en del helg. Noe som har vært ok for meg, jeg bekymrer meg litt mtp  barnet som kommer men vi er veldig opptatt av å være rause med hverandre så jeg har tenkt at det må vi bare få til.

Nå derimot sier mannen at han vil søke på en ny jobb. Denne jobben treffer hans interessefelt veldig og er en jobb i musikk og utelivsbransjen med lederansvar, dette er et sted med mye arrangement og full fart hele tiden . Det vil si at han må jobbe på utestedet kveld/natt og helg med fri på dagen i ukedagene. (når barnet er i barnehagen med andre ord)
Jeg kjenner at jeg ikke klarer å være raus her. Jeg har barn fra før og vet at den tiden det er mest krevende med små barn er nettopp kveld og morgen, og da skal han være borte/sove fordi han har jobbet hele natten. Ikke får vi reist sammen på hytta eller gjort noe sammen i helgene heller.  
Han hadde nok fått fri noen helger men han er av den typen som hele tiden føler at han burde vært på jobb så de helgene hadde det nok blitt veldig få av.

Jeg føler at en slik jobb kanskje passer mer for de som er "frie" og ikke har andre de trenger å ta så mye hensyn til.

Jeg har ikke sagt noe enda for jeg er usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg. Jeg er jo egentlig så i mot å legge begrensinger på den andre men her føler jeg faktisk at jeg like godt kunne vært alenemor og det er ikke dette livet jeg ønsker meg. Jeg er skuffet over at han ikke har tenkt over dette.
Hvordan hadde du tatt dette?

Hilsen meg. 
 

Anonymkode: 10b6d...3a1

[Milky]

Jeg hadde sagt nei med en gang. Om han har valgt å få barn så må han stille opp også. Alle skjønner at kveld og helg er den tiden man er mest med barnet, som du sier er det bhg på dagtid. Handler ikke om raushet, han må ta ansvar og bidra med oppdragelse av barn!

[AnonymBruker]

Høres ut som en umoden type, innlysende at dette ikke passer en familiefar. Såpass burde han skjønne selv.. 

Anonymkode: 7201f...278

[AnonymBruker]

Du burde faktisk snakke med han om dine bekymringer. Det er fullt lovlig å være bekymret for å måtte være "alenemor" som jo nesten vil være fakta. Sånne bekymringer må man kommunisere tydelig! Han har skapt et barn sammen med deg, og han har like mye ansvar. Skjønner hva du føler! 

Si fra. Snakk om det. Nå er vel ikke tiden for å realisere drømmene sine, akkurat når man skal få /har fått barn. Det er før, når man er fri, og det er etterhvert når barnet er stort nok. Det er jo litt egoistisk av han egentlig, men det er ikke sikkert han har tenkt så mye på det som du? 

 

Anonymkode: 5c4a6...d64

[AnonymBruker]

Hva svarer han når du spør om tid med barna? 

Jeg skjønner deg veldig godt. En skal være raus og prøve å tilrettelegge så godt en kan for den andre part. Men det går jo ikke i denne situasjonen. Han er faktisk egoistisk mtp barna hvis han tar den jobben. 

Jeg ville pratet med han. Prøvd å fått han til å forstå at hvis han tar den jobben mister han all tid sammen med stebarn og biobarn. Ville lagt vekten på barn og familie, at han har valgt å få familie selv. 

Anonymkode: e75ca...2a8

[AnonymBruker]

Hvem iallverden vil søke jobb i en såpass usikker og risikofyllt bransje i disse tider?? 

Anonymkode: 9c4f5...741

[Snart7]

Går jo ann å høre hvordan han tenker at hverdagen/ferier ol skal se ut for dere.  Så kan du legge fram det samme.  Så må en jo finne en løsning som kan fungerer for begge.

Det er greit en ikke ønsker å sette begrensninger for den andre, men her blir det begrensninger for deg hvis han tar jobben og begrensninger for han hvis han ikke har jobben. Så dere må se om dere klarer å kombinere begge deler på en måte, evt gi det noen tidbegrensnibger . Altså han tar jobben noen år, å så får en mer gunstig arbeidstid etter det så du kan få litt av det du ønsker. Når barna er små å i bhg har en jo mulighetene til å ta de ut litt på dagtid i hverdagen som kan gi mulighet for tid sammen for får og barn pluss at han kan ta endel av husarbeid handling ol som kan være deilig for deg på ettermiddag/kveld 

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

Jeg er pappa til to nå voksne barn og ser på meg selv som familiemann. 

Jeg syns at mannen din skal få jobbe med akkurat det han selv ønsker - men ikke akkurat nå. Nå han har valgt å bli pappa. Da kommer det mange kjekke ting som vil berike livet hans. I tillegg må han fylle papparollen som han selv har tatt på seg med å bli mer bundet til egen familie. Jobben som du beskriver åpenbart ikke et god valg for en småbarnsfamilie. 

Har dere snakket om hvorfor dere vil ha barn? Hvorfor vil han ha barn? Forstår ikke helt motivasjonen dersom han ikke vil være tilstede som pappa.

[AnonymBruker]

Du får si at det er greit, for dere trenger jo ikke barnehageplass. Han kan ta seg av barnet på dagtid. 

Anonymkode: 8b648...f9f

[AnonymBruker]

Kanskje du bør be ham sette opp et regnestykke på et papir?

Start med 24 timer. Så trekker man fra tiden man er på jobb, reisetid, når mannen din sover, osv osv i følge den nye jobben han har lyst på.

 Og så ser man hvor mye av tiden han kan være med småen, samt gjøre familieting, hente og levere barnehage, husarbeid osv osv. 

 

Anonymkode: 58702...857

[AnonymBruker]

Her har vi gjort avtale om at mannen er med på legging av barna, for det er ofte stressende for en alene. 

En og annen søndag er han hjemme for at jeg skal få sove ut. Slik kan han jobbe mye ellers. 

Anonymkode: 1681f...23f

[MollyJones]

Hva med å gjøre en klokkeklar avtale - om han skal få følge "drømmen" sin så må han prioritere dere når han kan - det vil si at han faktisk MÅ ta helger helt fri, han må stå opp sammen med dere om morgenen selv om han har jobbet sent, så får han heller legge seg noen timer igjen når dere har reist på jobb/barnehage før han gjør en time rydding og kanskje lager middagen klar så den kun trengs oppvarming før han går på jobb, og når han har kvelden fri så er må han prioritere å være med på legging (ikke egentid eller annet sosialt). Om han klarer å forplikte seg til det ville jeg gitt det en sjanse. 

[AnonymBruker]

Det er jo en super jobb for en person som ikke har forpliktelser som far. Mannen din har forpliktelser som far, og ikke bare økonomiske. Vi lever i 2021!! Selvsagt er det ikke greit!

Anonymkode: d1be1...5c4

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

jobb i musikk og utelivsbransjen med lederansvar, dette er et sted med mye arrangement og full fart hele tiden .

Det har vel ikke vært så mye fart det siste året vel? 

Merkelig at de ansetter nå, de fleste av dem er jo på randen av konkurs...

Men til spørsmålet: når man har små barn kan man ikke bare bytte jobb til en som betyr at man er borte fra hjemmet omtrent hele tiden barna er tilstede og man trengs hjemme. Da må isåfall dere begge være helt med på det. Det er ikke du og da er jo saken grei. 

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt her. Du blir jo nesten sittende som «alenemamma» hvor du må ta av deg alt i våken-tid. Forstår at å jobbe i bar og uteliv er kult, men det passer bedre å gjøre som ungkar eller i studietiden. 

Anonymkode: c61b7...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Her har vi gjort avtale om at mannen er med på legging av barna, for det er ofte stressende for en alene. 

En og annen søndag er han hjemme for at jeg skal få sove ut. Slik kan han jobbe mye ellers. 

Anonymkode: 1681f...23f

Er det alt han bidrar med? Har han ikke noe ønske om å tilbringe tid med barna sine?? 

Anonymkode: 9c4f5...741

[AnonymBruker]

Har en venninne som har en mann med slik jobb. Det sliter hardt på ekteskapet for å si det slik. Hver eneste ferie er han borte (festivaler, konserter, arrangement, planlegging), og kvelder/helger er de alene. Sjelden han har fri i «sesongene», fordi uplanlagte ting hele tiden skjer. 
Hadde sagt nei til dette frem til barna er «selvgående». 

Anonymkode: f68b6...e80

[Lønnesirup01]

Dette må være en helt grei diskusjon å ta. Du skal ikke være redd for det.

Noen jobber passer bedre for mennesker uten barn enn med. Eller for de med større barn og mindre forpliktelser hjemme. Det ser du ganske klart på demografien på en gitt arbeidsplass også. 

Vi kjenner ett vennepar der faren jobber med events og uteliv på tross av at de har to barn, og det er ganske tydelig at han melder seg frivillig til oppdrag fordi han vil vekk hjemmefra. Når han ikke har jobb, løper han ut på ski eller sykkel. Selv mannen min, som er hans beste venn, er ærlig på dette. Vet at det har foregått litt av hvert mens han har vært på events også.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det alt han bidrar med? Har han ikke noe ønske om å tilbringe tid med barna sine?? 

Anonymkode: 9c4f5...741

Nei, han har ingen interesse av så mye tid med barna. Alt barna driver med er kjedelig for han. Han kan til nød ha med barna på ting han driver med selv, men slik blir de lett lei av. Jeg ber han om å sitte å tegne med eldste i blant. Eller ha yngste mens jeg dusjer eller andre ting, men så fort jeg setter meg i sofaen så får jeg barna servert. 

Anonymkode: 1681f...23f

[AnonymBruker]

Det her er på ingen måte ok, og det er heller ikke et valg han bør kunne ta alene all den tiden all jobben med Familien AS faller på deg dersom han får denne jobben. 
Så her bør du lett kunne sette deg ned med han og si at joda, du forstår at han har lyst på den jobben, men at du ikke helt ser hva du skal med en fraværende far til deres barn, og at han har valget mellom denne jobben eller deg og deres felles barn. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, han har ingen interesse av så mye tid med barna. Alt barna driver med er kjedelig for han. Han kan til nød ha med barna på ting han driver med selv, men slik blir de lett lei av. Jeg ber han om å sitte å tegne med eldste i blant. Eller ha yngste mens jeg dusjer eller andre ting, men så fort jeg setter meg i sofaen så får jeg barna servert. 

Anonymkode: 1681f...23f

Herlighet, den guttungen her har du jo ikle bruk for! Flytt ut. Ferdig snakka. 

Anonymkode: 9d173...2a9