Hvor mye/lite er det vanlig at mannen bryr seg?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke bekymret, er overbevist om at samboer kommer til å bli en fantastisk far. Men jeg spør likevel. De fire-fem første månedene av graviditeten så føltes det normalt og som forventet at han kanskje ikke engasjerte seg like mye i barnet som kommer som det jeg gjorde. Det står jo i alle bøker og apper, og jordmor sier det, at det kan være vanskeligere for han å forstå, ta innover seg og sette seg inn i. Men nå (er i 7. mnd) som jeg har blitt stor og selv tenker på det absolutt hele tiden, synes jeg det er litt rart/vanskelig å forholde meg til at han tenker på, snakker om og bryr seg om andre ting nesten hele tiden. Var det opp til meg så hadde vi snakket om barnet nesten hele tiden 😛 Skulle ønske at han holdt mer på magen, at han syntes det var mer fascinerende å kjenne liv, at han var mer ivrig etter å kjøpe de tingene vi trenger, at han ikke snakket så mye om jobb og trening og kompiser og de andre tingene han bryr seg om! Altså, praktisk sett så er alt på stell. Han er med på de tingene han bør være med på, vi har skaffet de tingene vi må skaffe og vi har snakket gjennom de tingene man bør snakke gjennom. Han er ikke helt fraværende, på ingen måte. Men avstanden til der jeg er rent mentalt er fortsatt veldig stor! kulle i hvert fall ønske at vi kunne møtes et sted på midten. Så hva er deres erfaringer med dette?

Anonymkode: a9f99...940

[AnonymBruker]

Det høres egentlig ut som om du er litt for opphengt og han er normal. Man snakker ikke om 1 tema hele dagen selv om det er noe man gleder seg til. Tror de færreste fungerer på den måten at de blir så opphengt i 1 tema at de kan snakke om det i timesvis hver dag. 

Anonymkode: ca2a1...abb

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det høres egentlig ut som om du er litt for opphengt og han er normal. Man snakker ikke om 1 tema hele dagen selv om det er noe man gleder seg til. Tror de færreste fungerer på den måten at de blir så opphengt i 1 tema at de kan snakke om det i timesvis hver dag. 

Anonymkode: ca2a1...abb

Som sagt: Skulle ønske vi kunne møtes et sted på midten  Vet godt at jeg har blitt "litt vel høy" på graviditeten..

Anonymkode: a9f99...940

[Nuith]

Mannen min: 

- syntes det var koselig å høre om utviklingen til babyen (nå er den så lang og så tung, nå har den fått fingre/øyelokk/ører/whatever), men spurte aldri selv

- syntes det var koselig å kjenne spark, men tok aldri initiativ til å kjenne etter, og dersom han ikke kjente noe på et minutt eller to når jeg så "nå sparker det!" så gikk han lei og begynte med noe annet

- kjøpte en gammel barneseng og pusset den opp, men overlot ellers alle innkjøp og å ordne barnerom til meg

- kom ikke med navneforslag før jeg maste (han endte faktisk opp med å foreslå navnet på førstebarnet, ganske tilfeldig (han bare ramset opp navn han syntes var fine fra en bok han hadde lest), men de to andre bare valgte han et fra "topp 5"-listen min, uten å ha noe særlig med forslag selv). 

- også veldig lite interessert i å for eksempel høre på hjertelyd

 

Ellers hadde jeg egentlig ikke så store behov for å snakke om hvordan det kom til å bli etter babyen kom, og det hadde tydeligvis ikke han heller, så sånn sett matchet vi jo greit. Det var forøvrig han som var ivrigst på å få barn, han har vært en kjempeflink pappa hele tiden, og vi har 3 barn nå. Så at han virket litt lite interessert før fødsel hadde ikke mye å si for hvordan han ble som far. 

[AnonymBruker]

Dette er nok veldig individuelt

Jeg har en mann som er veldig glad i barn, sa allerede på første date han ville ha barn, er en fantastisk far som setter seg inn i alt og gjør all jobb med toåringen nå som jeg er gravid igjen og dårlig. Han varter opp og trør til. Men ham har allikevel aldri vært spesielt interessert i selve graviditeten, ikke interessert i å lese om utvikling på apper, lite engasjert o innkjøp, tenker lite på navn, kjenner kun på magen hvis jeg sier han må osv. Det gjør meg ingenting det Jeg er ikke heller egentlig såå interessert i alt dette selv, men jeg MÅ liksom tenke på det fordi det er jeg som er gravid.

HVis dette er første barnet så skjønner jeg at du tenker mye på det. Men jeg anbefaler virkelig å fokusere på alle de tingene som ikke handler om baby nå, for etter babyen kommer er det ikke tid! Nyt fritidsinteresser, hverandre, venner, gjør romantiske ting osv

Anonymkode: a2f75...e6a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Som sagt: Skulle ønske vi kunne møtes et sted på midten  Vet godt at jeg har blitt "litt vel høy" på graviditeten..

Anonymkode: a9f99...940

Prøv å tenk at du kanskje må bevege deg mer mot ham enn han mot deg

Anonymkode: a2f75...e6a

[AnonymBruker]

Min bryr seg såvidt. Men det er jo mest fordi han ikke gidder å høre på klaging og mas, som fort kommer når han spør og engasjerer seg. Fornøyd med oppdateringene han får etter jordmor- og sykehuskontroll. Syntes det er helt greit, baby er jo i min kropp. Når første ble født ble engasjementet noe helt annet for da kan han lettere involvere seg og få en relasjon til barnet.

Anonymkode: eedd1...c0e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er nok veldig individuelt

Jeg har en mann som er veldig glad i barn, sa allerede på første date han ville ha barn, er en fantastisk far som setter seg inn i alt og gjør all jobb med toåringen nå som jeg er gravid igjen og dårlig. Han varter opp og trør til. Men ham har allikevel aldri vært spesielt interessert i selve graviditeten, ikke interessert i å lese om utvikling på apper, lite engasjert o innkjøp, tenker lite på navn, kjenner kun på magen hvis jeg sier han må osv. Det gjør meg ingenting det Jeg er ikke heller egentlig såå interessert i alt dette selv, men jeg MÅ liksom tenke på det fordi det er jeg som er gravid.

HVis dette er første barnet så skjønner jeg at du tenker mye på det. Men jeg anbefaler virkelig å fokusere på alle de tingene som ikke handler om baby nå, for etter babyen kommer er det ikke tid! Nyt fritidsinteresser, hverandre, venner, gjør romantiske ting osv

Anonymkode: a2f75...e6a

Betryggende svar! Supertakk fra meg ❤️ 

Anonymkode: a9f99...940

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Prøv å tenk at du kanskje må bevege deg mer mot ham enn han mot deg

Anonymkode: a2f75...e6a

Å, det gjør jeg hver dag

Anonymkode: a9f99...940

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Min bryr seg såvidt. Men det er jo mest fordi han ikke gidder å høre på klaging og mas, som fort kommer når han spør og engasjerer seg. Fornøyd med oppdateringene han får etter jordmor- og sykehuskontroll. Syntes det er helt greit, baby er jo i min kropp. Når første ble født ble engasjementet noe helt annet for da kan han lettere involvere seg og få en relasjon til barnet.

Anonymkode: eedd1...c0e

Betryggende dette også. Herlig  

Anonymkode: a9f99...940

[Brunello]

De fleste menn gleder seg (masse) til å bli far, men er hakke mindre opphengt i det enn det damer er. Det er det flere grunner til. Den mest åpenbare er selvsagt at vi ikke har barnet inne i egen kropp, slik at det blir lettere å tenke på noe annet. Det er også mer sosialt forventet at kvinner skal være mer opptatt av det kommende barnet.

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg syns selv dette er litt vanskelig med min mann. Han gleder seg masse til å bli far og har vært engasjert på alle ultralyder og hører på en podcast med meg en gang i uken. Men det er alltid jeg som må ta initativet.. hvis ikke jeg spør om podcasten så hører vi den ikke, hvis ikke jeg spør om han vil kjenne på magen så gjør han det ikke, han snakker ikke om babyen elle tiden som kommer av seg selv. Så vi snakker myye om det, men det er fordi jeg snakker mye om det og han hører og er engasjert når jeg vil snakke. Men savner at han tar og viser det initativet, men samtidig så vet jeg at han blir en fantastisk far og veldig engasjert når babyen kommer. Så jeg har egentlig bare lagt det litt vekk.. jeg tenker jo på babyen hele tiden og vil helst bare snakke om det. Så det er kanskje ikke helt bra det heller😅

Anonymkode: 8e6bf...e00

[AnonymBruker]

Min man hører når jeg forteller om ting, og en sjelden sjelden gang koser han med magen. Han koser dog med meg ved å gi meg ett skyss på skinnet osv. Han passer også på at jeg er forsiktig når det er glatt ute, ikke bærer for tungt , er forsiktig med magen men....
 

....jeg står for all innkjøp, mens han setter sammen å skrur. Han vil helst ikke kjenne liv da han synes det e veldig merkelig og han tar så og si aldri opp baby/graviditeten.

men tenker ikke noe over det, vet han gleder seg til å bli far! Han synes bare graviditet er litt merkelig 😂 å det skal han få lov til.

Han er flink og tålmodig da iht klagingen min (vanskelig svangerskap) og mine tanker om ting, han hører etter (eller later som i det minste😂).

Er 7 mnd på vei selv.

Anonymkode: 90dea...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min man hører når jeg forteller om ting, og en sjelden sjelden gang koser han med magen. Han koser dog med meg ved å gi meg ett skyss på skinnet osv. Han passer også på at jeg er forsiktig når det er glatt ute, ikke bærer for tungt , er forsiktig med magen men....
 

....jeg står for all innkjøp, mens han setter sammen å skrur. Han vil helst ikke kjenne liv da han synes det e veldig merkelig og han tar så og si aldri opp baby/graviditeten.

men tenker ikke noe over det, vet han gleder seg til å bli far! Han synes bare graviditet er litt merkelig 😂 å det skal han få lov til.

Han er flink og tålmodig da iht klagingen min (vanskelig svangerskap) og mine tanker om ting, han hører etter (eller later som i det minste😂).

Er 7 mnd på vei selv.

Anonymkode: 90dea...d47

Åja og ultralyder er han ikke så interessert i 🤪 han var med på en å det var nok for ham ...så han er likeglad at han ikke får lov å være med

Anonymkode: 90dea...d47

[AnonymBruker]

Min mann er en fantastisk far til våre to barn. Men han ble ikke far før han faktisk så barna som nettopp hadde kommet ut av meg; han var ganske likegyldig frem til fødselen. Han fikk liksom helt sjokk av å holde babyene, og sa: "De er jo faktisk helt levende vesener!" Eh, ja, det visste jo JEG hele tiden, som bar dem inni meg... Men for ham startet det først etter fødselen. 

Anonymkode: de00d...b97

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på 7 måneder, og under graviditeten var ikke det så mye tema for hverken meg eller min man. Ingen app’er eller annet;) Jeg dro også alene på de fleste undersøkelser. Glemmer aldri når jeg fikk vite kjønnet, det ble sendt følgende sms: «det blir en jente, alt er fint». Og han svarte med en smiley.

Vi er nå veldig tilstedeværende og engasjerte foreldre begge to.

Anonymkode: c62a9...9eb

[AnonymBruker]

Mannen min har engasjert seg i å ordne mye av det praktiske. Handlet inn ting og stelt i stand. Ikke så opptatt av alt det andre av apper og nedtelling og å lese seg opp. Kjente og koste på magen innimellom, men ikke så opptatt av ultralyd osv. annet enn "så det bra ut?" 

Nå er ungen 4 uker og han er en dedikert pappa Mye flinkere enn meg, jeg er bare en melkeku. Han fikser og ordner, koker smokker, bysser og bytter bleier. Passer på at vi får i oss mat og at huset ikke ser helt bomba ut. Han er kjempeflink!

Anonymkode: 98390...23c