Er gift, men vet ikke om jeg klarer et liv uten sex med andre - er kvinne.

[AnonymBruker]

Jeg er gift på 7. året. Har et ganske bra ekteskap, med noen utfordringer absolutt, men alt i alt er vi glade i hverandre og jeg er også fortsatt ganske tiltrukket av mannen min. Men i det siste har jeg fått stadig sterkere savn etter å ha sex med andre. Vi jobber liksom for å holde på gnisten, men har så utrolig lyst til å kjenne den brusende altoppslukende følelsen av sitrende ny-forelskelse i kroppen igjen; og jeg har rett og slett lyst til å ha meg hemingsløst med et menneske jeg ikke kjenner ut og inn. Før jeg ble gift hadde jeg stort sett forhold på ca. 6 måneder. Bortsett fra ett langvarig. Syntes egentlig 6 måneder var akkurat passe for å holde på gnisten, men kort nok til ikke å henfalle til rutine, kjas og mas. Venninnene mine mente jeg "ikke klarte å forplikte meg", at jeg "måtte oppleve den dypeste kjærligheten av alle - den over tid" etc. etc. Men sannheten er at jeg tror jeg var lykkelig sånn jeg hadde det - vet ikke om jeg er skapt for årelang monogami, altså. Var en periode i åpent forhold, med en elsker i hver havn, det var livets glansdager. Det er liksom en vedtatt sannhet om at de dypeste forholdene liksom er de lengste og mest forpliktende, men jeg føler at det lett blir stagnasjon. De mest intense - og ja, jeg vil hevde ekte - kjærlighetsopplevelsene mine har jeg hatt i kortere, intense kjærlighetsstunder. Men så er jeg jo veldig glad i mannen min, og vi har det liksom helt greit. Og så har vi barn, og jeg ønsker at de skal vokse opp i en stabil familie med trygge rammer. Men jeg opplever nesten en sorg med tanken på at jeg aldri - eller kun når jeg ev. er skilt, middelaldrende og ufruktbar, skal kunne ha sex med noen andre igjen... Kan ha sammenheng med at sexlivet med mannen ikke akkurat er superaktivt. Han har ikke like mye lyst som meg, og hverdagen innhenter oss mye. Han vil også ikke ha flere barn, noe jeg ikke vet om jeg klarer å innfinne meg i på sikt. Mye av disse tankene kom for ett år siden, da mannen sa helt klart at vi aldri kom til å få flere barn. Er liksom for konservativ for sånne utsvevende swingers greier også. Vil ikke havne i noe sånt sex-fiksert sektmiljø. Vil rett og slett forelske meg igjen. Noen som kjenner på samme tanker? 

Anonymkode: 9ceaa...d4e

[AnonymBruker]

Er mange som er sånn. De liker best kortvarige forhold og alt det gøye i starten. Så mister de interessen. 

Anonymkode: 62299...bbc

[Gjest Smeltemann]

Er man en kåtmus så er man en kåtmus.  

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i alt du skriver. Særlig dette med at savnet etter å oppleve andre handler om så mye mer enn bare sex. Har hatt tre affærer (skyt meg kg, dere har gjort det før så det gjør ingen forskjell til eller fra) og det er ikke bare sexen som er mye bedre og mer intens i starten, men alt. De dype samtalene med en jeg holder på å bli kjent med er mye mer givende og spennende enn de dype samtalene med én jeg har hørt si akkurat det samme tusen ganger før. Jeg vil ikke leve uten å oppleve nyforelsker fullt ut.

Anonymkode: 9d152...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kjenner meg veldig godt igjen i alt du skriver. Særlig dette med at savnet etter å oppleve andre handler om så mye mer enn bare sex. Har hatt tre affærer (skyt meg kg, dere har gjort det før så det gjør ingen forskjell til eller fra) og det er ikke bare sexen som er mye bedre og mer intens i starten, men alt. De dype samtalene med en jeg holder på å bli kjent med er mye mer givende og spennende enn de dype samtalene med én jeg har hørt si akkurat det samme tusen ganger før. Jeg vil ikke leve uten å oppleve nyforelsker fullt ut.

Anonymkode: 9d152...78c

Skill deg da. Pingle

Anonymkode: 54904...d82

[AnonymBruker]

Det er mange som forelsker seg i det å være forelsket, og ikke personen bak. Da blir det slik. En slags "romantisk ADHD", hvor man kun jakter på den neste nyforelskelsen.

Utfordringen er å se problemet det utgjør, istedenfor å unnskylde seg med at "det er bare sånn jeg er".

Anonymkode: 6245b...28b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er mange som forelsker seg i det å være forelsket, og ikke personen bak. Da blir det slik. En slags "romantisk ADHD", hvor man kun jakter på den neste nyforelskelsen.

Utfordringen er å se problemet det utgjør, istedenfor å unnskylde seg med at "det er bare sånn jeg er".

Anonymkode: 6245b...28b

Eller bare senke skuldrene og nyte det? 

Anonymkode: 9d152...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eller bare senke skuldrene og nyte det? 

Anonymkode: 9d152...78c

Ja, det er sikkert godt der og da. Å nyte øyeblikket kan være fint det, men man bør tenke over det store bildet. Et liv uten lange bindinger eller mål om å bli gammel og trygg med noen er ikke et komplett liv i min bok - det er oppskriften på å bli gammel alene.

Anonymkode: 6245b...28b

[AnonymBruker]

Som jeg skulle skrevet det selv.

Bortsett fra at jeg ikke er gift på 7. året. Jeg lever fremdeles ut forpliktelsesangsten min til det fulle. Nå har jeg klart å forelske meg i en gift mann, og en del av meg lurer på om det delvis er et resultat av at jeg er som du beskriver, TS - for med en gift mann, som man treffer sjelden og i korte, intense møter, så varer følelsen av nyforelskelse i årevis. Pluss det er i utgangspunktet uforpliktende.

Jeg pleier også kjede meg og bli uinteressert etter noen måneder. Mitt lengste forhold er på 1,5 år. Vi pratet mye om dette, at jeg fikk litt skrekken av tanken på å bare pule en mann "resten av livet". Han var i utgangspunktet åpen for swinging etc, vi hadde også andre menn inn da vi først møtte hverandre (vi startet som pulevenner). Men så fort han ble forelsket, så var det full stopp der, da ville han ikke "dele". Forståelig, det. Men også delvis det som ble enden på visa for oss til slutt.

Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Nå er jeg forelsket i denne gifte mannen da, og jeg vet han også er sånn som ikke vil dele. Så nå har begge litt dilemma her, han det største som eventuelt må forlate kone, men jeg også, som må inn i monogamiet for resten av livet. Jeg tror jeg kommer til å sitte med tankene til TS til slutt.

Men min mann er meget lidenskapelig og seksuell da, jeg ville nå anbefalt å gå inn i monogamiet med en hvor det slo spruter av sexlivet da. Men jeg tror likevel ikke det stopper følelsen av at det kan bli kjedelig, i mangel på bedre ord. 

Jeg føler jeg har endret meg med årene da. Behovet har endret seg noe. Jeg er mer klar for et forhold nå enn noensinne før. Jeg får ikke panikkfølelse av tanken på samme pikk resten av livet. Det er ikke som jeg forelsker meg over en lav sko selv om jeg er singel og kan gjøre hva jeg vil heller. Noen ganger tror jeg bare muligheten til det er den man vil ha og savner. Tanken på at man kan, hvis man vil.

Men hadde du vært forelsket i noen nå om du hadde hatt mulighet til det, TS?

Anonymkode: 7bf2b...bcb

[Pinto2013]

Men barna dine kan jo ha det bra og stabilt selv om dere går hver til deres? Og hvis dere har delt samvær så kan du jo bytte partnere ved behov uten at det nødvendigvis blir å gå utover dem eller tiden din med den. Når barna er hos far, så kan du jo dyrke disse flyktige, spennende bekjentskapene, og fortsatt være en stabil og god mor for barna dine når du har dem. Du trenger jo ikke introdusere kjærestene/elskerne for barna, det kan bare være ditt liv. 

Det er selvfølgelig en sorgprosess og ingen dans på roser å bryte opp en familie, men hvis du vet med deg selv at du aldri blir lykkelig uten å ha muligheter til å fortsette jakten, så er det kanskje verdt det? Kanskje dere til og med er heldig og klarer å få til et udramatisk og pent brudd, der dere kan være venner? Det har jo skjedd før. Siden du er glad i mannen din, så hadde det jo vært fint. 

Og kanskje lurt å si fra til nye kjærester/flørter ganske tidlig at du ikke er interessert i noe langvarig eller familieliv, sånn at de ikke føler seg lurt. Det er nok mange som er ute etter det samme som deg, men veldig greit å avklare så man ikke kaster bort hverandres tid. 

Håper du finner ut av det. Både du og mannen din fortjener å være med noen som vil de samme tingene, og som har kjærestefølelser for hverandre. Hvem vet, kanskje han kjenner på noe av det samme? Håper bare du ikke velger å flere barn/kull med de neste kjærestene dine, for nå vet du jo at langvarig forhold osv. mest sannsynlig ikke er din greie. 

Uansett om du heller mot brudd eller å bli, så er det nok lurt å fortelle mannen din om dette. Det vil nok lette mye for deg, og kanskje dere kan finne ut av det sammen. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er sikkert godt der og da. Å nyte øyeblikket kan være fint det, men man bør tenke over det store bildet. Et liv uten lange bindinger eller mål om å bli gammel og trygg med noen er ikke et komplett liv i min bok - det er oppskriften på å bli gammel alene.

Anonymkode: 6245b...28b

Ja, og det er jo veldig fint for deg at du har et tydelig bilde av hva som er et komplett liv for deg. TS sitt innlegg og blant andre mitt svar viser jo at det er omvendt for andre: Et liv med bare lange bindinger og én å bli gammel med er ikke komplett, da savner vi de korte, intense, berusende romantiske opplevelsene. Så her er folk forskjellige, gitt.

Anonymkode: 9d152...78c

[Teethgrinding]

Hoes will be hoes. 

Det beste er å faktisk fortelle partneren sin at det er nøyaktig sånn man føler det. Å gå rundt og lyve for din nærmeste er bare dårlig gjort. 

Det finnes mange mennesker som faktisk virkelig ikke har lyst til å ha sex med mange andre. Som liker den følelsen av sitrende spenning, men som er sjeleglad for at den angstfylte perioden er over og ikke ønsker seg den på nytt. Du er annerledes satt sammen. Kanskje er ikke monogamiet for deg. Men du har samtidig fortalt noen at du forplikter deg til å være monogam. Hvorfor gjorde du det? Du har ansvar for eget liv - og full frihet til å leve som du selv ønsker. 

Det er løgnen om det hele, det er det som virkelig er stygt. Du må fortelle hvem du er. 

[Virrevirrevapp]

Det er jo lovlig å ha bare korte forhold hvis det er du helst vil. 

Bare sørg for at du ikke lyver eller skader andre. 

[Majer]

Synes det er en uting med korte forhold for da håper den ene automatisk må mer. Kan dere ikke prøve å åpne forholdet? Risikoen for sykdommer er ikke noe høyere når man har kjæreste enn som singel. 

[AnonymBruker]

Jeg er som TS, men mann. Etter å testet ut et par langvarige forhold, er jeg kommet til at hyppige, uforpliktende forhold er det eneste saliggjørende for meg. Jeg går lei etter noen måneder med samme partner. Stadige repetisjoner kombinert  med trivielt og dørgens kjedelig  hverdagsliv dreper enhver inspirasjon og lyst. Men jeg har altså forstått at det ikke er mulig å få i pose og sekk - man må velge.

Anonymkode: e36c7...b49

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg har vært utro mot alle i mine forhold. Men nå er jeg gift med samme mann på 15ende året. Han tenner på at jeg treffer andre så vi har åpent forhold og har hatt det bestandig. Det fungerer veldig bra. Har ikke stoppet meg fra å være utro, men jeg har jo egentlig lov... 

Anonymkode: 429e8...7f6

[Gjest Alterego666]

Jeg kjenner meg godt igjen i mye av beskrivelsen TS gir av seg selv i HI.

[Gjest Fnuggolina]

Åpent forhold er nå en ting, men jeg tror du skal slite med konseptet «møtes på hotell for å befruktes». 

Flere barn betyr jo på ingen måte mer tid, energi osv til sex - heller ikke hos ny partner.

Og ny partner gir vel ikke mer spenning utover første tiden?

Jeg tenker at dersom nye relasjoner egentlig er ønsket ditt (helt greit), så er jo ikke FLERE barn en fornuftig del av pakka.

Skjønner absolutt konseptet med heit og skitten sex med andre, men å blande det sammen med fruktbarhet og barn blir litt sånn biologi på bærtur i kroppen.

Hjernen og eggstokkene er ikke alltid samkjørte, flere barn med flere partnere vil bare gi langt mer logistisk stress (og veldig vanskelig situasjon for ungene) enn mer skittensex. 

Så......kanskje holde deg til sexdelen?

Om det blir med eller uten partners samtykke får jo du vurdere selv. 

[AnonymBruker]

Jeg respekterer sånne som ts for ærligheten. Det er sikkert minst 80% av gifte menn og kvinner som tenker akkurat det samme som henne, men tør ikke å innrømme det. 

Anonymkode: 1bf16...e02

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg respekterer sånne som ts for ærligheten. Det er sikkert minst 80% av gifte menn og kvinner som tenker akkurat det samme som henne, men tør ikke å innrømme det. 

Anonymkode: 1bf16...e02

Først en disclaimer: Jeg vet at det er mange som ikke føler som oss også.

Men vi er veldig mange. Garantert. Både kvinner og menn. Og jeg tror samfunnet hadde hatt godt av at flere - igjen: både kvinner og menn - turte å være ærlige om hva de sliter med i monogame samlivsformer. 

Anonymkode: 9d152...78c