Jeg trenger gode forslag til å få han til å skjønne alvoret! Mann som er skjermavhengig

[AnonymBruker]

Vi er gift på 12 året, to barn i småskole alder. For å gjøre dette så kort som mulig: Han er skjermavhengig. Fullstendig. Og vi har tatt det opp mange ganger men han klarer ikke å endre seg. Søker tilflukt i tlf sin. (Ikke spill). 
Eller er bakgrunn slik: vi slet lenge med at jeg skulle bli gravid men vi klarte det tilslutt (7 aborter). Det ødela sexlivet og han gikk da hen og var utro. Det hjalp ikke på forholdet for å si det sånn. 
Han synes det ble vanskelig at jeg ble sp såret og at det ble enda mindre sex på han så da ble han deprimert og møtte veggen. Dette er en mann med høy stilling så han fungerer utmerket på jobben... men vi hjemme kommer lengre ned på rangstigen. Etter runder hos samlivsterapi så kommer vi ingen vei. Jeg er lei fordi han ikke gidder å hjelpe til hjemme (jeg gjør det aller meste -han ser på skjerm). Og når han har barna så sitter han bare med tlf sin uansett og setter gjerne dem foran en skjerm også.. så det blir mindre slitsomt for han.. 

Jeg ønsker ikke skilsmisse. Hvordan skal jeg få han til å våkne? Han blir dritsur og lei seg hvis jeg tar opp noe. Da skyter han tilbake og sier at jeg er en kald person. (Fordi jeg ikke stryker og koser på han hele tiden..). Men han er ikke fristende å kose på. Føler han bare er en negativ energi som tapper meg for krefter. 
Jeg føler at hvis noen andre enn meg hadde fortalt han hvor nærme jeg er på å gå .. så kanskje han hadde snudd? Jeg vet ikke. Råd noen?  

Anonymkode: 2aaf8...bb6

[Gjest Blondie65]

Hvorfor ikke en ny runde hos samlivsterapeuten?

Ellers: han var utro i en vanskelig periode. Har du tilgitt han for dette eller er det derfor du ikke lenger har lyst?

[AnonymBruker]

Om dette var en venninne av deg... mannen har vært utro, han bidrar ikke hjemme, venninna di har prøvd å tstt det opp med han gjentatte ganger, han glor på en skjerm hele tiden, og han "er som en negativ energi som tapper meg for krefter", som gjør at venninnen din ikke en gang har lyst til å kose på han... 

Hva hadde du rådet henne til? 

Er det verdt det? 

Jeg sier ikke at det riktige er å skille seg eller gi opp familien. Men du må kjenner virkelig etter om det er verdt det. Livet er relativt kort. 

Anonymkode: db698...de8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi er gift på 12 året, to barn i småskole alder. For å gjøre dette så kort som mulig: Han er skjermavhengig. Fullstendig. Og vi har tatt det opp mange ganger men han klarer ikke å endre seg. Søker tilflukt i tlf sin. (Ikke spill). 
Eller er bakgrunn slik: vi slet lenge med at jeg skulle bli gravid men vi klarte det tilslutt (7 aborter). Det ødela sexlivet og han gikk da hen og var utro. Det hjalp ikke på forholdet for å si det sånn. 
Han synes det ble vanskelig at jeg ble sp såret og at det ble enda mindre sex på han så da ble han deprimert og møtte veggen. Dette er en mann med høy stilling så han fungerer utmerket på jobben... men vi hjemme kommer lengre ned på rangstigen. Etter runder hos samlivsterapi så kommer vi ingen vei. Jeg er lei fordi han ikke gidder å hjelpe til hjemme (jeg gjør det aller meste -han ser på skjerm). Og når han har barna så sitter han bare med tlf sin uansett og setter gjerne dem foran en skjerm også.. så det blir mindre slitsomt for han.. 

Jeg ønsker ikke skilsmisse. Hvordan skal jeg få han til å våkne? Han blir dritsur og lei seg hvis jeg tar opp noe. Da skyter han tilbake og sier at jeg er en kald person. (Fordi jeg ikke stryker og koser på han hele tiden..). Men han er ikke fristende å kose på. Føler han bare er en negativ energi som tapper meg for krefter. 
Jeg føler at hvis noen andre enn meg hadde fortalt han hvor nærme jeg er på å gå .. så kanskje han hadde snudd? Jeg vet ikke. Råd noen?  

Anonymkode: 2aaf8...bb6

Skjønner det ødela sexlivet! Hvorfor prakke mannen på enda en unge! Idioti kalles det.

Anonymkode: a11de...b5a

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (9 minutter siden):

Hvorfor ikke en ny runde hos samlivsterapeuten?

Ellers: han var utro i en vanskelig periode. Har du tilgitt han for dette eller er det derfor du ikke lenger har lyst?

Nei jeg har ikke helt tilgitt han. Eller jeg vet ikke.. han har tapt seg veldig i mine øyne. Jeg går ikke rundt nå og ikke stoler på han, men jeg har mistet respekten for han. (og sikkert derfor også lysten). Stygt å si det men han har også lagt veldig på seg.. jeg prøver stadig å få han med på noe -hva som helst -trening, gåturer, skiturer.. you name it.. men han er ikke interessert. Hvis han skal gjøre noe med barna blir det kino.. for da kan han sitte der og glo på tlf sin. 

Anonymkode: 2aaf8...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner det ødela sexlivet! Hvorfor prakke mannen på enda en unge! Idioti kalles det.

Anonymkode: a11de...b5a

Fordi mannen maste om det i flere år. JEG ville ikke ha flere barn.

Anonymkode: 2aaf8...bb6

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei jeg har ikke helt tilgitt han. Eller jeg vet ikke.. han har tapt seg veldig i mine øyne. Jeg går ikke rundt nå og ikke stoler på han, men jeg har mistet respekten for han. (og sikkert derfor også lysten). Stygt å si det men han har også lagt veldig på seg.. jeg prøver stadig å få han med på noe -hva som helst -trening, gåturer, skiturer.. you name it.. men han er ikke interessert. Hvis han skal gjøre noe med barna blir det kino.. for da kan han sitte der og glo på tlf sin. 

Anonymkode: 2aaf8...bb6

Hvorfor gidder du?

Eller for å si det på en annen måte: bestill time på FVK og der forteller du mannen at det her gidder du ikke lenger da det ikke er noe annet enn "for barnas skyld" igjen for deg i dette forholdet, men at du er villig til å prøve en aller siste gang men da gjelder dine regler. Og da setter du deg ned og skriver en liste over hvordan du vil ha det før møtet. Går han ikke med på det må han komme med motforslag - status quo er uaktuelt. Kommer han ikke med motforslag er forholdet over, du får meklingsattest når dere har meklet om samvær og du kan få deg et bedre liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Om dette var en venninne av deg... mannen har vært utro, han bidrar ikke hjemme, venninna di har prøvd å tstt det opp med han gjentatte ganger, han glor på en skjerm hele tiden, og han "er som en negativ energi som tapper meg for krefter", som gjør at venninnen din ikke en gang har lyst til å kose på han... 

Hva hadde du rådet henne til? 

Er det verdt det? 

Jeg sier ikke at det riktige er å skille seg eller gi opp familien. Men du må kjenner virkelig etter om det er verdt det. Livet er relativt kort. 

Anonymkode: db698...de8

Ser den, men det er lettere å gi råd til andre enn å følge dem selv. Og hva med barna som blir stuck med han 50% av tiden? Jeg orker ikke tanken på at våre barn skal sitte så mye foran skjerm den tiden han har dem. Jeg føler bare at om noen andre tar et alvorsord med han så kanskje det funker bedre enn om han hører fra meg.. men han har jo klart å jage unna de få vennene han hadde. 

Anonymkode: 2aaf8...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fordi mannen maste om det i flere år. JEG ville ikke ha flere barn.

Anonymkode: 2aaf8...bb6

Da burde du ikke ha gått med på det heller. Forresten så høres han ut som en veldig umoden fyr. En som tapper deg for energi og som ikke er noe koselig å være rundt burde du bare kvitte deg med. 

Anonymkode: a11de...b5a

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (Akkurat nå):

Hvorfor gidder du?

Eller for å si det på en annen måte: bestill time på FVK og der forteller du mannen at det her gidder du ikke lenger da det ikke er noe annet enn "for barnas skyld" igjen for deg i dette forholdet, men at du er villig til å prøve en aller siste gang men da gjelder dine regler. Og da setter du deg ned og skriver en liste over hvordan du vil ha det før møtet. Går han ikke med på det må han komme med motforslag - status quo er uaktuelt. Kommer han ikke med motforslag er forholdet over, du får meklingsattest når dere har meklet om samvær og du kan få deg et bedre liv.

Hadde jeg visst at jeg kunne hatt barna det meste av tiden så hadde jeg gått på dagen. Men skal de vokse opp foran en skjerm også? Slik det er nå kan jeg i det minste avverge det meste av skjermbruken. 

Anonymkode: 2aaf8...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da burde du ikke ha gått med på det heller. Forresten så høres han ut som en veldig umoden fyr. En som tapper deg for energi og som ikke er noe koselig å være rundt burde du bare kvitte deg med. 

Anonymkode: a11de...b5a

Dette har ingenting med tråden å gjøre. Vennligst hold barna våre og valg om barn utenfor denne diskusjonen. Tar dog gjerne imot gode råd.

Anonymkode: 2aaf8...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ser den, men det er lettere å gi råd til andre enn å følge dem selv. Og hva med barna som blir stuck med han 50% av tiden? Jeg orker ikke tanken på at våre barn skal sitte så mye foran skjerm den tiden han har dem. Jeg føler bare at om noen andre tar et alvorsord med han så kanskje det funker bedre enn om han hører fra meg.. men han har jo klart å jage unna de få vennene han hadde. 

Anonymkode: 2aaf8...bb6

Helt ærlig så tror jeg det er mye verre for barna med ulykkelige foreldre sammen, enn i overkant mye skjermtid hos far, i det lange løp. 

Jeg tror ikke barna kommer til å takke deg for at de slapp å se på tv hos pappa, om prisen for det er ulykkelige foreldre som later som om ting er greit, de neste 20 årene. 

Anonymkode: db698...de8