Jeg trenger deres ærlige (og vennlige!!!) mening...Blir det helt feil at jeg vurderer droppe skilsmissen?

[AnonymBruker]

Var gift med mannen min i 19 år. Like før vår 20ende bryllupsdag gikk jeg fra ham. Han hadde da vært svært endret de siste 3 årene. Voldelig, både fysisk og psykisk, mot meg. Voksne barn er utflyttet. 

Det var så alvorlig men jeg så det ikke i starten. Tenkte han måtte være i en tøff fase og at det ville gå over. Vi skulle klare det. Det var "bare" en lett depresjon, tenkte jeg. Men det gikk ikke over, selv ikke da jeg fikk sendt han til psykolog, lege og sinnemestring. Det fortsatte. Og jeg forlot ham til slutt. Måtte redde mitt eget liv, jeg ble de siste årene mer og mer knust. Mer og mer redd, ødelagt, tråkket på og herset med. Jeg ble hans boksebag, som han tok alt ut på...

Klarte ikke mer. Fikk hjelp til  å rømme, komme ut av det. 

Han valgte deretter å utredes i psykiatrien. Han har nå fått en bipolar diagnose og i følge han har vi nå en årsak til voldsbruken hans. Jeg spurte hans utreder om dette, og han sa at bipolare, enten de er oppe eller nede, ikke kan bruke diagnosen som forklaring på voldsbruk, man tar alltid egne valg. 

Han har nemlig ikke vært psykotisk noen gang. Det hadde nok forklart mer av voldsbruk, men der er han ikke. 

Likevel ber han meg nå om å droppe skilsmissen, siden han nå får hjelp og behandling og kommer til å bli mye mye bedre. Han skal aldri skade meg igjen sier han og jeg ser jo også at han har forandret seg. Han er medisinert, virker gladere, jevn i humør og jeg ser mye av den mannen jeg en gang falt for igjen. 

Men er det slik at siden vi nå vet hva som er årsaken til volden....så skal jeg tro på det fullt og helt? kan det være han bruker diagnosen sin til å vinne meg igjen? Kan det være at jeg alltid ville vært redd dersom jeg gikk tilbake til han? 

Jeg er usikker. For hvis din ektefelle gjorde en hel del sprø saker (evt inkludert vold), men fikk så en diagnose som i alle fall til dels forklarte noe....ville DU da vurdert å gå tilbake...? 

Vi har hatt et godt og solid forhold frem til det gikk fullstendig rundt for ham for en del år siden. Disse årene er de verste i mitt liv, han har vært en diktator, han har kontrollert og dirigert og jeg har mistet meg selv underveis. Er i dag en redd, trist kvinne uten tro på seg selv. 

Hva gjør jeg? jeg savner det vi hadde, det som var oss....Kan vi få det tilbake nå som han blir medisinert og fulgt opp? Vil gjerne ha ærlige meninger, men vær så snill å vær vennlige, ikke slå meg i hodet....det har jeg fått nok av. 

Anonymkode: a7518...4ca

[Raven.Writingdesk]

Nei, ville aldri gått tilbake til noen som utsatte meg for vold. Diagnose eller ei. Mannen din var voldelig mot deg fordi han sluttet å se på deg som et likeverdig menneske, du er som en hund eller et annet dyr, praktisk, hyggelig men også lite verdt, tidvis irriterende, i veien  og slitsomt. 

Når noen tyr til vold har de dehumanisert den de utsetter for volden. De ser ikke på vedkommende som likeverdig mer. 

Det spiller ingen rolle om alt er fint nå. Det handler om den dagen han er irritabel, eller du har en dårlig dag. Tørr du ha en dårlig dag? Tørr du bære sint og kjefte over klesvask og sure kopper eller skal du være livredd for å få et slag? 
 

Det at han mener han kan klandre diagnosen sin viser egentlig bare to ting:

1.) han er ikke villig til å ta ansvar.

2.) skjer det igjen så er det jo ikke hans skyld, han har jo allerede stadfestet det. 

 

Endret 28. mars 2021 av Raven.Writingdesk

[Ulven]

Man blir ikke voldelig av å være bipolar. Så dette er nok et trekk som ligger til hans natur. Og dermed ville jeg aldri aldri i livet ha gått tilbake når du nå har klart å komme deg unna. Hold deg sterk nå, og la han fortsette sitt liv og du ditt. For å si det brutalt den dagen han skader deg for livet eller verre, er det ikke noen retrettmulighet. 

Og til spørsmålet ditt. Nei jeg hadde ikke gått tilbake til en mann som hadde utsatt meg for vold. Og å utsette barna mine for den lidelsen det vil bli for dem å være konstant bekymret for om far skader mor igjen, det hadde jeg heller ikke gjort. 

Les denne artikkelen hvis du ikke allerede har gjort det. Når man knytter seg til overgriper | Webpsykologen

Endret 28. mars 2021 av Ulven

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke turt å gå tilbake, da bipolare har gode og vonde perioder selv om de er medisinert. Lykke til!

Anonymkode: 56a4d...9a7

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon, men uten fysisk vold. Mannen blir nå medisinert og er mer beredt på å jobbe med diagnosene sine. Det er leit, for jeg har gitt alt jeg har å gi til relasjonen. Jeg vil leve og ha det godt. 

Jeg tror det lureste er å stå i det valget man har tatt. Dersom han virkelig forandrer seg er det noe tiden vil vise, og det ikke for sent å gå tilbake på et senere tidspunkt, dersom det er noe du ønsker. 

Man har ansvar for sine handlinger. Det å velge vekk utredning/behandling i mange år har en konsekvens for individet det gjelder og menneskene rundt. 

Jeg skal ikke tilbake. Jeg skal leve og være lykkelig. 

Anonymkode: f9935...9a4

[Gjest Lama_Drama]

Hadde aldri gått tilbake. Bipolare er ikke voldelige. Han tar ingen ansvar.

[tangent]

Jeg synes du fikk et klart svar fra behandler. Diagnosen unnskylder ikke vold. 

[Kvinnenavn]

Kjære deg Ts. 
jeg skjønner at du ønsker den fine tiden tilbake, men ut i fra det du skriver virker det som du selv vet at den tiden er forbi og at ting aldri vil bli som det var mellom dere. Han har utsatt deg for vold, i åresvis. Han vil gjerne ha deg, tryggheten sin, tilbake i sin kontroll. Du har alt å tape i denne situasjonen..du vil ikke føle deg trygg og elsket, du vil alltid være redd for hva som kan trigge han. Du har kommet en lang vei fr den dagen du gikk, og du har fått noen svar på at han er bipolar, men som psykologen hans sa til deg, så er det ingen egentlig «forklaring» på hvorfor han har vært voldelig. Han ER voldelig. Og det vet du. Ikke sett deg selv i den posisjonen igjen, snu mens du kan❤️ 

[AnonymBruker]

At dette foregikk over TRE år sier litt om hva slags menneske han er, eller har blitt, dersom du tror han har forandret seg. I TRE år oppførte han seg som en diktator, som du sier, og han har egenhendig fått deg til å miste deg selv. Nei, jeg hadde aldri gått tilbake til en mann som hadde slått meg, samme hva "unnskyldningen" hans hadde vært. Det er totalt uakseptabelt.

Jeg synes du skal prise deg lykkelig for at du faktisk har klart å komme deg bort fra denne mannen, og jeg tror hvis du hadde gått tilbake til ham nå hadde det vært enda vanskeligere å komme seg vekk i fremtiden. Noe du nesten garantert kommer til å ønske 

Anonymkode: cd2b2...969

[AnonymBruker]

Bipolar er ingen gyldig årsak til vold. Dette handler om mer enn bare en diagnose. Han har ansvar for egne handlinger. Hilsen bipolar. 

Anonymkode: 48df3...9b9

[AnonymBruker]

Du må oppsøke en fagperson å snakke med om dette med. En psykolog. 

Anonymkode: c4d22...52a

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er usikker. For hvis din ektefelle gjorde en hel del sprø saker (evt inkludert vold), men fikk så en diagnose som i alle fall til dels forklarte noe....ville DU da vurdert å gå tilbake...?

Anonymkode: a7518...4ca

Jeg skal ikke si bastant hva jeg ville gjort, for det er vanskelig å vite sikkert når man ikke har vært i situasjonen. Men jeg håper virkelig jeg ikke hadde gjort det så lenge det er snakk om noe som ikke kan kureres og som heller ikke er direkte årsak til det han gjorde. Selv om han er medisinert og får hjelp, så er han fortsatt bipolar, og fortsatt den samme personen som valgte å bruke vold.

Mannen min er også bipolar, og han har fortsatt de samme gode og dårlige sidene som før han fikk diagnose og medisin, selv om humøret er mer stabilt. Men han har aldri brukt vold. Diagnosen er ingen unnskyldning.

Anonymkode: 19ff6...14c

[solmåneogstjerner]

Jeg mener at du ikke bør gå tilbake. Sykdommen hans kan ikke brukes som unnskyldning. Og om den så kunne, så kan det fort skje igjen. Et eller annet skjer, og så kommer han ut av det igjen. Eller han selv mener at alt går fint, derfor kan han slutte på medisiner/behandling. Og så går det galt. 

Han har holdt på i tre år, vi snakker ikke en eller to 'feil'. Han kunne tatt ansvar og sørget for behandling før. 

Og: jeg tviler sterkt på at du kan legge erfaringene fra deg heller. Du kommer nok til å gå på tå hev, bekymre deg, være redd. Tviler sterkt på at dette kommer til å gå tilbake til å bli et forhold hvor dere begge stoler på hverandre og er trygge.

Ikke gå tilbake. 

[AnonymBruker]

Hvis han mener alvor så bør han ikke presse deg. Han må vise over LANG tid at han endrer seg. Du må flytte ut. Man trenger ikke skille seg selv om man ikke bor sammen. Kom deg vekk og få avstand. Så du kan sortere tankene dine I FRED. Så får han få skikk på seg selv. Det er inne ditt ansvar. Du kan med fordel la det få ett par år i tenkeboksen dun. Det må han bare respektere. Dessuten høres han ut som han trenger såpass tid til å få orden på seg selv også. 

Anonymkode: 5bb15...620

[AnonymBruker]

Han er fortsatt en voldsmann selv om han er inne i en ikke voldelig periode. Og hvorfor skal du tro på en voldsmann som forteller deg at han ikke skal slå mer? Bullshit! DU bestemmer over livet ditt! Selv om du elsker han, så vet du at dette er farlig for helsen din! Flott at han får hjelp, men som dere fikk beskjed om, så forklarte bipolare ikke volden! Du kom deg unna! Nå hold deg unna! Du skylder han ingen sjanser til!!

Anonymkode: 01b5b...e36

[AnonymBruker]

Du skriver at du savner det dere hadde og lurer på om dere kan få det tilbake. Svaret er at du aldri kan få tilbake det dere hadde. Nå er disse minnene dere hadde ispedd minner om vold og traumer for din del. Den vogna har dratt nå.

Det er mange varselslamper som lyser enda. Det virker også som behandleren hans har gitt deg en av disse varselslampene iom at hen sier voldsbruken indirekte kan lastes din mann og ikke sykdommen. I et parforhold skal raushet for partnerens dårlige dager ideélt være gjensidig. Vil han takle dine? Hvordan reagerer han om du behandler ham dårlig en dag? Skjønner han hvordan voldsbruken har forandret deg? Han virker egosentrisk også som presser deg så tidlig. 
Bruk god tid på å ta vare på deg selv. Usikkerheten din er egentlig din egen varsellampe som lyser. Lytt til den. Ønsker deg alt godt!

Anonymkode: 69937...6a9

[AnonymBruker]

Det er en vond situasjon du har kommet i, men for en utenforstående er svaret på spørsmålet ditt: Ikke flytt tilbake til han. 

Jeg er enig i det de andre skriver, han tar ikke egentlig ansvar for volden, han bortforklarer den. Det virker ikke som han ser (ev bryr seg om?) hvor vondt dette har vært for deg. 

Personlig hadde jeg nok følt meg utrygg med en slik mann. Og det ønsker jeg ikke for mitt liv. 

Anonymkode: 91f24...1af

[CorvusCorax]

Hm... Hva var det som trigget ham? Man forandrer ikke humør/personlighet etter 16 år. Høres ut som det er bipolar affekt lidelse mtp. at det har ligget latent. 

Tror du selv det vil bli bedre nå som du vet hva som er "årsaken"? Hva er annerledes nå? Hvorfor var han så sint på deg? Han kan ikke bruke en psykisk lidelse som unnskyldning for vold eller annen mishandling. Han velger selv hvordan har angriper en hver situasjon. Kanskje han har kort lunte - men det betyr ikke at han MÅ slå eller være psykisk voldelig. Han må ta tak i seg selv. Og han må forstå at slik han behandlet deg var aldri greit. 

Synes ikke du bør flytte sammen med ham. Men dere kan jo møtes og snakke sammen. Kanskje dere kommer til bunns i hva som først trigget ham. 

[AnonymBruker]

Tror du det gjør mindre vondt å bli slått dersom du vet at han har en diagnose? 

Anonymkode: 430f5...e99

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2021 den 23.07):

For hvis din ektefelle gjorde en hel del sprø saker (evt inkludert vold), men fikk så en diagnose som i alle fall til dels forklarte noe....ville DU da vurdert å gå tilbake...? 

Nei. Jeg fikser andres aggresjon dårlig, mitt instinkt er å holde folk som har skadet meg langt unna. Og selv om det skulle være sånn at han aldri igjen får et tilbakefall (usannsynlig), så hadde jeg ikke klart å slappe av med han.

Det er to ting du skriver som jeg synes er skjerpende her, for det første at hans behandler har sagt rett ut til deg at sykdommen ikke forklarer volden. Min erfaring er at terapeuter er ganske lojale mot pasienten, så når selv han sier at det ikke er sånn at sykdommen er årsaken så skal du ta det på alvor.

For det andre at det virker som om han presser på for å fortsette forholdet. En person som virkelig hadde tatt ansvar for egen vold og brydd seg om offeret hadde ikke presset fram egne ønsker på den måten.

På dette tidspunktet håper jeg at du kun har dine egne interesser i tankene, og at du vurderer situasjonen ut i fra realitetene, ikke ut i fra hva som kunne ha vært.

Endret 31. mars 2021 av NymeriaRhoynar