Uføretrygd, ingen undring over om man er istand til å ta seg av barn?

[AnonymBruker]

To jeg gikk på ungdomsskole med har 3 barn hver.

Hun ene er ufør, men høyt og lavt med barna. Den ene hadde hun hjemme til han var 4, de andre til de var 3. Hun har ikke tro på bhg for veldig små barn. Hun har ME-diagnose.

Hun andre er ufør fordi hun ble utsatt for vold av eksen. Hennes nye mann er også ufør, jeg vet ikke hvorfor. De har også ventet med bhg til barna har vært 2-3 år. Det sier meg at de fint får til å ta vare på barna, stort sett.

Men er de ikke da og istand til å jobbe? Hvorda tenker nav og leger rundt det?

Skjønner mange kan bli provoserte av meg. Men jeg ville oppriktig vært redd for å bli stemplet som for syk til å ta meg av barna om jeg var for syk til å jobbe.

Anonymkode: 17f69...771

[Gjest Lunaris]

Virkelig? 

Vanskelig å forstå elementære ting her, eller ønsker du bare å spre fordommer og idioti? 

[Silva Pluvialis]

Man kan være gode foreldre selv om man er ufør. Det er ikke nødvendigvis en motsetning.

 

[Diamondlady]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

To jeg gikk på ungdomsskole med har 3 barn hver.

Hun ene er ufør, men høyt og lavt med barna. Den ene hadde hun hjemme til han var 4, de andre til de var 3. Hun har ikke tro på bhg for veldig små barn. Hun har ME-diagnose.

Hun andre er ufør fordi hun ble utsatt for vold av eksen. Hennes nye mann er også ufør, jeg vet ikke hvorfor. De har også ventet med bhg til barna har vært 2-3 år. Det sier meg at de fint får til å ta vare på barna, stort sett.

Men er de ikke da og istand til å jobbe? Hvorda tenker nav og leger rundt det?

Skjønner mange kan bli provoserte av meg. Men jeg ville oppriktig vært redd for å bli stemplet som for syk til å ta meg av barna om jeg var for syk til å jobbe.

Anonymkode: 17f69...771

Blir du ikke lei?

[AnonymBruker]

Jeg tror at slike ikke hadde trengt å være ufør, for de er utrolig gode foreldre! Jeg har sett mange uføre være veldig gode foreldre. Så jeg tror at mange av disse hadde fint taklet en jobb også. 

Anonymkode: f8563...4cd

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ikke barn, men har to katter - og ja, jeg vet det er teit å sammenligne, men hør:
Jeg er 100% ufør, men klarer å ta meg av kattene. Joda, det koster. Noen ganger vil jeg ikke gi dem mat, spa i kattesanda, kose med dem - vil bare stenge døra og være i fred. 

...Men de trenger meg. De trenger mat, kos og selskap. Man finner liksom energien til det, det ligger liksom biologisk forankret å hente fram styrke til å ta oss av de som trenger oss.
Jeg har jobbet 100%, 50%, 10% og så "når jeg er i form"... Mindre og mindre. Kattene har jeg hatt gjennom det hele. Det kan ikke sammenlignes, ikke i det hele tatt. 

Når dét er sagt - hvis du har barn og kunne klart 10% jobb om du ikke var forelder... Hva er best? Å ta barna, og tvinge forelderen til å jobbe 10%? Ta barna halvparten av tiden og tvinge forelderen i 5% stilling? Ikke gi uføretrygd til folk med barn? Ringe barnevernet så fort uføretrygden innvilges, selv om det ikke er tegn til omsorgssvikt? 

Om uføre skal straffes enten økonomisk eller ved at barna tas fra dem, nærmer dette seg veldig et samfunn jeg ikke tror du har lyst til å leve i.

Anonymkode: 244a9...7c7

[spektralkatt]

heldigvis tenker både NAV og leger, at å ta seg av barna sine,  må en gjøre.  (om en ikke utsetter dem for grov omsorgssvikt da. og det er jo noe annet.) 

det hadde samfunnsmessig vært svært økonomisk belastende, og tungrodd,  å ta alle barn av uføre ut av hjemmet og plassere dem i forterhjem, for å frigjøre arbeidskapasitet hos foreldrene. 

Det er billigere for samfunnet at uføre selv tar vare på barna sine, selv om de ikke klarer både det og å arbeide. 

Å frarøve barn muligheten fra å bo med sine foreldre, fordi foreldrene er syke, hadde vært svært etisk tvilsomt, og heldigvis tenker hverken nav eller leger at det er spesielt lurt.  Tror ikke menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hadde vært spesielt imponert heller. 

Å ta fra syke rett til familieliv er også et brudd på FNs mennskeretter og norsk grunnlov. 

Endret 28. mars 2021 av spektralkatt

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner mange kan bli provoserte av meg. Men jeg ville oppriktig vært redd for å bli stemplet som for syk til å ta meg av barna om jeg var for syk til å jobbe.

Anonymkode: 17f69...771

Selvfølgelig blir man redd for det, det var jeg også da jeg var i prosessen mot å bli uføretrygdet. Men jeg hadde jo ikke noe valg, hva er alternativet når man ikke kan jobbe? Hadde jeg ikke kunnet gi barnet mat, klær og tak over hodet, så hadde jeg i hvert fall blitt stemplet som en som ikke kunne ta meg av henne. Og da med rette.

Men hverken nav, lege eller psykolog hadde noen bekymring for min omsorgsevne. Jeg fortalte alt om hva som var problematisk i hverdagen pga min sykdom, men også om hvilke løsninger jeg hadde funnet i samarbeid med familien rundt oss, og det var de fornøyd med. Det ble sagt at jeg kanskje kunne hatt litt restarbeidsevne hvis jeg ikke hadde hatt barn, men at barnet selvsagt måtte komme først.

Anonymkode: ca176...832

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere jobber som er langt mer avslappende enn å ha småbarn hjemme, så jeg skjønner poenget. Det er krevende å være hjemme med barn, men det finnes mange yrker som ikke er fysisk krevende på samme måte. Det finnes yrker disse uføre kunne ha utført, det er det ingen tvil om. Men så koker det ned til hvor man bor og hva slags stillinger som er ledige og om disse med ufør i det hele tatt hadde sluppet til. Ikke alle kan bo og få jobb i byene og man ser faktisk at det kan være lettere å få ufør i distriktene fordi det ikke finnes stillinger. 

Anonymkode: 30ff8...13e

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn at man får kontantstøtte hvis barna ikke er i barnehage? 

Anonymkode: 0a884...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

To jeg gikk på ungdomsskole med har 3 barn hver.

Hun ene er ufør, men høyt og lavt med barna. Den ene hadde hun hjemme til han var 4, de andre til de var 3. Hun har ikke tro på bhg for veldig små barn. Hun har ME-diagnose.

Hun andre er ufør fordi hun ble utsatt for vold av eksen. Hennes nye mann er også ufør, jeg vet ikke hvorfor. De har også ventet med bhg til barna har vært 2-3 år. Det sier meg at de fint får til å ta vare på barna, stort sett.

Men er de ikke da og istand til å jobbe? Hvorda tenker nav og leger rundt det?

Skjønner mange kan bli provoserte av meg. Men jeg ville oppriktig vært redd for å bli stemplet som for syk til å ta meg av barna om jeg var for syk til å jobbe.

Anonymkode: 17f69...771

Noe riv ruskende gale med deg? Tror du virkelig du vet alt om hvorfor noen er hjemme?Eller hva de daglige kampene deres fysisk eller psykisk er? Noen ting kommer før og noen ting etter du får barn.Ikke noe du kan styre. Og mange av de som er ufør er mye mer til stede for barna sine og flinke enn de som aldri ser barna sine enganf. Er du misunnelig?Tror du ikke de heller ville vært frisk å jobbet som andre?De fleste vil jo det.DU SER KANSKJE DE GODE DAGENE ELLER ØYEBLIKKE E IKKE ALLE DE VONDE! Finn deg en hobby! 

Anonymkode: 062c7...a33

[AnonymBruker]

Jeg er sykemeldt nå og ikke ufør, men jeg klarer å ta vare på barnet mitt veldig fint selvom jeg ikke klarer å stå i jobb for øyeblikket. Akkurat nå har jeg bare ikke overskuddet til begge deler av personlige grunner! Hvorfor jeg klarer barn og ikke jobb er vel fordi det bare ligger i meg å ta vare på barnet like bra som ellers. Også har jeg nettverk som stiller opp ved behov! 

Verden er virkelig ikke svart/hvitt. Kan være ekstremt mange grunner til både det ene og det andre 

Anonymkode: 1f85f...ca7

[AnonymBruker]

Sett deg inn i denne situasjonen; om du selv ble langtidssykemeldt, skulle da barna dine bli plassert i fosterhjem/akuttplassering? Tror det er mange som er sykmeldt og går på AAP i flere år, og samtidig tar seg av barna sine altså! 
 

Er så ufattelig lei disse evige diskusjonene om uføretrygdede! 

Anonymkode: 8a951...be9

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men er de ikke da og istand til å jobbe? Hvorda tenker nav og leger rundt det?

 

Anonymkode: 17f69...771

Forskjell på stressnivået på å gå hjemme med barn og gå på jobb å prestere. Hjemme har man ofte og en partner som bidrar, mange har familie som er med å bidrar. Det er mange sykdommer man kan ha der man fungerer i familielivet men ikke klarer jobb. Man har barnehage/skole og sfo som gjør at man kan ta seg inn på dagtid osv. Lettere å fungere som forelder enn i arbeidslivet.

Forstår at det kan være vanskelig å skjønne, er ikke alle som kan sette seg inn i andre sin situasjon like enkelt. Men da er det godt vi har folk som jobber med dette som klarer det på en god måte. 

[AnonymBruker]

Jeg er ufør. Jeg har 2 barn. Riktignok kom begge før ufør var innvilget, mens jeg var på aap, men det var ikke tvil om hvilken vei det gikk... jeg har en fantastisk mann som virkelig ønsket å bli far! Har gir alt han har i deres våkentid. Jeg har blitt sykemeldt tidlig i begge mine permisjoner, ikke klart å ta vare på verken meg selv eller barn, og han har tatt over. Mesteparten av tiden henger jeg med, men i perioder må han ta seg av barna alene. Dette var fullstendig gjennomsnakket på forhånd og fungerer godt. I perioder kan jeg ta meg av alt, i perioder svært lite. Men vi er to, og når jeg er for syk trår han til dobbelt!

Anonymkode: 47f77...f61

[AnonymBruker]

Også kan det jo være så enkelt som at man klarer ikke begge dele?!? Og da velger man selvfølgelig å bruke energien og det man klarer på barna og ikke jobb. Hadde DU måtte velge barna eller jobb pga helsa, så tror jeg valget hadde vært enkelt!

Anonymkode: 8a951...be9

[AnonymBruker]

Ja det er noe rart med de som er uføre, men likevel skaffer seg barn. Altså er du så syk at du ikke klarer å jobbe så er du for syk til å ta vare på barn også. Barn har man 100% av tiden og krever utrolig mye. 

Syns det er mange trygdesnyltere. 

Anonymkode: b2de0...bcc

[AnonymBruker]

Det er faktisk noe vi snakket om da jeg ble utredet.. de fortalte meg at man skal kunne ha et noenlunde liv utenfor jobb. Og hvis man ikke klarer det MED jobb, så må man prøve å ha det UTEN å jobbe. Livet handler om å overleve og leve. Hvordan må nesten enhver ta stilling til. Det er ikke opp til andre ( enn Nav iallefall) 

Anonymkode: b9cdc...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er ufør. Jeg har 2 barn. Riktignok kom begge før ufør var innvilget, mens jeg var på aap, men det var ikke tvil om hvilken vei det gikk... jeg har en fantastisk mann som virkelig ønsket å bli far! Har gir alt han har i deres våkentid. Jeg har blitt sykemeldt tidlig i begge mine permisjoner, ikke klart å ta vare på verken meg selv eller barn, og han har tatt over. Mesteparten av tiden henger jeg med, men i perioder må han ta seg av barna alene. Dette var fullstendig gjennomsnakket på forhånd og fungerer godt. I perioder kan jeg ta meg av alt, i perioder svært lite. Men vi er to, og når jeg er for syk trår han til dobbelt!

Anonymkode: 47f77...f61

Og om mannen din plutselig blir syk eller dør da? Skal barna dine lide da? Du var syk, men valgte likevel å skaffe deg barn. Barn krever mye mer enn en jobb på 8 timer i hverdagene.. 

Anonymkode: b2de0...bcc

[AnonymBruker]

Uføre får heldigvis lettere avlastning fra familien.

Anonymkode: f9d29...ef0