Hva var innledningen til følelser som forsvant ?

[Gjest Acer]

Hva føler du var innledningen til   at følelsene gradvis forsvant, og det endte med samlivsbrudd ?      Hva slags forhold har du hatt til eksens familie etter samlivsbrudd ?

[AnonymBruker]

For min del var det at sex og nærhet ble mer og mer borte. 

Anonymkode: 73314...a13

[AnonymBruker]

For mye fokus på sex. All form for uskyldig nærhet måtte liksom ende med sex for ham. Jeg følte meg etterhvert mer som en bruksgjenstand enn en kjæreste.

Har ingen kontakt med familien hans.

Anonymkode: afcff...5e8

[AnonymBruker]

Vold, at han tok pengene mine, kalte meg stygge ting og ikke ba om unnskyldning. 

Eksens familie har jeg ikke kontakt med. 

Anonymkode: eac2f...04e

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Vold, at han tok pengene mine, kalte meg stygge ting og ikke ba om unnskyldning. 

Eksens familie har jeg ikke kontakt med. 

Anonymkode: eac2f...04e

Trist avsluttning  !😪

Endret 29. mars 2021 av Skybe

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

For min del var det at sex og nærhet ble mer og mer borte. 

Anonymkode: 73314...a13

Utslagsgivende var  at sex, og nærheten blei gradvis borte.   Gjordt deg opp noen tanker hvorfor det blei slik, og har du fått noe svar hvorfor det endte slik. ?     

Endret 28. mars 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

Skybe skrev (55 minutter siden):

Trist avsluttning  !😂

Satser på at du ikke forstår hva smileyen du bruker betyr. Hvis ikke er du jævlig respektløs. 

Anonymkode: eac2f...04e

[AnonymBruker]

Jeg er oppi dette nå. Etter utallige krangler av ingenting fordi han går i forsvar og ikke har vilje eller evne til å forsøke å forstå mine følelser, følelsen av at jeg er tidsfordriv når han trenger en pause fra spillingen, en følelse av at vi bare er for forskjellige og en følelse av at mitt familieliv (50% ordning) ikke er av interesse for han. Begynner å kjenne på at jeg ikke har behov for å ha han her like mye som før, oppfordrer han til å spille fremfor å dele kvelden med meg osv. 

Før hadde vi det gøy sammen uansett hva vi gjorde, og han ville bli me på alt. Nå er det kun å ligge å glo på TV’en som gjelder. Og sex da. Sexen er bra så jeg tenker at det får bli som det blir men ser ikke for meg at vi skal bli gamle sammen. 

Anonymkode: 6c1bc...9de

[AnonymBruker]

Forskjellene mellom oss ble tydeligere og tydeligere. Mer og mer dreide seg om alt partneren ikke likte av det jeg gjorde. Jeg tok meg selv i å gruble på alle sidene ved henne jeg ikke likte istedenfor de jeg likte.

Anonymkode: 7e552...156

[AnonymBruker]

Skybe skrev (6 timer siden):

Trist avsluttning  !😂

Emojien du har brukt,😂 ,kalles gledestårer eller ler så en gråter. Mente du at du er glad og ler? Eller mente du at du er trist og gråter;😪😥😢😓?

Anonymkode: f2cec...f5e

[Trolltunge]

Jeg har hatt tre langvarige forhold. 

I første forhold ble følelsene mine utæret og brukt opp, fordi han alltid hadde enerett på å føle, og alltid følte sterkere enn meg. Han kunne bli tatt i grov løgn for eksempel, men det var han som hadde rett til å være forurettet og veldig lei seg, fordi jeg ikke forsto ham. Uansett hva jeg følte følte han sterkere, og det også uansett årsak. Så mine følelser ble undertrykket og ignorert, til alle gode følelser døde. 

Andre langvarige forhold døde av hans egoisme. Praktisk, økonomisk og spesielt seksuelt. Det var så godt å bli tatt vare på, syntes min eks. Vel, ja, men slikt skal jo liksom gå to veier. Da utallige forsøk på å ta ting opp, på mange ulike måter, ikke førte frem, da gikk jeg tom. Han forsto ingenting. Det kom som en overraskelse for ham. 🥴 

(Det gjelder forsåvidt alle tre. Man skulle nesten tro jeg prater kinesisk hver gang jeg tar opp noe særdeles vesentlig og viktig. Tro meg, det gjør jeg virkelig ikke!) 

Siste forhold er jeg fremdeles i, men jeg har gått tom for følelser en periode i dette forholdet også, og vi hadde et brudd. Var mye som angående nr 2. Han var selvsentrert og egoistisk, men i dette tilfellet angående praktisk ansvar. Å prøve å ta ting opp var enten mas, eller han gikk i iltert og svært barnslig og urimelig selvforsvar (les ufine og urimelige motangrep), til jeg gikk motløs og tom. 

Han gikk i seg selv da jeg gikk fra ham, tok selvkritikk, og innså at det var han, ikke jeg, som hadde vært urimelig. Han fikk derfor en ny sjanse, og har forvaltet den godt. 

Min konklusjonen er derfor at det er egoisme og urimelighet som har slitt istykker mine følelser. Jeg har gått tom av å gi noe jeg ikke fikk tilbake, og blitt slitt ut av å prøve å nå gjennom på voksen måte, ved ordentlig dialog, men fått umoden og urimelig respons. 

Endret 28. mars 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Min første kjæreste gikk bare lei og har heller ikke vært i noe langvarig forhold etter meg. Vi var begge unge da vi ble sammen, og passer vel egentlig best som venner. 

Min andre kjæreste brukte mye lenger tid på å gå lei, men det var jo i bunn og grunn det. Men et sjokk fordi jeg trodde det var oss for alltid. Vi var gift en del år og det var ikke akkurat lett å løse opp alle bånd. Denne kjæresten har etablert seg på nytt.

Min tredje kjæreste gikk vel ikke lei, men han ville ikke satse på oss, heller. Så han satte strek for forholdet. Og han har vært singel siden (men vil ha meg tilbake, tror jeg).

Alle disse kjærestene var veldig sensitive, omtenksomme, kjærlige og gode. Det var også mye lidenskap og felles planer. Men min drøm er kjærlighet som varer, og å få barn. Jeg er ikke sånn jente som venter på at eksen skal bli glad i henne igjen eller gidde å satse. Livmora mi venter heller ikke. 

Min nåværende kjæreste er ikke like raus med oppmerksomhet og slikt som det jeg er vant med. Han har veldig ulik personlighet enn eksene, på godt og vondt. Han er en saklig person, mens eksene kunne bli litt "bablete" i mine øyne (og jeg ser ned på dem som skapte drama rundt bruddene de sjøl ville ha). Og jeg vet at han føler mye, selv om han ikke er typen som skriver dikt, og han viser at jeg er viktig for ham. Derfor vil jeg satse på ham, selv om jeg iblant føler at han er litt rar. 

Anonymkode: f2cec...f5e

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Emojien du har brukt,😂 ,kalles gledestårer eller ler så en gråter. Mente du at du er glad og ler? Eller mente du at du er trist og gråter;😪😥😢😓?

Anonymkode: f2cec...f5e

 Teksten samsvarte kanskje  ikkje heilt Smileyen, og skulle symbolisere en trist hendelse.    🐤

[Gjest Acer]

Trolltunge skrev (10 timer siden):

Jeg har hatt tre langvarige forhold. 

I første forhold ble følelsene mine utæret og brukt opp, fordi han alltid hadde enerett på å føle, og alltid følte sterkere enn meg. Han kunne bli tatt i grov løgn for eksempel, men det var han som hadde rett til å være forurettet og veldig lei seg, fordi jeg ikke forsto ham. Uansett hva jeg følte følte han sterkere, og det også uansett årsak. Så mine følelser ble undertrykket og ignorert, til alle gode følelser døde. 

Andre langvarige forhold døde av hans egoisme. Praktisk, økonomisk og spesielt seksuelt. Det var så godt å bli tatt vare på, syntes min eks. Vel, ja, men slikt skal jo liksom gå to veier. Da utallige forsøk på å ta ting opp, på mange ulike måter, ikke førte frem, da gikk jeg tom. Han forsto ingenting. Det kom som en overraskelse for ham. 🥴 

(Det gjelder forsåvidt alle tre. Man skulle nesten tro jeg prater kinesisk hver gang jeg tar opp noe særdeles vesentlig og viktig. Tro meg, det gjør jeg virkelig ikke!) 

Siste forhold er jeg fremdeles i, men jeg har gått tom for følelser en periode i dette forholdet også, og vi hadde et brudd. Var mye som angående nr 2. Han var selvsentrert og egoistisk, men i dette tilfellet angående praktisk ansvar. Å prøve å ta ting opp var enten mas, eller han gikk i iltert og svært barnslig og urimelig selvforsvar (les ufine og urimelige motangrep), til jeg gikk motløs og tom. 

Han gikk i seg selv da jeg gikk fra ham, tok selvkritikk, og innså at det var han, ikke jeg, som hadde vært urimelig. Han fikk derfor en ny sjanse, og har forvaltet den godt. 

Min konklusjonen er derfor at det er egoisme og urimelighet som har slitt istykker mine følelser. Jeg har gått tom av å gi noe jeg ikke fikk tilbake, og blitt slitt ut av å prøve å nå gjennom på voksen måte, ved ordentlig dialog, men fått umoden og urimelig respons. 

Du nevner Egoisme, og urimlighet  som en årsak til at følelsene endret seg.    Det er ingen tvil om at egoismen  har økt i omfang,  i dei fleste samfunnslag   Norge, og dette  igjenn  etterhvert har  ført til mange samlivsbrudd, og mange familiebånd er blitt kutta.

Oljerikdomen har  bidratt til at dei fleste  Nordmenn har fått større valgfrihet en tidligere, og   mange har fått økt sin levestandard, og dette har også  gjordt noko med oss, og  holdningen hos dei fleste som ikkje var der før.    Mye har blitt bedre sidan oljepengene begynte å renne i  oljefondet, men mye har også blitt dårligere. 

Pandemien, og en rekke av siste tids hendelsen forteller oss at vi lever i en såbar verden.    Norge er blandt de land hvor forbruket har økt mest  i "bruk og kast" samtidig som vi liksom skal vera eit utstillingsvindu for resten av verden idet å ta vare på miljøet rundt oss.   Over 200.000 har  forlengst mistet jobbene sine under pandemien, og desse er det som har bidratt til den største dugnaden under pandemien.      

Mange ser uttil å ha pådratt  seg dette  Egoismeviruset, de  senere årene, og meg bekjent finnes ikkje noen vaksine mot dette forløbi          

Endret 29. mars 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

At jeg gradvis la merke til at han var fraværende overfor barna han hadde fra sitt forrige forhold. I starten tenkte jeg at han skjermet meg fra dem og dem fra meg, men innså etterhvert at han rett og slett ikke var så engasjert i deres liv eller brydde seg så mye om dem. Det var kroken på døra for følelsene mine, og det på tross av at jeg ikke vil ha barn selv..

Anonymkode: 6a67e...5ac

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

At jeg gradvis la merke til at han var fraværende overfor barna han hadde fra sitt forrige forhold. I starten tenkte jeg at han skjermet meg fra dem og dem fra meg, men innså etterhvert at han rett og slett ikke var så engasjert i deres liv eller brydde seg så mye om dem. Det var kroken på døra for følelsene mine, og det på tross av at jeg ikke vil ha barn selv..

Anonymkode: 6a67e...5ac

Når ein blir gradvis fraværende overfor egne barn  ( såfremt de ikkje er blitt voksne)bør det vera noe  som får  alarmklokkene  til å  ringe.    

[Trolltunge]

Skybe skrev (1 time siden):

Du nevner Egoisme, og urimlighet  som en årsak til at følelsene endret seg.    Det er ingen tvil om at egoismen  har økt i omfang,  i dei fleste samfunnslag   Norge, og dette  igjenn  etterhvert har  ført til mange samlivsbrudd, og mange familiebånd er blitt kutta.

Oljerikdomen har  bidratt til at dei fleste  Nordmenn har fått større valgfrihet en tidligere, og   mange har fått økt sin levestandard, og dette har også  gjordt noko med oss, og  holdningen hos dei fleste som ikkje var der før.    Mye har blitt bedre sidan oljepengene begynte å renne i  oljefondet, men mye har også blitt dårligere. 

Pandemien, og en rekke av siste tids hendelsen forteller oss at vi lever i en såbar verden.    Norge er blandt de land hvor forbruket har økt mest  i "bruk og kast" samtidig som vi liksom skal vera eit utstillingsvindu for resten av verden idet å ta vare på miljøet rundt oss.   Over 200.000 har  forlengst mistet jobbene sine under pandemien, og desse er det som har bidratt til den største dugnaden under pandemien.      

Mange ser uttil å ha pådratt  seg dette  Egoismeviruset, de  senere årene, og meg bekjent finnes ikkje noen vaksine mot dette forløbi          

Jeg tror den typen egoisme og urimelighet som har drept mine følelser er ut fra misforståelser rundt kjønnsroller. At det ligger naturlig og enkelt for kvinner å ivareta, og ikke koster oss tilsvarende innsats som det koster menn. At vi tar hus og barn med glede, og setter egenverdi i og har egen utbytte av det å være en forståelsesfull og lyttende partner, og at vi ikke trenger seksuell tilfredsstillelse i samme grad som menn. 

Idioti og gamle myter. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (15 minutter siden):

Jeg tror den typen egoisme og urimelighet som har drept mine følelser er ut fra misforståelser rundt kjønnsroller. At det ligger naturlig og enkelt for kvinner å ivareta, og ikke koster oss tilsvarende innsats som det koster menn. At vi tar hus og barn med glede, og setter egenverdi i og har egen utbytte av det å være en forståelsesfull og lyttende partner, og at vi ikke trenger seksuell tilfredsstillelse i samme grad som menn. 

Idioti og gamle myter. 

Et moment i bruddet med eksmannen min, var at han i større og større grad forventa at jeg skulle ta det "tredje skiftet". Han ville at jeg skulle ta all småhandlinga. Det var overhodet ikke sånn våre kjønnsroller var i starten av forholdet. Jeg fikk omtalt småhandling som en slags personlig hobby...alt fra servietter til avløpsåpner. 

Anonymkode: f2cec...f5e

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Et moment i bruddet med eksmannen min, var at han i større og større grad forventa at jeg skulle ta det "tredje skiftet". Han ville at jeg skulle ta all småhandlinga. Det var overhodet ikke sånn våre kjønnsroller var i starten av forholdet. Jeg fikk omtalt småhandling som en slags personlig hobby...alt fra servietter til avløpsåpner. 

Anonymkode: f2cec...f5e

Samme her. 

Da min mann fikk en ny sjanse delte vi oppgaver mellom oss. Han valgte da å ta seg av alle nødvendige innkjøp. Noe han hadde omtalt som "Det er jo ingen jobb, bare kjekt!" da jeg gjorde det. Samt det meste andre, der han avfeie mye av min innsats som "ikke noe jobb". 

Å ta seg av innkjøp omtales absolutt ikke som "ingen jobb, bare kjekt" etter at han overtok ansvar for det. Nå omtales det mer som å ha ansvar for en middels stor bedrift. 🤣

Han hadde ikke peiling på hvor mye som kreves av oversikt, planlegging og tid. Trodde faktisk at han hadde valgt "ingen jobb, bare kos" da han valgte å ta den posten da vi fordelte. Han har innsett annet nå. 😁

[AnonymBruker]

Innledningen startet nok med hans utroskap. Men vi fikk vaklet forholdet sånn noenlunde på beina igjen etter det. Men et par år senere ble sexen mer og mer fraværende, og etterhvert forsvant intimiteten og samlivet helt. 

Da jeg ikke ville mer (etter utrolig mange forsøk på å rette det), gikk vi fra hverandre. En liten tid senere ville han plutselig prøve på nytt, og det ønsket ikke jeg. Etter det slettet hans familie meg fra alle sosiale medier, og siden har jeg ikke hørt fra de. Og det er helt ok, har ingen grunn til å holde kontakt med de. 

Men det plaget meg en stund at de trodde det var jeg som hadde vært slem med han (fikk høre rykter om det i etterkant). Tror ikke de er klar over at han var utro. 

Nå tenker jeg ikke noe over det lengre. Har ny samboer, og har det veldig fint ❤

Anonymkode: 692d4...5e2