AnonymBruker Skrevet 28. mars 2021 #1 Skrevet 28. mars 2021 Vært sammen med mannen i 15 år. I de siste årene har han hatt problemet med det voksne barnet sitt, og blir da i perioder i sin egen boble. For meg var dette greit i starten, men.... Nå husker jeg ikke sist jeg fikk en klem, eller at han holdt rundt meg. Han sier han vil at det skal være oss to, men jeg vet ikke helt hvor min plass er lengre, når han sliter med sitt. I de gode periodene så er alt bedre. Hvor mye skal man tåle fordi partneren sliter? Anonymkode: 08902...fd7
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2021 #2 Skrevet 28. mars 2021 Usikker på denne, og er det flere barn inne i bildet, eller ønske om barn? Kunne det ha vært en i idé at du ble helt fri (dere gikk fra hverandre), og så kan evt han prøve å kontakte deg i fremtiden hvis han faktisk får rom for deg i livet sitt? I mellomtiden står du fritt til å leve livet ditt slik det er best for deg (evt finne en annen..)? Er du noe støtte for ham i dag? Anonymkode: 5cb84...3af
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2021 #3 Skrevet 28. mars 2021 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Usikker på denne, og er det flere barn inne i bildet, eller ønske om barn? Kunne det ha vært en i idé at du ble helt fri (dere gikk fra hverandre), og så kan evt han prøve å kontakte deg i fremtiden hvis han faktisk får rom for deg i livet sitt? I mellomtiden står du fritt til å leve livet ditt slik det er best for deg (evt finne en annen..)? Er du noe støtte for ham i dag? Anonymkode: 5cb84...3af Prøver å støtte, men han er lukket, ønsker ikke prate om det som er vanskelig. Vi har store, hjemmeboende særkullsbarn. Det jeg har tenkt på siste tiden er å bare bo sammen til de flytter ut, begge nærmer seg 20. Anonymkode: 08902...fd7 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå