Den Sagnomsuste Skrevet 28. mars 2021 #1 Skrevet 28. mars 2021 (endret) Mye kan sies om regjeringens reform av videregående, men lite positivt. Man ønsker slanking (og sikkert effektivisering: typisk høyre!) av fellesfagene. Forslaget tar utgangspunkt i en ny skoleplan hvor kun Norsk, Engelsk og matte blir stående igjen, akkompagnert av et nytt "fremtidsfag". Samfunnsfag, historie, KRL, gymnastikk, naturfag og geografi blir da forholdt de spesielt interesserte. Så hvorfor er dette et linjeskifte? Først og frem vil jeg ta for meg hva vi mister: Vi mister historisk forståelse av oss selv og vår egen sivilisasjon. Dette punktet kommer særlig godt til uttrykk igjennom munnhellet: "Den som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den" - Santayana. Valget av reform kaster altså vrak på denne innsikten. Historien må vike plass for fremtiden. Samfunnsfag utgår også og betyr i praksis at færre settes i stand til å forstå konkurrerende forhold i samfunnet. Maktperspektivet på samfunnsordenen vil følgelig lide et tilbakeslag, og færre vil være i stand til å spørre oss om vår forståelse av demokrati er den beste (det finnes flere sekukariteter å velge mellom!) KRL- faget oppgis som obligatorisk fag. Færre vil forstå hvorfor konflikter oppstår i samfunnet. Hensikten med faget har jo alltid vært å skape toleranse, aksept og legge til rette for fredelig sameksistens. I hvilken grad faget kan sies å ha vært en suksess er et omstridt spørsmål, men linjeskifte er likevel paradigmatisk i skoleverket. Fagene gymnastikk, naturfag og geografi oppleves etter mitt syn mindre avgjørende for idesettet til de fremvoksende generasjonene tankesett. Regjeringen tilføyer altså et nytt fag, omtalt som fremtidsfag. Hva består de tomme ordene demokrati, likestilling, kritisk tanke og etikk/ miljøbevissthet egentlig av? Det er lett å se for seg et mer ærlig navn på faget: påført ideologi. Demokrati bør fremstilles komparativt ved hjelp av andre styreformer og henblikk på ulike uttrykk for demokrati. Det finnes nemlig langt flere og bedre former for demokrati enn det norske (undertegnedes mening). Blir vårt demokrati utfordret på en god måte eller reduseres det hele til simpel propaganda? Likestilling er også ideologi og bør utfordres. Alt bør kritiseres! Det er slik vi utvikler refleksivitet og bevissthet. Jeg mistenker at en snever og militant forståelse av likestilling vil bli promotert. Dette vil bidra til større polarisering i samfunnet og en mer fastlåst konfliktsfylt linje mellom kjønnene. Kjønnskamp burde ses på som et tilbakelagt stadium, men vil få sin renessanse i dette faget (min antakelse). Også har vi dette med etikk og miljøbevissthet da, selve hjørnestenen i den moderne sekularistiske ideologi. Synd, og skamsbegrepet hentes inn fra teologien og kles i sekulær drakt. Vi skal skamme oss om vi bruker engangsplast og dersom vi spiser kjøtt! Divergerende oppfatninger innenfor fagretningen kveles og folk skal indoktrineres med frykt! Polene smelter og isbjørnen dør! En generasjon av nevrotikere, blottet for evnen til kritisk refleksjon utgjør ideologiens utopi. Reformen kort oppsummert: Ut med historien - hva skal vi med den? Og inn med fremtidsutopien. Kritikere skal avlives før de fødes. Verdensanskuelsen skal homogeniseres og ensrettes. Min innvendig tar utgangspunkt i nettopp historien (hvilket illustrerer hva som nå står på spill). 107 år etter utbruddet av første verdenskrig oppleves spørsmålet om vi har lært noe som helst av slike utopier høyrelevant? Har de noensinne ledet til annet enn tragedie og massedød? Har regjeringen satt seg inn i Sovjetisk og tysk propaganda under store deler av 1900-tallet? Isåfall, har de sett paralellene til deres eget behov for ideologisk konformitet...? Endret 28. mars 2021 av Den Sagnsomsuste 2
herzeleid Skrevet 28. mars 2021 #2 Skrevet 28. mars 2021 Jeg er enig i at dette fort kan utvikle seg til en mer ideologisk opplæring enn mer objektiv fremstilling av realitetene for videre egenrefleksjon, som historie og samfunnsfag i sin beste form tross alt kan være. Jeg er også litt skeptisk til at historie og naturfag prioriteres ned, mens "likestilling" og "miljøbevissthet" skal være obligatorisk. Vi ser allerede hvordan en del ser på og fremstiller historien gjennom veldig ideologiske briller, og hva likestilling angår virker historiekunnskapene ofte veldig svake når en blir blind for undertrykkingen de fleste grupper har opplevd. På samme måte er jeg skeptisk til å undervise "miljøbevissthet" til elever som ikke skal lære om hvordan naturen fungere gjennom naturfag, og det høres også ut som en fordumming av elevene der en lærer å være "bevisst" uten å ta de mer krevende fagene som faktisk gjør at en forstår. Jeg er også ganske skeptisk til at en lærer skal lære nesten voksne elever å "handle etisk", men skal bli interessant å se mer om hva det faktisk innebærer. 1
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2021 #3 Skrevet 28. mars 2021 Det er for mange fag i skolen til at en elev får roa på seg til å sile ut. Jeg har hatt historie, samfunnsfag og naturfag. Husker nesten ingenting . Det er nok fordi, jeg ikke har interesse for det. Dessuten har man disse fagene på ungdomsskolen også. Anonymkode: 45760...21f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå