Tror dere at jeg har "tapt" i livet?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er godt over 30 år, singel og har vel ingen mann i sikte. Jeg blir alt for opptatt av hva jeg ikke har i livet enn det jeg faktisk har. Jeg har lett for å grave meg ned, og nå er jeg der at jeg tenker at "alt er for sent" Nå skal det også sies at jeg er usikker på det med barn, men er klart at det er vanskelig å tenke på at faktisk tiden snart er ute for akkurat det.. Man skulle ønske man hadde all tid i verden, som tida flyr når man er voksen. 

Jeg har en familie som alltid er der for meg, samt to tantebarn jeg har et veldig godt forhold til. Jeg har gode venner, alt fra nære bestevenner til de jeg kan ha det gøy ute sammen med. Jeg har en fast jobb innen HR i et solid selskap, samt en leilighet som jeg eier i Oslo. (Når det gjelder utfordringer i livet har jeg opplevd et vanskelig samlivsbrudd, samt gjennomgått to ryggoperasjoner  - begge delene gjorde meg psykisk dårlig) Jeg har heldigvis kommet meg opp igjen av dette, og føler at kroppen er frisk og rask igjen. 

Jeg har vanskeligheter med å fokusere på de fine tinga, jeg tenker bare at folk rundt er sjeleglade for at de ikke er meg, hun som er alene og kanskje vil være det livet ut..

Anonymkode: 0ae7b...5b0

[AnonymBruker]

Jeg var deg for 4 år siden, men var på topp likevel. Reiste, festet og koste meg maks. Jeg traff mannen når jeg var 33 og nå, i en alder av 34 skal vi straks prøve å få barn. Jeg er litt lei meg for at jeg mister det frie livet jeg hadde for noen år siden, men jeg vil ha (flere) barn, så må begynne med det snart hvis jeg skal rekke det 😅

Mitt råd er å nyte det livet du har nå, du kommer til å savne det når du ikke har det lenger!

Anonymkode: 0338b...56f

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke at en kvinne som er alene som 35-åring (?) automatisk er ulykkelig, det kommer helt an på personen. Jeg kjenner noen som har det dårlig, og noen som har det bra.

Det bunner jo ut i om du ønsker en partner eller ikke, og om du ønsker barn eller ikke. Ønsket om barn er ikke noe som bare er der for alle, ofte vokser det frem med en partner. Jeg hadde ikke et barnebehov før jeg traff kjæresten - et barn er jo en utvidelse av ham og meg, og var ikke til stede som en tanke før han også var der. 

Det er viktig å fokusere på alt det fine man har, uansett. Men også å være ærlig med seg selv. For mange er det sosiale og romantiske med kjæresten viktigere enn å ha alt "på stell". Jeg tror mange ikke har en ærlig diskusjon om dette fordi det er blitt tabu å snakke om at man vil ha - eller desto verre, trenger - en mann. Fordi sterke kvinner skal klare seg selv. Vel, jeg hadde det bra som singel, men bedre med en kjæreste.

Anonymkode: 6434a...f6e

[AnonymBruker]

Det viktigste du kan gjøre nå er å jobbe for å være takknemlig og glad for det du har. Finne roen og rytmen i eget liv, på egen hånd. Og så jobber du med å være åpen og tilgjengelig for mennesker du møter. Du er fremdeles ung, jeg kjenner kvinner godt opp i 40-årene som har fått barn, så du må ikke begynne å deppe pga dette allerede nå. 

Men det viktigste er å leve et godt liv for seg selv. Da blir du også mer attraktiv for potensielle partnere senere.

 

Anonymkode: 8a3c9...8ff

[AnonymBruker]

Den flottetste kvinnen jeg har truffet, var 45 år, enslig, skilt, selvsikker og til å stole på. Hun var min sjef, og en god sjef. Jeg beundret henne. Så nei, du har ikke mislyktes i livet fordi om du er enslig og uten barn. 

Anonymkode: 12aeb...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker ikke at en kvinne som er alene som 35-åring (?) automatisk er ulykkelig, det kommer helt an på personen. Jeg kjenner noen som har det dårlig, og noen som har det bra.

Det bunner jo ut i om du ønsker en partner eller ikke, og om du ønsker barn eller ikke. Ønsket om barn er ikke noe som bare er der for alle, ofte vokser det frem med en partner. Jeg hadde ikke et barnebehov før jeg traff kjæresten - et barn er jo en utvidelse av ham og meg, og var ikke til stede som en tanke før han også var der. 

Det er viktig å fokusere på alt det fine man har, uansett. Men også å være ærlig med seg selv. For mange er det sosiale og romantiske med kjæresten viktigere enn å ha alt "på stell". Jeg tror mange ikke har en ærlig diskusjon om dette fordi det er blitt tabu å snakke om at man vil ha - eller desto verre, trenger - en mann. Fordi sterke kvinner skal klare seg selv. Vel, jeg hadde det bra som singel, men bedre med en kjæreste.

Anonymkode: 6434a...f6e

Hvorfor er det ille å innrømme at man trenger en mann? En sterk kvinne blir vel ikke svakere av det. Ønsker man seg en mann så har man vel også innsett hvorfor. Uten at det blir needy av den grunn. 

Anonymkode: 93255...a2b

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut so du har mye å glede deg over og at du sikkert har det meste på stell. Også er du "bare" 30 år, så du har ennå en fremtid å planlegge. Om du finner ut at du må få barn, må du begynne å jobbe aktivt mot det på grunn av den biologiske klokka. Hvis ikke, ser jeg ikke at du burde stresse med noe som helst.  

 

Anonymkode: f90ff...fbe