Starte på nytt alene?

[AnonymBruker]

Vært sammen med samboer i 5 år. Er selv 30, og føler jeg burde være på en plass der unger og familie bør være nært forestående. Har til nå prioritert utdanning og jobb. 

Jeg og samboer har slitt det siste året, muligens litt lenger. Det er stort sett dårlig stemning hele tiden, små ting blir store diskusjoner osv. Jeg er utrolig glad i han, men nå er jeg drittlei og ser ikke hvordan dette skal kunne holde. Har heller ingen motivasjon for kjempe mer! Vi kommer liksom ingen vei. Samtidig gir han meg mye fine stunder og vi er hverandres beste støttespillere - så å gå er utrolig skremmende. Merker jeg blir her grunnet redsel for å være alene, at jeg snart burde få barn og bekymringer rundt hvordan jeg skal gå videre alene (mtp bolig og det å faktisk være alene). 
 

Noen som har gode råd å komme med her? Vært i en lignende situasjon osv? ❤️

Anonymkode: 539b4...0a1

[McMary]

Jeg var usikker på om jeg elsket samboeren min "riktig" eller "nok", men jeg hadde aldri møtt en mann jeg likte bedre, så jeg tenkte dette var slik det skulle være for meg. Skal sies at vi hadde god stemning altså, så helt lignende var det ikke. Men poenget er tvilen. Når du tviler på at parter er den rette, er det ikke lurt å få barn sammen. Det ble skilsmisse på oss etter hvert. Det er krevende med barn, ulikheter kommer enda bedre frem, man er veldig sliten, får ulike behov etc. Hvis det allerede går litt dårlig, bør dere ikke få barn sammen. Snakk med han, prøv å bo fra hverandre noen måneder og se hvor mye dere savner hverandre. Jeg kjenner flere som har prøvd det, riktignok etter de fikk barn, og som har kommet sammen igjen. Samlivskurs kan også være smart å prøve. Hvis han ikke vil gjøre noe for forholdet, er det et dårlig tegn.

[AnonymBruker]

McMary skrev (7 minutter siden):

Jeg var usikker på om jeg elsket samboeren min "riktig" eller "nok", men jeg hadde aldri møtt en mann jeg likte bedre, så jeg tenkte dette var slik det skulle være for meg. Skal sies at vi hadde god stemning altså, så helt lignende var det ikke. Men poenget er tvilen. Når du tviler på at parter er den rette, er det ikke lurt å få barn sammen. Det ble skilsmisse på oss etter hvert. Det er krevende med barn, ulikheter kommer enda bedre frem, man er veldig sliten, får ulike behov etc. Hvis det allerede går litt dårlig, bør dere ikke få barn sammen. Snakk med han, prøv å bo fra hverandre noen måneder og se hvor mye dere savner hverandre. Jeg kjenner flere som har prøvd det, riktignok etter de fikk barn, og som har kommet sammen igjen. Samlivskurs kan også være smart å prøve. Hvis han ikke vil gjøre noe for forholdet, er det et dårlig tegn.

Tusen takk for svar! Ja det er veldig mye tvil fra min side. Både grunnet hvordan vi har hatt det siste året, og at vi er veldig forskjellige på en del punkter som er med på å skape en del konflikter. Samtidig er det som jeg møtte min beste venn og kjæreste samtidig, så det er selvsagt veldig vanskelig å skulle bare gå. Men dette fungerer ikke. 
Å bo fra hverandre er en god tanke da, som kanskje kunne gitt oss litt rom❤️

Anonymkode: 539b4...0a1

[rutetesnut68]

.

 

Endret 28. mars 2021 av rutetesnut68

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg i fjor etter et 8 åring forhold. Hadde de siste årene ikke vært helt bra og kjente i magen at dette ikke kom til å løse seg. Bestemte meg for å gå fra han - beste beslutningen jeg har tatt. Har det mye bedre nå alene og er så glad for at vi ikke rakk å komme til barn-stadiet før det ble slutt. Er 28 nå så ikke ulik alder. Masse mannfolk å velge i! 

Anonymkode: f827f...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg var i samme situasjon som deg i fjor etter et 8 åring forhold. Hadde de siste årene ikke vært helt bra og kjente i magen at dette ikke kom til å løse seg. Bestemte meg for å gå fra han - beste beslutningen jeg har tatt. Har det mye bedre nå alene og er så glad for at vi ikke rakk å komme til barn-stadiet før det ble slutt. Er 28 nå så ikke ulik alder. Masse mannfolk å velge i! 

Anonymkode: f827f...de9

Det er litt sånn her og, kjenner at det mest sannsynlig ikke løser seg - men er livredd for å gå. Og han vil jo fortsette sammen, sier han i alle fall.. 

godt å høre du har det bedre nå❤️

Anonymkode: 539b4...0a1

[AnonymBruker]

Uansett hva du velger høres det ikke ut som et forhold egnet for barn. Livet som småbarnsforeldre er hardt, det bør startes med overskudd og ikke underskudd.

Anonymkode: 83e21...f53

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 539b4...0a1

[AnonymBruker]

Gå fra ham. Gi deg selv 5 år til å ordne deg alene og finne den rette.  Har du ikke funnet den rette innen da så bør du se på muligheten for å få barn alene med åpen donor. Livet er for dyrebare til å ødelegge det med å få barn med feil person. 

Anonymkode: 26ad9...e2c