Frykten for å ikke være god nok mor.

[AnonymBruker]

Flere som har det slik? 
om kvelden, når ungene har lagt seg, bebreider jeg av og til meg selv. Ting jeg burde gjort, ikke gjort. Jeg føler mye på utilstrekkelighet som ofte er knyttet til dårlig tid. Det er mye å rekke over en hverdag. Jeg vil jo gjerne få mye mer ut av hverdagene med barna, planer jeg legger, ting vi skal lage, maten som jeg vil skal bli bedre, sunnere. Istedet blir det altfor ofte kjappe løsninger på både fritiden og matlaging. Maten er sunn nok, men ikke det mest spennende. Kjøtt/fisk/ris/pasta/grønnsaker i ulike gjentatte komboer. 
Jeg vil så gjerne -se- begge like mye, løfte begge like mye- istedet for å måtte løpe avgåede for å gjøre husarbeid her, middag der. Og iblant kjefter jeg. Og er kanskje også litt urimelig. Som regel svarer jeg tålmodig og forklarer og benevner følelser, og andre ganger ikke. Når begeret renner over, og jeg blir formanende og irritabel. Da er bebreidelsen på sitt største. Kan ikke få sagt unnskyld nok.

jeg liker feriene. Da får vi masse tid, kan ta det med ro, finne på ting. Lage ting. Gjøre alt det jeg håper vi skal få tid til oftere. Jeg innser at jeg aldri blir perfekt, selv om jeg likevel prøver å forbedre stadig vekk. Hvis jeg bare hadde hatt mer tid iløpet av et døgn, så vi kunne nytt livet mer sammen og hatt det rolig og fint uten alt det hektiske og presset. Det hadde vært en drøm. Og da hadde jeg nok blitt en mye bedre mor, og «vi har hastverk, vi må skyndte oss» hadde forsvunnet ut av mitt vokabular.

Anonymkode: 36978...af5

[H a n n e]

Du er ikke alene ❤️

[AnonymBruker]

Har to barn som er ekstremt kresne, så her spises bare 2-3 ulike middager 😢 Jeg misunner jo mødre som deg som lager mat fra bunnen og ivaretar ernæringen på en god måte. 

Anonymkode: 4b6e7...332

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke alene. Vet jeg gir nok omsorg og kjærlighet, men blir raske løsninger for å ha overskuddet og få alt til å gå rundt.. Sitter gjerne på kveldene med dårlig samvittighet og bekymringer om jeg har gjort dagen bra nok for barnet! Tror mange føler på å være utilstrekkelig når man har barn, men prøver å tenke at det barnet setter høyest er kjærligheten og omsorgen. De rundt meg ser noe helt annet, de mener jeg undervurderer meg selv! Jeg har nok for høye krav til meg selv.. 

Anonymkode: 14172...172

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er absolutt ikke alene. Vet jeg gir nok omsorg og kjærlighet, men blir raske løsninger for å ha overskuddet og få alt til å gå rundt.. Sitter gjerne på kveldene med dårlig samvittighet og bekymringer om jeg har gjort dagen bra nok for barnet! Tror mange føler på å være utilstrekkelig når man har barn, men prøver å tenke at det barnet setter høyest er kjærligheten og omsorgen. De rundt meg ser noe helt annet, de mener jeg undervurderer meg selv! Jeg har nok for høye krav til meg selv.. 

Anonymkode: 14172...172

Ble ikke ferdig, men her er også middagene sunne med kjøtt/fisk/grønnsaker osv, så vet ikke hvorfor jeg stresser sånn og føler på det.. Har som sagt for høye krav til meg selv om å være den perfekte mammaen!

Anonymkode: 14172...172

[Snart7]

❤dette er nok en tanke/følelse mange har..følelsen av å ikke strekke til. Så deilig å kose seg sånn med ferie😊 

jeg har troa på å senke forventningene/velge ut hva en vil prioritere å bruke tid på. Men det er ikke alltid det går, en har jo forskjellige liv,jobber ol som gjør at det samme ikke fungerer for alle.

Fikk et tips en gang om å spise middag som kveldsmat og skive når vi kom hjem og rydde ut av sekker ol når barna så på barne-tv . Det gjorde at de 2 mest hektiske timene våre på ettermiddagen ,ble til 2 timer vi kunne leke i hagen/gå tur/sykle med skive i hånda.  Eller slenge seg på sofaene med bok . Å det ble så utrolig deilig i hverdagen syns jeg, å lysten på å endre flere ting (færre fritidsaktiviteter feks) ble så mye enklere😊 ikke at vi gjør sånt hver dag med maten og sekkene, men ofte nok til at en får den lille pusten. 

å nå i koronatiden merker jeg å endel ting som jeg tenker at ikke gjør meg lykklig i hverdagen..men litt usikker på det da siden jeg er gravid å ønsker så lavt tempo som overhodet mulig😂liker nok å møte folk og ha litt høyere tempo til vanlig..men  kroppen nyter, å barna er fornøyde👍

[AnonymBruker]

Man blir aldri "perfekt" og klarer å ha alt på stell. Jeg forsøker å bruke tid på barna, se de, ha det hyggelig sammen og styrke forholdet. Det er viktigere enn perfekte middager og støvfritt hus.. Legg lista lavere på husarbeid og ta skippertak nå og da. 

Men selvfølgelig, alle har nok sine tanker om alt man gjerne skulle gjort og hva man skulle gjort bedre. Noen dager er verre enn andre, og hvor samvittigheten gnager. Jeg pleier å si til meg selv at jeg får ikke gjort noe med det som allerede har vært, så da får jeg bare prøve å gjøre det bedre neste dag. Hvis jeg føler jeg har prioritert et barn for lite en dag, så planlegger jeg noe hyggelig vi kan gjøre sammen neste dag! Og så prioriterer jeg den planen min på bekostning av noe annet som f.eks noe rydding eller arbeid. Men tro meg, når ungene blir voksne er det ikke hvor ryddig de har hatt det, hvilken mat de har spist eller fine matpakker de har hatt som ungene husker. De husker tiden og øyeblikkene sammen med deg, og det er det absolutt viktigste. 

Anonymkode: 5893a...d90

[Danseskjørt]

Du er ikke alene nei, ts❤️ 

[AnonymBruker]

Syns du høres ut som en gjennomsnittlig mor på skalaen fra mislykket til feilfri. 
Det du beskriver er en helt vanlig hverdag i en småbarnsfamilie.

Anonymkode: 0a7d7...fe5

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar alle sammen❤️
tiden vi har mens de er små er så kort. Det er så deilig at det er påskeferie nå. Og vi kan ikke besøke noen heller, så vi kan gjøre akkurat hva vi vil i hjem og hage.

jeg tenker mye på hva de vil huske, og en ting som , om ikke annet i all hverdagsmas, preger hverdagen vår er latter. Vi ler masse hver dag. Og det må i hvertfall være bra, til tross for alt.  

Anonymkode: 36978...af5

[AnonymBruker]

Du høres ut som en yrkesaktiv mamma. 

Husker ikke hvor, men har lest forskning som tilsier at det går best her i livet med de som er barn av yrkesaktive mødre. Barn som ser at mamma står på og jobber, vil det potensielt stort sett gå bra med. Det hadde faktisk ikke så mye å si hva far gjorde, mor var her den viktigste. 

Dette har jeg trøsta meg med mange ganger når jeg har følt det samme som deg....

Anonymkode: e4ddc...6e4