Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi brukte ca. et år på å bli gravid og jeg var helt besatt av «prosjektet» og redd for at vi ikke skulle klare det (det er noen grunner til det, som jeg ikke orker å gå inn på). Resultatet var at mannen følte seg veldig presset til sex, også når han ikke hadde lyst. Det var veldig ødeleggende for hans sexlyst, noe han aldri hadde slitt med før. Nå er jeg gravid, men jeg merker at sex ikke er som før og han sliter med å holde seg helt hard.
 

Er det noen som har noen råd eller erfaringer? 
 

Jeg må bare si at jeg angrer på at jeg la så mye press på å bli gravid.... Og all ære til dere som har hatt mye lengre prøveperioder enn oss! Jeg skjønner ikke hvordan dere klarer det med forholdet intakt!

Anonymkode: 2119b...a54

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Virker nesten som at han rett og slett har mistet lysten på deg. Kommunikasjon er viktig her, ellers kommer dere aldri noen vei. 

Anonymkode: 0f3fc...403

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Virker nesten som at han rett og slett har mistet lysten på deg. Kommunikasjon er viktig her, ellers kommer dere aldri noen vei. 

Anonymkode: 0f3fc...403

Ja, det kan selvfølgelig være en faktor her... vi har snakket en del om det, og han sier iallfall at det startet når han følte seg presset til sex for at jeg skulle bli gravid, og at han etter det bare generelt ikke føler seg kåt. Jeg tror alt baby-stresset gjorde at han fikk negative følelser rundt sex, og selvfølgelig sex med meg 😞

ts 

Anonymkode: 2119b...a54

AnonymBruker
Skrevet

Prøv å holde på intimiteten med andre aktiviteter? Være nære uten at det nødvendigvis må være sex. Ta bort presset liksom. Noen menn tenker mye på babyen inni der og synes det er litt rart å ha sex i svangerskapet. 

Ellers tenker jeg at det er ingen skam å ta noen timer hos sexolog hvis behovet er der :)

Anonymkode: 3fe90...254

AnonymBruker
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Vi brukte ca. et år på å bli gravid og jeg var helt besatt av «prosjektet» og redd for at vi ikke skulle klare det (det er noen grunner til det, som jeg ikke orker å gå inn på). Resultatet var at mannen følte seg veldig presset til sex, også når han ikke hadde lyst. Det var veldig ødeleggende for hans sexlyst, noe han aldri hadde slitt med før. Nå er jeg gravid, men jeg merker at sex ikke er som før og han sliter med å holde seg helt hard.
 

Er det noen som har noen råd eller erfaringer? 
 

Jeg må bare si at jeg angrer på at jeg la så mye press på å bli gravid.... Og all ære til dere som har hatt mye lengre prøveperioder enn oss! Jeg skjønner ikke hvordan dere klarer det med forholdet intakt!

Anonymkode: 2119b...a54

Du ble vel for desperat ... Snu om på situasjonen, de fleste misliker desperasjon sterkt. Bare se for deg at du har opplevd mas fra en mann i et år, du hadde blitt irritert om du liksom skulle "trylle frem" positive følelser. Desperasjon er tunge greier.

Anonymkode: b7cf7...d0a

  • Liker 5
Gjest Fnuggolina
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det kan selvfølgelig være en faktor her... vi har snakket en del om det, og han sier iallfall at det startet når han følte seg presset til sex for at jeg skulle bli gravid, og at han etter det bare generelt ikke føler seg kåt. Jeg tror alt baby-stresset gjorde at han fikk negative følelser rundt sex, og selvfølgelig sex med meg 😞

ts 

Anonymkode: 2119b...a54

Første bud er: la det ligge litt.

Nå er du gravid, og da er det ikke naturlig med veldig spenstig sex for endel.

Endel menn og kvinner mister også lyst pga selve graviditeten. 

I første barseltid vil barnet være i fokus, og etter litt har nok han klart å få avstand fra prøvepresset fra deg.

En grei måte å restarte på da er jo å gjøre ting som ikke er typisk prøvesex (altså vanlig samleie, avslutte inni). Ta initiativ til alt annet, det gir mer fokus på sex som lystbetont og ikke «babyprøving». 

Men akkurat nå mens du har babymagen kan du jo la det ligge til han eventuelt tar initiativ selv.

Ikke gi ham dårlig samvittighet for å miste lysten når du jo bidro til årsaken. 

Ett års prøving er ikke greit å presse så mye for, og det må du erkjenne ovenfor ham tenker jeg. Det var et feiltrinn fra din side. 

Hadde det vært åresvis hadde det jo vært annerledes (av erfaring, mistet lysten selv på pliktligg når årene gikk liksom). 

AnonymBruker
Skrevet

Hadde det likedan. Problemet var jo ikke at jeg ikke ønsket sex, problemet var at jeg ikke ville ha sex med kona, som hadde presset meg til sex. Endte opp med å være utro og til slutt gå fra henne. 

Anonymkode: 3ee98...215

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi var igjennom 3 år med prøving. Jeg maste ikke mye (tror jeg) men jeg sa jo ifra om at "nå er det prøve-uka igjen" og så tok jeg initiativ til sex annenhver dag. Tror vi begge mistet litt lysten av det. Mens jeg var gravid og vi begge kunne "slippe", så ble det nesten utelukkende BJs. Nå er det barnet 2,5 år og vi har sex ca 3 ganger i måneden. Han sier det er passe mye for ham.

Anonymkode: a52a5...a1e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det likedan. Problemet var jo ikke at jeg ikke ønsket sex, problemet var at jeg ikke ville ha sex med kona, som hadde presset meg til sex. Endte opp med å være utro og til slutt gå fra henne. 

Anonymkode: 3ee98...215

Sjarmerende. Kunne du ikke være mann nok til å gå fra henne før du gikk hen og var utro? 

Anonymkode: 0f3fc...403

  • Liker 3
Skrevet

Jeg er fortsatt ødelagt av mas om sex halvannet år etter.. Da samboer maste å sutra å bar seg rett etter fødsel. I flere mnd. For meg var det bare smertefullt og veldig lite kos. Jeg har ikke lyst på han lenger egentlig og sex gir meg ingenting lenger 😩 veldig kjipt.. Nå har vi sex kanskje en gang i mnd. Er ikke noe bra for samlivet.. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...