Vanskelig fase i livet..Føler meg håpløs

[AnonymBruker]

Begynner å føle på at livet glipper for meg. Det er ikke bare corona. Jeg er 33 år singel jomfru og sliter med å få og å bevare vennskap. Det sosiokulturelle i livet mitt mangler..Jeg har ikke egen leilighet, lappen,jobb eller utdannelse. Venninene mine sliter også med å få seg dette, og jeg merker jeg er sliten.

 

Jeg er ikke i forhold, ahr ladri vært i forhold og har ingen erfaring med forhold heller. Etter at jeg har kommet med mer ut på SOME, har jeg skjønt at det er et liv «der ute». Har lenge visst om at jeg er isoler, men ikke kunnet reflertere over det, paga at de venninene jeg har har vært 2 stk og vi har ikke snakekt sammen om hverdagslige ting. Heller ikke vært ute på byen ect fordi de har kjæreste og er gift allerde. Har alltid følt på å være annerldes fra disse to venninnene,ettersom de aldri har vært mer enn en kaffe date type venninner. Ble tydlgiere nå,etter som jeg har fått flere mennesker som ejg er på snakk med i livet.

 

Men merker paga situasjoen min, at jeg blir fort klengete og masete. Det er også paga at jeg ser rundt meg, og ser at jeg er blitt over 30 år, og mangler så mye som gir status i det sosiale livet. Jeg er også en jente som faller for gutter som har aldt dette ,og føler at jeg lurer meg selv, hvis jeg tror at det kommer ann på kun om han liker deg eller ikke?

 

Slik som dette går, har det vært lenger enn en fase, og jeg må flytte til moren min paga at jeg må søke jobber fremover.Fremtdien blir ikke som jeg hadde sett for meg heller, ettersom jeg karrieremessig ikke kommer til å ha kvalifiseringen, og har jeg den ,så er det innen 3 år.

Tror jeg er deprimert, og trenger å få høre noen trødstende ord,tips og råd..

Noen som har noe å komme med?

Anonymkode: 97409...fcb