Erfaringer med gutter...

[AnonymBruker]

Har paga isolasjon etter å ha feilet med karakterer, skolegang ikke hatt et miljø å gå til. Har aldri hatt muligheten til å dra ut på byen,på fester ect. Og har aldri passet seg for meg, til tross for muligheter å ha sex. Jeg er nå 33 år gammel jomfru...

Har begynt å tenke på i det siste, om det er jeg som er blond og ikke vil innse "facts"-Er det realistiskt å tro at en sånn gutt vil kunne falle for meg?

Eller vil det gå skeis paga erfaringer,ønsker og holdninger?

Type"krav" som i underbevisstheten vil "sabotere"?

Kjenner det kan være bivirkninger av at je samfunnsmessig har vært utenfor samfunnet lenge, og skammer meg. Opplever at ejg alltid er naiv og godtroende, ikke paga at jeg er genuint snill og rundt rundt amndre, men jeg mangler erfaring...Dette har vært vondt for meg å akseptere. Ikke på den måten at jeg er blitt mobbet, på den måten at jeg som skrvet over,mangler erfaring og derfor fort faller gjennom på sosiale koder og hva som er greit å snakke om, hva som er lurt å dele når osv..Begynner å bli redd for at dette gir store bivirkninger senere,som jeg kansje ikke vil klare å komme meg over. Kan vel si at jeg merker det allerede litt med hva som skrives her, og at jeg er kommet hit..

Noen som har erfaring med å være sammen med en populær gutt,når du selv er mer gjennomsnittlig? Ikke alle jeg går sammen med,men lurer på om jeg oppfatter meg selv som en utadvent jente, er på snakk med 10 stk, men typ  nære venninner ligger på 3-4.

Faller for gutter som enkelte vil si er den typiske playeren som garanter har hatt sex. Insuisjonen min når det kommer til gutter. Innrømmer dette stresser meg litt.Har tidligere ikke tenkt på om jeg selv kommer til å typ " måle opp" til hans standard, da jeg ikke tenker sånn når det komemr til gutter. Liker jeg han,så liker jeg han og ferdig med det.

Er redd det skal finnes så mye med meg som skurrer, at de velger en annen. Kansje ikke alltid like bevisst, men mer basert på hva som kjennes naturlig for han etter tidligere erfaringer, og fordi han underbevisst vil ta valgene,basert på "vibes".

Føler også på at jeg må bli mer aktiv og merker det er vankselig der ute. Jeg trodde man gikk inn for å få den gutten man ville ha. Har skjønt at det er MYE mer gråsoner..Du ser jo bare det som funker..

Antar vel ejg kansje er kommet i 30 års krise..Men med alt som skjer, så har jeg heller ingen venninner som vil snakke. De sliter med sitt. Noen søker jobber, andre har jeg ikke denne slags type forhold til..Har ikke jobb for tiden, holder på med utdannelse, har ikke mange venner, og jakter på gutter som jeg nå har skjønt kansje tenker mindre om meg, i mangel av andre ord?

Vil gjerne kaste litt ball og høre her inne, noen som kjenner på eller har vært i liknende situasjon?

Tips og råd?

 

TS

 

Anonymkode: 03909...ffa

[AnonymBruker]

Jeg er 30 og går for menn, ikke gutter. Gutter er umodne fjols, bedre å se etter menn, litt mer vett i skallen. 

Anonymkode: 42be8...d73