Angret på å ha fått barn? Noen ?

[AnonymBruker]

Jeg tror mange lyver av de som sier at barn er så fantastisk, og anbefaler andre å få barn. Selvfølgelig sier foreldre at de ikke angrer, og at de elsker barna sine, for det må man jo si, ingen hadde vel turt å være ærlige? Dersom de hadde angret? 
 

så foreldre, her kan dere være anonyme! 
 

hvis dere kunne valgt og ikke fått det barnet / de barna du har, og heller levd livet uten, kunne dere gjort det? 
 

høres et liv uten barn ut bedre for dere? 
har dere noen gang angret på å ha blitt foreldre? 

jeg ser litt for meg at det å være forelder i 18 år blir litt som en fulltidsjobb/slave.. en jobb der du aldri kan ta ut en fridag eller sykemelding 🥶 

hilsen jente 28, som er sterkt i tvil på å få barn. 

Anonymkode: 1e6b3...8d7

[AnonymBruker]

Jeg angrer hver eneste dag! heldigvis ville barnefar ha foreldre rett men jeg må fortsatt tilbringe annen hver helg med sønnen. Jeg hater det 😩

Anonymkode: f975e...e40

[AnonymBruker]

Det hender jeg angrer. Når ansvaret blir for tungt, når livet ellers blir for vondt og jeg ikke har noe å gi. Eller når jeg står i den tredje meltdownen den dagen. Jeg føler meg tidvis fanget i mitt eget liv fordi de har en udugelig far på mange områder. 90% av alt som skjer med ungene faller på meg, og det er tungt!

Men så hører jeg de le, eller de kommer og gir meg en klem. Eller jeg ser de blir oppriktig glad for noe de får eller mestrer. Plutselig hjelper eldste til med å kle på yngste i stedet for å skrike når yngste slår seg vrang og jeg kjenner på en stolthet jeg ikke trodde fantes. Og da lurer jeg på hvorfor jeg angrer innimellom. For selv om det er slitsomt og tungt, så er det så fantastisk å få se de vokse, utvikle seg og kjenne at kjærligheten er større enn alt annet!

Anonymkode: b0ad2...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg angrer hver eneste dag! heldigvis ville barnefar ha foreldre rett men jeg må fortsatt tilbringe annen hver helg med sønnen. Jeg hater det 😩

Anonymkode: f975e...e40

Du må ikke. Du vet det? Du kan fraskrive deg alt som heter samvær. Synes det er trist du føler det sånn. For din del fordi du går glipp av så mye. Men mest for barnets del som helt sikkert merker at noe ikke stemmer. Ikke en god følelse å vokse opp og ikke være ønsket. 

Anonymkode: b0ad2...e0f

[solmåneogstjerner]

Jeg angrer først og fremst på en ting, og det er at jeg valgte feil mann å få barn med. I etterkant ser jeg jo at det var mange tegn som jeg skulle ha tatt. 

Og jeg klarte faktisk å få tre barn med denne mannen. Det er noe jeg er flau over, og angrer på. Ihvertfall at det ble så 'mange'.

Men kan jo ikke si at jeg angrer på barna i seg selv. Ja, det er mye vanskelige ting, men alt det som er ordentlig vanskelig har med eksen å gjøre. Og så sier jeg at jeg angrer på at det ble så 'mange'... Minstebarnet ville jeg jo aldri vært foruten. 

Jeg elsker barna! Og har det fint med dem. 

Men skulle jeg valgt igjen, så hadde jeg vært mer selektiv når det gjelder barnefar. Av mange grunner.

(Og det gjør litt vondt å si det også, barna hadde ikke vært de samme da. Jeg er uendelig glad i dem.)

Konklusjon: Angrer og angrer ikke. Men anbefaler andre å være veldig nøye med hvem man velger som medforelder. Og kanskje stopp om du føler at dette ikke helt går riktig vei.

❤❤❤❤

[AnonymBruker]

Ser at fu skriver "å være forelder i 18 år..", det er ikke slik at man slutter å være forelder når barnet fyller 18 år, du er forelder resten av ditt liv. Dersom du ikke har lyst på barn bør du heller ikke få barn.

Anonymkode: 9d569...c53

[AnonymBruker]

Selvfølgelig lyver de! Det er stress, bekymringer, søvnløse netter, alt må planlegges...

Anonymkode: 4dbda...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror mange lyver av de som sier at barn er så fantastisk, og anbefaler andre å få barn. Selvfølgelig sier foreldre at de ikke angrer, og at de elsker barna sine, for det må man jo si, ingen hadde vel turt å være ærlige? Dersom de hadde angret? 
 

så foreldre, her kan dere være anonyme! 
 

hvis dere kunne valgt og ikke fått det barnet / de barna du har, og heller levd livet uten, kunne dere gjort det? 
 

høres et liv uten barn ut bedre for dere? 
har dere noen gang angret på å ha blitt foreldre? 

jeg ser litt for meg at det å være forelder i 18 år blir litt som en fulltidsjobb/slave.. en jobb der du aldri kan ta ut en fridag eller sykemelding 🥶 

hilsen jente 28, som er sterkt i tvil på å få barn. 

Anonymkode: 1e6b3...8d7

Jeg ønsket ikke barn. Jeg ville være fri. Fikk et barn å nå har jeg 3 🙈

Jeg kan med hånden på hjertet si at det var den beste avgjørelsen i mitt liv. Jeg var så nær å velge livet som frivillig barnløs. 

Jeg har slitt mye med angst hele livet. Da jeg fikk barn var det min redning følte jeg. Angsten lettet og livet ble bedre. Jeg er lykkelig ❤️

Vil påpeke at jeg ikke fikk barn for å kurere angsten. Men det viste seg at det var det jeg manglet i mitt liv. 

Så du må egentlig bare se an. Når du møter mannen i ditt liv eller har blitt eldre å føler tiden er inne så kjør på. Men om den følelsen aldri kommer så bør du absolutt forbli frivillig barnløs. Syns ingen skal føle press til å få barn om de ikke ønsker 😊
 

Anonymkode: 00d0f...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvfølgelig lyver de! Det er stress, bekymringer, søvnløse netter, alt må planlegges...

Anonymkode: 4dbda...3c9

Selvfølgelig lyver de? Det tror jeg ikke.

Jeg har 2 barn og jeg elsker livet som mamma, har lyst på flere barn. Så klart kan småbarnsperioden være tøff, men alt det fine du får oppleve veier opp for det tunge. Men et liv som forelder er ikke for alle.

Anonymkode: 9d569...c53

[AnonymBruker]

Angrer heller ikke.

Som den over slet jeg med angst, i tillegg til tilbakevendende depresjon. Ville ikke ha barn, men fikk i 30-årene.

Etter jeg fikk barn merker jeg at jeg ikke har tid til å gå rundt og overtenke ting, og om jeg er på vei ned så blir jeg raskt stoppet fordi det er noen som distraherer meg. Sier ikke at de med psykiske problemer skal få barn for å bli «friske», men for meg ble det en skikkelig opptur mentalt.

Har en mann jeg deler alt 50/50 med, så synes det er veldig overkommelig. 

Anonymkode: 592c1...877

[AnonymBruker]

Jeg trodde at det skulle være mye mer utfordrende med barn enn det faktisk er. Barnet mitt gir så mye glede i hverdagen og alt faller seg naturlig. Og den kjærligheten som man har til barnet er ubeskrivelig stor. Jeg tenker at de som velger å ikke få barn går glipp av noe stort....

Anonymkode: 5d602...e40

[AnonymBruker]

Vil ikke si jeg angrer noen gang. Tenkte egentlig ikke at jeg skulle ha barn fordi jeg ikke ville miste friheten. Fikk barn likevel og liker livet med barn (stort sett).  Det kan vere knallhardt inninellom men er verdt det.  Men, en flink mann/barnefar og kjempe engasjerte besteforeldre gjør jobben ekstremt mye lettere. Er vel stor sannsynlighet for at jeg kanskje hadde angret viss det ikke hadde vert slik 

Anonymkode: facea...366

[AnonymBruker]

Jeg har angret mindre og mindre på at jeg fikk barn. Fikk to på rappen da jeg var i 20-årene, og gjorde alt så perfekt og pyntelig som mulig. Slet meg ut med å ha veldig høye krav til meg selv. Så da angret jeg, for jeg var utslitt hele tiden. 

Nå, et tiår senere, høster jeg frukten av hardt arbeid. Jeg var veldig hands on på oppdragelsen, og nå går det jo av seg selv. Jeg la et veldig godt grunnlag, så barna er så gode, omtenksomme, glade og hyggelige. Nå nyter jeg dem. Nøt dem selvsagt da de var søte og små også, men måtte samtidig være veldig tydelig på regler og sånt. 

Nå som barna er selvstendige, er det en glede å være mor. Bor med en mann som tar sin del av ansvaret, så jeg kan gjøre som jeg vil på fritiden min. Noen ganger velger jeg trening eller venninner, men som oftest velger jeg faktisk barna. OM de vil være med meg, da. For det er det ikke alltid de vil.

Anonymkode: fca83...4aa

[AnonymBruker]

Hvis du angrer å ha fått unge så synes jeg du skal sende ungen til en familie som faktisk vil ha han..

 

Anonymkode: d0a63...8ab

[AnonymBruker]

Renee Zellweger har sagt at det å få barn er «frivillig slaveri». 

Anonymkode: 4dbda...3c9

[AnonymBruker]

Takk for denne tråden, ts. Hilsen ei jente på 24 som tenker på dette hver dag. Jeg er SÅ i tvil om jeg virkelig vil ha barn.

Anonymkode: aab62...77c

[AnonymBruker]

Angrer aldri. Jeg var veldig rastløs før jeg fikk barn. Søkte etter en mening jeg liksom aldri fant, festet alt for mye. Da jeg fikk førstemann (ikke planlagt) fant jeg den meningen. Ungene gir meg utrolig mye glede hver dag, selvfølgelig er det også slitsomt, men vi hører sammen og slitet er absolutt verdt det ❤️

Anonymkode: 9e54c...c71

[AnonymBruker]

Jeg skulle ikke ha barn, var i tvil lenge. Så ble jeg uplanlagt gravid, mistet sent i svangerskapet noe som var helt forferdelig og jeg oppdaget da at jeg virkelig ønsket det, ble gravid på nytt etter noen mnd og har nå en datter på 18 mnd. Det eneste jeg av og til angrer på er at jeg ikke fikk barn tidligere, jeg er 33, for nå kunne jeg tenkt meg 15 stk 😛 elsker livet som mamma, og etter å ha reist til over 60 land, tatt høyere utdanning og selvrealisert meg selv til de grader så var det godt å få barn, for det ble etterhvert litt kjedelig . Nå skal jeg pakke matpakke, ha kakao på termos og gjøre klar bæremeisen og så drar alle tre på tur, fy søren jeg er heldig ❤️ 

Anonymkode: 0c068...a70

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Renee Zellweger har sagt at det å få barn er «frivillig slaveri». 

Anonymkode: 4dbda...3c9

Jeg er ikke uenig med henne selv om jeg elsker ungene mine. Men jeg føler jeg flyr rundt og ordner eller styrer med et eller annet med en av dem hele tida! Nå er de enda små da. Men det er ikke et måltid jeg får spist i ro. De skal tisse og bæsje, ha mer, vil ikke ha, søler noe osv hele tida. 😛

[AnonymBruker]

Kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har angret, jeg har vært mamma i 20 år nå og har tre stykker.

Men som en annen her sier,jeg kan til tider angre på barnefaren, for der valgte jeg veldig feil.

Og en annen ting jeg skulle vært foruten, en ting som overrasket meg veldig da jeg fikk barn, var den frykten som flyttet inn i meg fra dag en.... jeg ble mye mer bekymret og redd for alt, og dette skulle jeg vel også kanskje ønske jeg ikke hadde i livet mitt. 

Den kjærligheten barna mine har gitt meg, lange klemmer, all latteren, alle de gode dagene, se de vokse opp, lære, mestre, se stoltheten i de når de klarer nye ting... alt veier opp for våkenetter, diskusjoner, trass og kaos. 

Jeg elsker å være mamma, elsker den lille gjengen min, og det er ikke løgn. 

Men om du lurer på om jeg noen gang føler for å bare stikke av en uke, sitte under en palme alene og drikke drinker.... ja! Ja det har jeg tenkt på mange ganger😅 men aldri angret. 

Anonymkode: 3be36...7d8