Mor som klager på mangel av interiør

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene og har bodd alene siden jeg var 17år. Jeg har vokst opp i et ryddig hjem, og alltid hatt det fint og ryddig rundt meg. Jeg er derimot en minimalist - jeg har ikke særlig mer ting enn nødvendig. F.eks i stua mi, som er problemet til min mor, har jeg bilder på veggen, lysestaker og duk på bordene, puter og pledd i sofa, sånne vanlige ting. I stua er det også 4 vinduer, og jeg har bare gardiner på to av dem, fordi to av dem er "ikke i bruk". Altså, de vender ut mot ingenting og jeg har persienner. Føler ikke for å bruke penger på gardiner, bare fordi min mor synes det "ser koseligere ut".

Min mor var på besøk hos meg for noen dager siden, og hun liker å pusle med ting. Pynte og rengjøre.. Og det er hyggelig! Og hun påpeker hver gang at jeg mangler gardiner, ikke tenner nok lys, burde kjøpe meg noe planter, burde pynte til påske, og at det er så "tomt". Jeg hører bare "kjøp, kjøp, kjøp". Og denne gangen brukte hun også argumentet "Du har tross alt et barn som også skal vokse opp her"..

Altså, vi har et hyggelig hjem, rent og ryddig, masse plass, har alt vi trenger. Barnet mitt har et stort og koselig rom med leker og alt mulig. Og jeg tenner lys når jeg føler for det, men trenger ikke tenne i alle hjørner.. Jeg setter frem påskepynt som barnet har lagd, og gir påskeegg, men nå er barnet hos far i ferien, så hvem skal jeg pynte for?

Min mor har aldri sagt noe sånt, føler at hun alltid har vært "fornøyd" med meg, men nå får hun det til å fremstå som at jeg bor i en rønne fordi jeg mangler TING for å ha det koselig.. Jeg kunne kostet på meg en plante i plast, men interiør generelt har liksom aldri vært min greie. Og mye av grunnen til det  har vært økonomi og at jeg alltid har arvet ting og møbler og bare bytter ut underveis. Har ikke måtte kjøpe så mye selv, annet enn det jeg trenger for at ting skal matche og se fint ut.

Hvordan ville dere tatt dette videre?

Anonymkode: 597a6...7c0

[AnonymBruker]

Ville bare sagt : ja jeg hører du syns det men jeg trives der og det gjør nok (navnet på ungen) også

Ville prøvd å ikke lage konflikt og tenkt: ja så er vi forkjellige, men her bor jeg. Pynte kan hun gjøre hjemme hos seg selv.

Jeg syns det er forfriskende med folk som det som ikke handler såkaldt pynt i hytt og pine. Og selvfølgelig skal en ha det som en selv liker det. Om det ikke skader noe. Og jeg tror ditt barn har godt av de verdiene du har. At du er der er vikrigst for hen uansett.

Så ville bare feid henne av din mor. Og sagt at ja vel så er vi forkjellige. og jeg syns det er fint sånn

Anonymkode: 4fde1...e81

[AnonymBruker]

Vi er også minimalister, og (!) har ikke engang duk på bordene. *gisp*

I motsetning til deg er vi faktisk veldig interiørinteresserte; vi har bare gått for en stil som er fullstendig fremmed for svigers. Vi har ett sett med tynne, hvite gardiner, kun spisebordduker som kan brukes til ALLE selskapelige anledninger... og hvite stearinlys bruker vi like godt til jul som til 17.mai. Ingenting unødvendig, alt fungerer sammen, og kvalitet, design og estetikk står faktisk i høysetet. Men formspråk og «identitetsmarkører» i vårt interiør er så langt fra de kjørereglene svigers er kjent med, at det er fremmed for dem. Svigermor har garantert utslett på sjelen i flere dager etter hvert besøk hos oss. 😂 Men hensynsfull som hun er så er det sjelden noe problem. 
 

Bare si til moren din at hun innredet som hun ville da du bodde hos henne, og nå gjør du og ditt barn det samme, takk. 

Anonymkode: efa0d...0e3

[AnonymBruker]

Her må man bare være tydelig og forklare henne at dere er to forskjellige mennesker. Du har skapt et hjem bevisst, slik du ønsker, det er selvvalgt. At hun ikke liker det er lov, men det er jo ikke hennes hjem? Hun kan bruke sine innredningstips hjemme hos seg selv.

Noen ganger må man bare stille spørsmål, eller kommentere noe tilbake som tydeliggjør at dette er hennes opplevelse, og ikke din. Hennes meninger er ikke objektiv allmenn sannhet. Setninger som "jeg forstår at du synes det, jeg derimot synes blablabla." "Leit å høre at du opplever det sånn, hvorfor gjør du det?". Godta at hun har sine preferanser, samtidig overhodet ikke la henne styre eller rakke ned på dine.

Anonymkode: 939c1...b08