Til dere som driver med fat-shaming/vektdiskriminering

[AnonymBruker]

Dette er en video jeg tenker dere burde se. Siden dere har sterke meninger om de som lider av fedme og deres livsstil, så kan denne kanskje være en tankevekker for dere. 
 

Jeg har lidd av fedme i rundt 4 år. Ett av disse årene var jeg i BMI kategorien "alvorlig fedme". Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg i hverdagen IKKE har blitt diskriminert som følge av min vekt, og jeg føler meg enormt heldig. Jeg har siden jeg ble sykelig overvektig vært noen ganger med lege og gynekolog, og jeg har som sagt ikke opplevd å bli pålagt skam og blitt flau over kroppen min. Har ikke opplevd at noen sier til meg at jeg ikke burde spise så mye, at kroppen min ikke er pen når den er stor og lignende. Så jeg føler meg veldig heldig. Har så klart lest mange stygge ting om meg som person basert på min vektklasse på internett, men jeg bryr meg ikke om hva fremmede måtte mene om meg. Bare fordi jeg ikke har opplevd vektdiskriminering i virkeligheten betyr ikke det at det ikke finnes. Jeg kan se for meg at de som lider av svært alvorlig fedme opplever det ganske ofte. 

Hva tenker dere om fat shaming? Har dere ubevisst drevet med det når dere har ønsket å hjelpe for eksempel et familiemedlem? 

Anonymkode: b8eed...075

[AnonymBruker]

En ting er å SE på fatshaming, en annen ting er å oppleve det der man føler på det.

Jeg ble fatshamet no jævlig i kassakøen på Kiwi av en tidligere kollega av meg. 

Et halvår etterpå hadde jeg gått ned 30 kg. 

 

Anonymkode: 73b4a...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En ting er å SE på fatshaming, en annen ting er å oppleve det der man føler på det.

Jeg ble fatshamet no jævlig i kassakøen på Kiwi av en tidligere kollega av meg. 

Et halvår etterpå hadde jeg gått ned 30 kg. 

 

Anonymkode: 73b4a...08d

Hva gikk fatshamingen ut på? 

Anonymkode: b8eed...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva gikk fatshamingen ut på? 

Anonymkode: b8eed...075

Jeg stod med en stor ostebaguett og glasscola i handa som jeg skulle ha til lunsj midt i en tålig lang lunsjkø på Kiwi. I denne køen var det flere andre bekjente av meg. Så kom denne kuken av en tidligere kollega til køen, studerte meg opp og ned, og ropte høyt: "Du bør ikke spise den schvære baggisen til lunsj slik du ser ut. Du bør heller ta å kjøpe deg en lett salat og en imsdal" før han slo inn en grusom hånlatter. Har aldri noen sinne blitt så hardt truffet av ord før. Jeg var for øvrig på et bristepunkt selv før hendelsen, og var utrolig frustrert over min egen situasjon. 

Jeg kjøpte baguetten og colaen, pinlig berørt og vanvittig flau, men jeg kastet det i søpla utenfor butikken. Det ble ikke lunsj på meg den dagen. Det ble ikke lunsj på meg hele den uken. Hendelsen satt så i at jeg husket at jeg gråt i bilen fra Kiwi, og jeg la han for hat. Dro hjem etter jobb og bestilte meg tredemølle og manualer, samt googlet kostholdsendringer og slankemetoder. Når tredemøllen kom så hang jeg et bilde av han foran mølla når jeg løp, og et annet bilde av han foran manualene. Jeg lovde meg selv at jeg aldri skulle tillate meg selv å havne i en slik situasjon igjen, og at det hele var opp til meg.

Så fatshamingen fungerte som pokker hos meg. Jeg måtte ha det inn med teskje av andre. Jeg hadde likevel blitt fatshamet av både kollega og familie tidligere, uten at dette gikk innover meg. Denne fatshamingen kunne jeg lett svelge ned med en ostebaguett. For skal man lykkes med fatshaming så må timing på fatshamingen være perfekt ut ifra egne holdninger, utført av feile personer og på et riktig sted. Det holder ikke at en lege, en kollega, en sjef eller en i familien sier at du må gå ned i vekt og du må ta grep. Dette er jo bare små "mas" i forhold. Fatshamingen må skje av uventede og fremmede i fullstendig uventede situasjoner. Du må bli tatt skikkelig på senga, og det må stikke dypt. Til rett tid. Når du allerede er sårbar. Først da kan man respondere slik som jeg gjorde på fatshamingen. 

Jeg bør kanskje takke han for dette. Mulig han spøkte, men det traff meg voldsomt hardt. Men nei, jeg hater han enda. Og vil alltid hate han. Han står for det pinligste øyeblikket i mitt liv med god margin. 

Anonymkode: 73b4a...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg stod med en stor ostebaguett og glasscola i handa som jeg skulle ha til lunsj midt i en tålig lang lunsjkø på Kiwi. I denne køen var det flere andre bekjente av meg. Så kom denne kuken av en tidligere kollega til køen, studerte meg opp og ned, og ropte høyt: "Du bør ikke spise den schvære baggisen til lunsj slik du ser ut. Du bør heller ta å kjøpe deg en lett salat og en imsdal" før han slo inn en grusom hånlatter. Har aldri noen sinne blitt så hardt truffet av ord før. Jeg var for øvrig på et bristepunkt selv før hendelsen, og var utrolig frustrert over min egen situasjon. 

Jeg kjøpte baguetten og colaen, pinlig berørt og vanvittig flau, men jeg kastet det i søpla utenfor butikken. Det ble ikke lunsj på meg den dagen. Det ble ikke lunsj på meg hele den uken. Hendelsen satt så i at jeg husket at jeg gråt i bilen fra Kiwi, og jeg la han for hat. Dro hjem etter jobb og bestilte meg tredemølle og manualer, samt googlet kostholdsendringer og slankemetoder. Når tredemøllen kom så hang jeg et bilde av han foran mølla når jeg løp, og et annet bilde av han foran manualene. Jeg lovde meg selv at jeg aldri skulle tillate meg selv å havne i en slik situasjon igjen, og at det hele var opp til meg.

Så fatshamingen fungerte som pokker hos meg. Jeg måtte ha det inn med teskje av andre. Jeg hadde likevel blitt fatshamet av både kollega og familie tidligere, uten at dette gikk innover meg. Denne fatshamingen kunne jeg lett svelge ned med en ostebaguett. For skal man lykkes med fatshaming så må timing på fatshamingen være perfekt ut ifra egne holdninger, utført av feile personer og på et riktig sted. Det holder ikke at en lege, en kollega, en sjef eller en i familien sier at du må gå ned i vekt og du må ta grep. Dette er jo bare små "mas" i forhold. Fatshamingen må skje av uventede og fremmede i fullstendig uventede situasjoner. Du må bli tatt skikkelig på senga, og det må stikke dypt. Til rett tid. Når du allerede er sårbar. Først da kan man respondere slik som jeg gjorde på fatshamingen. 

Jeg bør kanskje takke han for dette. Mulig han spøkte, men det traff meg voldsomt hardt. Men nei, jeg hater han enda. Og vil alltid hate han. Han står for det pinligste øyeblikket i mitt liv med god margin. 

Anonymkode: 73b4a...08d

Ugh, dette var jo bare trist lesing. Så du mener at fatshaming burde være sosialt akseptert fordi det fungerte for deg? Du gikk ned i vekt da, men ble en dårlig person i samme slengen, det er jo ikke bra.. 

Anonymkode: b8eed...075

[AnonymBruker]

Jeg (og flere jenter) ble fatshamet av en gjeng gutter i klassen på ungdomsskolen, selv om vi ikke engang var overvektige. Fatshaming finnes over alt, selv om man er normalvektig.

Anonymkode: 3eee5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg (og flere jenter) ble fatshamet av en gjeng gutter i klassen på ungdomsskolen, selv om vi ikke engang var overvektige. Fatshaming finnes over alt, selv om man er normalvektig.

Anonymkode: 3eee5...668

Ville nok heller kalt det mobbing. Er man ikke overvektig så er man ikke overvektig. 

Anonymkode: b8eed...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville nok heller kalt det mobbing. Er man ikke overvektig så er man ikke overvektig. 

Anonymkode: b8eed...075

Det kan man også kalle det. Men man kan se rund ut selv om man per definisjon ikke er overvektig, og når man får stygge kommentarer som omhandler vekta, er det fatshaming. Vi ble shamet fordi vi ikke passet inn i deres forvrengte bilde av hva som var den "perfekte" kroppen.

Anonymkode: 3eee5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ugh, dette var jo bare trist lesing. Så du mener at fatshaming burde være sosialt akseptert fordi det fungerte for deg? Du gikk ned i vekt da, men ble en dårlig person i samme slengen, det er jo ikke bra.. 

Anonymkode: b8eed...075

Nei nei, jeg har aldri ment at fatshaming burde vært sosialt akseptert. Aldri. Jeg bare poengterte som motsvar til denne filmen du la ut at fatshaming må skje innenfor visse vilkår for at det lykkes. Denne legen påsto at det aldri lykkes. Jeg sier at det lykkes hvis: det skjer av uventede og fremmede i fullstendig uventede situasjoner. Du må bli tatt skikkelig på senga, og det må stikke dypt. Til rett tid. Når du allerede er sårbar. Men fatshaming som skjer utenom dette er kun destruktivt. Ergo, fatshaming er en felle ingen bør gå i, for sjansen for å "lykkes" (hvis det finnes gode hensikter bak) er sykt små.

Hvorfor er jeg blitt en dårlig person her? 

Anonymkode: 73b4a...08d

[AnonymBruker]

Jeg var på fest hos mannen til ei venninne. Vi satt i sofaen 3-4 stk og en kompis av mannen, jobbet på Håkonsvern, skrek ut i rommet "Jeg hater feite folk". Skjønte jo at den var myntet på meg, da jeg var den eneste "overvektige"

Jeg lurer på hvor han er i dag, om han har dame som har født barn, om han har en søster/mor/tante somer overvektig.

Anonymkode: adf1e...021

[AnonymBruker]

For menn funker fatshaming. Dvs, når kompiser påpeker at "nå er du blitt småtjukk" så tolkes det ikke som fatshaming, men som en motivasjon til å ta seg sammen.

Kvinner internaliserer kommentarer på vekten på en helt annen måte tydeligvis. Å påpeke vekten til en overvektig kvinne er som å stikke henne rett i sjelen. Vet ikke hvorfor det er sånn. Kanskje kvinner føler at kroppen deres er "dem" på en annen måte enn menn gjør? Og dermed er mindre villige til å endre seg?

Anonymkode: 25e4d...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg stod med en stor ostebaguett og glasscola i handa som jeg skulle ha til lunsj midt i en tålig lang lunsjkø på Kiwi. I denne køen var det flere andre bekjente av meg. Så kom denne kuken av en tidligere kollega til køen, studerte meg opp og ned, og ropte høyt: "Du bør ikke spise den schvære baggisen til lunsj slik du ser ut. Du bør heller ta å kjøpe deg en lett salat og en imsdal" før han slo inn en grusom hånlatter. Har aldri noen sinne blitt så hardt truffet av ord før. Jeg var for øvrig på et bristepunkt selv før hendelsen, og var utrolig frustrert over min egen situasjon. 

Jeg kjøpte baguetten og colaen, pinlig berørt og vanvittig flau, men jeg kastet det i søpla utenfor butikken. Det ble ikke lunsj på meg den dagen. Det ble ikke lunsj på meg hele den uken. Hendelsen satt så i at jeg husket at jeg gråt i bilen fra Kiwi, og jeg la han for hat. Dro hjem etter jobb og bestilte meg tredemølle og manualer, samt googlet kostholdsendringer og slankemetoder. Når tredemøllen kom så hang jeg et bilde av han foran mølla når jeg løp, og et annet bilde av han foran manualene. Jeg lovde meg selv at jeg aldri skulle tillate meg selv å havne i en slik situasjon igjen, og at det hele var opp til meg.

Så fatshamingen fungerte som pokker hos meg. Jeg måtte ha det inn med teskje av andre. Jeg hadde likevel blitt fatshamet av både kollega og familie tidligere, uten at dette gikk innover meg. Denne fatshamingen kunne jeg lett svelge ned med en ostebaguett. For skal man lykkes med fatshaming så må timing på fatshamingen være perfekt ut ifra egne holdninger, utført av feile personer og på et riktig sted. Det holder ikke at en lege, en kollega, en sjef eller en i familien sier at du må gå ned i vekt og du må ta grep. Dette er jo bare små "mas" i forhold. Fatshamingen må skje av uventede og fremmede i fullstendig uventede situasjoner. Du må bli tatt skikkelig på senga, og det må stikke dypt. Til rett tid. Når du allerede er sårbar. Først da kan man respondere slik som jeg gjorde på fatshamingen. 

Jeg bør kanskje takke han for dette. Mulig han spøkte, men det traff meg voldsomt hardt. Men nei, jeg hater han enda. Og vil alltid hate han. Han står for det pinligste øyeblikket i mitt liv med god margin. 

Anonymkode: 73b4a...08d

Må si jeg er utrolig uenig i at man må bli tatt skikkelig for å forandre seg. Kanskje det var det som fungerte for DEG, men du skal passe deg for å synke ned på samme nivå som den personen som mobbet deg på kiwi. 

Anonymkode: d26e6...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Må si jeg er utrolig uenig i at man må bli tatt skikkelig for å forandre seg. Kanskje det var det som fungerte for DEG, men du skal passe deg for å synke ned på samme nivå som den personen som mobbet deg på kiwi. 

Anonymkode: d26e6...4e6

Hva er greia nå? Hvorfor er dere "ute" etter meg her? Jeg poengterte at fatshaming kan fungere, som motsvar til filmen. Det kan faktisk det, men det må gjøres på andre metoder enn gjennom "mas" og av uventede personer. Jeg sier ikke at man skal gjøre det, eller at det er greit. Jeg poengterte, igjen, at det kan fungere. Å avvise blankt at det ikke fungerer er jeg et levende bevis for at det stemmer ikke. 

Anonymkode: 73b4a...08d

[AnonymBruker]

Tror det er hele konseptet med uttrykket «kan fungere».. For meg blir det som å si at «mobbing kan fungere». Det skurrer noe der. Mobbing, som fatshaming er vil jeg si, kan selvsagt føre til at enkeltpersoner endrer noe ved seg.  Og innimellom kan sikkert denne endringen være positiv for personen.

 

Men allikevel mener jeg at enhver form for mobbing er uakseptabelt uansett. Alltid.

Anonymkode: 09d62...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror det er hele konseptet med uttrykket «kan fungere».. For meg blir det som å si at «mobbing kan fungere». Det skurrer noe der. Mobbing, som fatshaming er vil jeg si, kan selvsagt føre til at enkeltpersoner endrer noe ved seg.  Og innimellom kan sikkert denne endringen være positiv for personen.

 

Men allikevel mener jeg at enhver form for mobbing er uakseptabelt uansett. Alltid.

Anonymkode: 09d62...adb

Yup! 

Anonymkode: d26e6...4e6

[AnonymBruker]

Mobbing er jo ikke greit. Men av og til har jeg inntrykk av at bare man nevner ordet "overvektig" eller lignende, blir man kalt fatshamer. Det må være mulig å diskutere overvekt og fedme uten å bli kjeftet på.

Anonymkode: 68efc...ea0

[AnonymBruker]

Joda. Og jeg vil ikke definere det som «fatshaming» uansett hva som blir sagt. For meg henger det sammen med ordet shame - skam. Altså om noen kommenterer/bemerker overvekt på en ufin måte som (med intensjon) får en overvektig til å skamme seg, bli flau. 
 

En lege, en venninne eller andre som kan komme i posisjon til å si noe - og som gjør dette på en imøtekommende måte - er ikke på noe som helst måte fatshaming/mobbing i mitt hode.

Når det er sagt, så hadde jeg nesten krepert av skam om noen hadde sagt noe som helst. Uansett hvordan. Helt til nå, som jeg har tatt tak selv og satt meg inn i mitt eget hode og funnet litt ut av hva som ligger bak. 🙈 Men det er meg. Sjeleglad for at ikke min fastlege har sagt noe, selv om han sikkert burde - og mange andre hadde opplevd det annerledes enn meg.

Anonymkode: 09d62...adb

[AnonymBruker]

Anbefaler foresten podcasten Stetoskopet og episoden om «hvordan snakke med pasienter om overvekt». Finnes på Spotify bl.a.

Anonymkode: 09d62...adb

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2021 den 15.52):

Dette er en video jeg tenker dere burde se. Siden dere har sterke meninger om de som lider av fedme og deres livsstil, så kan denne kanskje være en tankevekker for dere. 
 

Jeg har lidd av fedme i rundt 4 år. Ett av disse årene var jeg i BMI kategorien "alvorlig fedme". Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg i hverdagen IKKE har blitt diskriminert som følge av min vekt, og jeg føler meg enormt heldig. Jeg har siden jeg ble sykelig overvektig vært noen ganger med lege og gynekolog, og jeg har som sagt ikke opplevd å bli pålagt skam og blitt flau over kroppen min. Har ikke opplevd at noen sier til meg at jeg ikke burde spise så mye, at kroppen min ikke er pen når den er stor og lignende. Så jeg føler meg veldig heldig. Har så klart lest mange stygge ting om meg som person basert på min vektklasse på internett, men jeg bryr meg ikke om hva fremmede måtte mene om meg. Bare fordi jeg ikke har opplevd vektdiskriminering i virkeligheten betyr ikke det at det ikke finnes. Jeg kan se for meg at de som lider av svært alvorlig fedme opplever det ganske ofte. 

Hva tenker dere om fat shaming? Har dere ubevisst drevet med det når dere har ønsket å hjelpe for eksempel et familiemedlem? 

Anonymkode: b8eed...075

Du burde jo bli opplyst om å legge om livsstilen. Den lege som ikke forteller deg dette er en skikkelig dårlig lege. Man kan leve lenge i fornektelse, men sannheten om at fedme er skadelig, usunt og må gjøres noe med er der selv om du velger å lukke øynene for den. 

Skrive stygge ting er så klart ikke greit, men det å si sannheten om denne helseskadelige livsstilen er omsorg, ikke fatshaming. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2021 den 16.28):

Jeg stod med en stor ostebaguett og glasscola i handa som jeg skulle ha til lunsj midt i en tålig lang lunsjkø på Kiwi. I denne køen var det flere andre bekjente av meg. Så kom denne kuken av en tidligere kollega til køen, studerte meg opp og ned, og ropte høyt: "Du bør ikke spise den schvære baggisen til lunsj slik du ser ut. Du bør heller ta å kjøpe deg en lett salat og en imsdal" før han slo inn en grusom hånlatter. Har aldri noen sinne blitt så hardt truffet av ord før. Jeg var for øvrig på et bristepunkt selv før hendelsen, og var utrolig frustrert over min egen situasjon. 

Jeg kjøpte baguetten og colaen, pinlig berørt og vanvittig flau, men jeg kastet det i søpla utenfor butikken. Det ble ikke lunsj på meg den dagen. Det ble ikke lunsj på meg hele den uken. Hendelsen satt så i at jeg husket at jeg gråt i bilen fra Kiwi, og jeg la han for hat. Dro hjem etter jobb og bestilte meg tredemølle og manualer, samt googlet kostholdsendringer og slankemetoder. Når tredemøllen kom så hang jeg et bilde av han foran mølla når jeg løp, og et annet bilde av han foran manualene. Jeg lovde meg selv at jeg aldri skulle tillate meg selv å havne i en slik situasjon igjen, og at det hele var opp til meg.

Så fatshamingen fungerte som pokker hos meg. Jeg måtte ha det inn med teskje av andre. Jeg hadde likevel blitt fatshamet av både kollega og familie tidligere, uten at dette gikk innover meg. Denne fatshamingen kunne jeg lett svelge ned med en ostebaguett. For skal man lykkes med fatshaming så må timing på fatshamingen være perfekt ut ifra egne holdninger, utført av feile personer og på et riktig sted. Det holder ikke at en lege, en kollega, en sjef eller en i familien sier at du må gå ned i vekt og du må ta grep. Dette er jo bare små "mas" i forhold. Fatshamingen må skje av uventede og fremmede i fullstendig uventede situasjoner. Du må bli tatt skikkelig på senga, og det må stikke dypt. Til rett tid. Når du allerede er sårbar. Først da kan man respondere slik som jeg gjorde på fatshamingen. 

Jeg bør kanskje takke han for dette. Mulig han spøkte, men det traff meg voldsomt hardt. Men nei, jeg hater han enda. Og vil alltid hate han. Han står for det pinligste øyeblikket i mitt liv med god margin. 

Anonymkode: 73b4a...08d

Jeg er inne i en veldig sårbar periode, og hadde det der skjedd så hadde jeg nok fort havnet tilbake i bulimi, som jeg slet med tidligere, i tillegg til å skade meg selv på andre måter. Jeg skader meg selvsagt også nå ved å overspise, men det er liksom ikke så åpenbart for folk. Det hadde vært helt jævlig å oppleve noe sånt, og jeg hadde ikke blitt ett gram friskere av det. Jeg hadde bare hatet meg selv enda mer, og selvhat er alltid en god grunn til å kutte seg, kaste opp mat, rive ut hår, banke hodet i veggen og bare prøve å ødelegge seg selv mest mulig. 

Takk for en sykt dårlig historie og en ræva oppfordring. 

Anonymkode: 776e5...bbc