Mor/mormor som gir meg dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Min mor er en sosial person, mye mer sosial enn meg. Jeg er mer lik min far og ganske introvert, noe min mor aldri helt har skjønt. Vi bor ikke så langt fra mine foreldre, bare ca en halvtimes kjøretur, så det er ikke så vanskelig å møtes ofte om vi ønsker det. Jeg har barn i skolealder som bor hos meg deltid. Lekser og fritidsaktiviteter gjør at vi har begrenset tid på ukedager og uker hos far utgår jo, men ellers kommer min mor (barnas mormor) vanligvis til oss ca en ettermiddag i uken. Vi besøker mine foreldre i helger når det passer (1-2 ganger i mnd vanligvis). Min mor synes nok at vi møtes litt for sjelden til vanlig også (for meg er det nok), og nå med korona-restriksjoner blir det selvsagt enda mindre kontakt. Vi bor i et område der omtrent alt er stengt ned nå og det er ikke anbefalt med besøk, heller ikke i påsken. Dette er noe av det som nå står på kommunens nettside ang påsken:

Alle bør unngå besøk heime og samankomstar i eigen heim. Det er unntak for:

             - Nødvendige heimetenester og besøk hos personar som er i livets siste fase.

             - Aleinebuande, dei kan ha besøk av eller gå på besøk til éin til to faste venner eller éin fast husstand.

             - Barn, i tillegg til besøk frå eigen barnehage- og barneskulekohort, og unge kan ha besøk av eller gå på besøk til éin til to faste venner.

Vi kan møtes ute, men det er ikke meldt bra vær nå i helga og barna skal til faren neste uke. Så til problemet: Min mor gir meg dårlig samvittighet for at hun ikke har fått truffet barna på en stund og kanskje ikke kan møtes før etter påske. Hun (og min far) er ganske kritiske til koronarestriksjonene, men jeg ønsker å følge dem. Hver gang jeg snakker med mor på telefon føler jeg at hun presser på om å møtes og det er så slitsomt. Jeg vet hun savner barna, men jeg har ikke lyst å gi etter og risikere at vi smitter mine foreldre som er i riskogruppen og ikke vaksinert enda. Mine foreldre har flere barnebarn enn mine barn, men de andre bor langt borte og de har ikke truffet hverandre på over et halvt år nå, noe som nok gjør at min mor presser mer på meg som bor nærme, men det er jo ikke min feil at det er slik. 

Jeg blir så lei av dette. Jeg vil jo møtes, men vil også følge reglene. Det er så slitsomt å gå rundt med dårlig samvittighet hele tiden og føle at uansett hva jeg gjør, så er det feil 😞  Hva skal jeg gjøre? Gi etter og invitere mine foreldre hjem til meg noen timer i helga eller si at vi ikke kan møtes før etter påske?

Anonymkode: fcbb3...a6e

[AnonymBruker]

Du sier at de må slutte å gi DEG dårlig samvittighet for koronareglene.

Min mor bor i annen by og har ikke sett barnebarnet her siden september. 

Skulle egentlig vært her i jula og i januar, men det måtte avlyses.

Svigermor er i høyrisiko og har ikke sett hverken egen sønn eller barnebarn siden korona kom igang....

Anonymkode: 875f1...78a

[AnonymBruker]

Herregud, hun må vente til etter påske. Du må be henne skjerpe seg når hun maser, si det het er uaktuelt ikke å følge anbefalingene. Blir hun kverulant så legg på. 

Anonymkode: 138de...383