Gjenoppta kontakten med bror etter overgrep.

[AnonymBruker]

Trigger warning ⚠️ Overgrep. 
 

jeg er vokst opp i en familie med mye overgrep. Ble til slutt reddet av bv. Blant andre var det broren min som forgrep seg på meg, men jeg ser nå i voksen alder at det nok var foreldrene mine som styrte greia. Han var bare et lite barn han også da det startet. Problemet er at jeg føler alt er ødelagt mellom oss. Jeg har på en måte lyst til å ha et forhold med han igjen, men så sitter jeg med så masse vonde minner. Og så kommer tvilen krypende, VAR han helt uskyldig, eller om jeg heller bør se på han som en overgriper? 

Anonymkode: 24446...390

[AnonymBruker]

Kunne det vært en idé å gå i terapi sammen? Tenker set kan være en fin arena å få luftet tankene dine på og få hans perspektiv, samtidig som dere blir ivaretatt av en tredjepart. 

Anonymkode: 8077a...8a5

[AnonymBruker]

Det er helt opp til deg, og uansett hva du velger så er det ikke feil. 

Om han gjøre dette på eget initiativ eller ikke, kommer vel an på alderen hans og om foreldrene dine gjorde en god jobb med å normalisere overgrep eller ikke. Kanskje du kan få litt bedre overblikk over ditt forhold med broren din om du prater om det med en profesjonell? Kan også være lurt at dere går til terapi sammen, så kanskje du kan få litt innblikk i hvilke tanker og følelser han har om barndommen deres. 

Uansett, om du velger å ikke ha et forhold med han, så er det selvfølgelig greit. Om du velger å prøve, så er det også greit. Om du velger å prøve, men senere kutter kontakten, så er det greit. Som voksen, så kan man selv velge hvem man vil ha i livet sitt

Anonymkode: 8ebb2...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kunne det vært en idé å gå i terapi sammen? Tenker set kan være en fin arena å få luftet tankene dine på og få hans perspektiv, samtidig som dere blir ivaretatt av en tredjepart. 

Anonymkode: 8077a...8a5

Kanskje. Vi bor et stykke fra hverandre da, men kanskje noe digitalt. Men føler liksom vi må starte et sted. Jeg har ikke snakket med han på mange år, kan liksom ikke buse inn med «hei, skal vi gå i terapi sammen?»

 

ts

Anonymkode: 24446...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er helt opp til deg, og uansett hva du velger så er det ikke feil. 

Om han gjøre dette på eget initiativ eller ikke, kommer vel an på alderen hans og om foreldrene dine gjorde en god jobb med å normalisere overgrep eller ikke. Kanskje du kan få litt bedre overblikk over ditt forhold med broren din om du prater om det med en profesjonell? Kan også være lurt at dere går til terapi sammen, så kanskje du kan få litt innblikk i hvilke tanker og følelser han har om barndommen deres. 

Uansett, om du velger å ikke ha et forhold med han, så er det selvfølgelig greit. Om du velger å prøve, så er det også greit. Om du velger å prøve, men senere kutter kontakten, så er det greit. Som voksen, så kan man selv velge hvem man vil ha i livet sitt

Anonymkode: 8ebb2...4a3

Jeg har gått årevis i terapi. Vet at mamma og pappa iscenesatte mye, men jeg var for liten til å vurdere min brors rolle i det. Jeg er usikker på hva som var tvang og hva som var hans initiativ. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kanskje. Vi bor et stykke fra hverandre da, men kanskje noe digitalt. Men føler liksom vi må starte et sted. Jeg har ikke snakket med han på mange år, kan liksom ikke buse inn med «hei, skal vi gå i terapi sammen?»

 

ts

Anonymkode: 24446...390

Hvorfor ikke?

Tenker motsatt, at å bare være rett fram med det kan være et godt sted å starte.

Da er dere rett på å snakke om det som egentlig er viktig, og som ellers kan være vanskelig å innlede samtale om.

Istedetfor å gå rundt grøten, føle hverandre på tennene - kan fort gjøre ting mer anspent enn nødvendig.

Anonymkode: 1c1a4...4b8

[AnonymBruker]

Hvor gamle var dere?

Anonymkode: 67766...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvor gamle var dere?

Anonymkode: 67766...3ff

Mellom 3 og 11 år. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mellom 3 og 11 år. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390

du var 3 og han var 11? faen for en sjuk verden vi lever i as

Anonymkode: 377a8...f4a

[Nymerïa]

Jeg håper du diskuterer dette temaet med terapeuten din. Jeg vil tro at han eller hun har bedre forutsetninger for å si noe om hvordan dette kan påvirke deg enn de fleste her.

[AnonymBruker]

Å ta kontakt med ham og prate med ham én gang betyr ikke at du må ha en nær relasjon til ham resten av livet. Det er vanskelig å si hva jeg ville gjort, siden jeg aldri har vært i samme situasjon, men kanskje det kan være godt å prate med ham én gang. Da kan du se om han virker interessert i å ta opp kontakten, og om han ønsker å prate om det som skjedde. Det kan være at alt dette er for traumatisk til at han klarer å ha en relasjon til deg, men kanskje er det også dette både du og han trenger. Hvis du velger å gjøre det bør du legge en plan. Kanskje du skal ta den telefonen kvelden før du har psykologsamtale, kanskje du vil ha noen hos deg mens du gjør det (eventuelt i et annet rom), eller at noen skal komme bort til deg etterpå. Du bør også tenke over om det er best å ta det på en mandag eller fredag (eller en annen dag) alt ettersom hva du tror du trenger etterpå. Vær forberedt på at han kanskje ikke vil ha kontakt med deg, eller at han kanskje vil ha kontakt uten å snakke om det som skjedde. Kanskje trenger han tid. Eller kanskje dere vil få en nær relasjon etter å ha fått snakket sammen. Utfallet vet ingen nå, så det kan være lurt å være forberedt på at det kan gå flere veier.

Anonymkode: eaa63...d6a

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for overgrep av broren min, og jeg vurderer ikke under noen omstendighet å ha kontakt med ham igjen. Den dagen sluttet han å være min bror. Jeg skal aldri være alene med den fyren igjen, noensinne. Det finnes ingenting han kan gjøre som oppveier det han gjorde mot meg, så han kan like godt være ikkeeksisterende eller død for meg.

Anonymkode: 53b6f...fc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

du var 3 og han var 11? faen for en sjuk verden vi lever i as

Anonymkode: 377a8...f4a

Nei det foregikk over flere år. Jeg var mellom ca.  3 og 11. han er bare 2 år eldre enn meg.

 

ts

Anonymkode: 24446...390

[AnonymBruker]

Hva tror du broren din vil? Jeg tenker at selv om han er uskyldig vil han kanskje ikke ha kontakt med noen han ble tvunget til å begå overgrep ovenfor...

Anonymkode: 832ac...457

[AnonymBruker]

TS, jeg har lest og lest innlegget ditt...Grått litt.
Jeg hadde ikke klart det. En stor klem til deg ❤️ 

Anonymkode: 82edb...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg ble utsatt for overgrep av broren min, og jeg vurderer ikke under noen omstendighet å ha kontakt med ham igjen. Den dagen sluttet han å være min bror. Jeg skal aldri være alene med den fyren igjen, noensinne. Det finnes ingenting han kan gjøre som oppveier det han gjorde mot meg, så han kan like godt være ikkeeksisterende eller død for meg.

Anonymkode: 53b6f...fc9

Det skjønner jeg. Her er situasjonen litt annerledes da, jeg ble utsatt for overgrep fra flere familiemedlemmer. Deriblant foreldrene mine. Det samme ble han. Jeg er usikker på om min bror ville eller skjønte at han forgrep seg på meg, han var også ung (i hvert fall da det startet) og mine foreldre ønsket at det skulle skje. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva tror du broren din vil? Jeg tenker at selv om han er uskyldig vil han kanskje ikke ha kontakt med noen han ble tvunget til å begå overgrep ovenfor...

Anonymkode: 832ac...457

Det er han som nå har tatt kontakt og spurt om jeg er interessert i å møtes en gang. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390

[AnonymBruker]

Så utrolig trist å lese og vanskelig å komme med råd... Barn som opplever overgrep får jo grensene sine ødelagt. Kanskje han ikke forsto at det han gjorde mot deg var galt, fordi det ble så normalisert av foreldrene deres. Hvis du var 3 år da han begynte, var han selv bare 5 år og kan ikke ha forstått særlig mye... 

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, det avhenger jo veldig av hvilket syn han har på disse tingene i dag og om han forstår at han gjorde deg ufattelig vondt, selv om han også samtidig var et offer. Du var et offer og han var både offer og overgriper. Uff, forferdelig vanskelig. 

Har du en profesjonell du kan snakke med om dette? Kanskje best å få råd fra en som har ordentlig peiling på disse tingene.

Alt godt til deg ❤️.

Anonymkode: f4828...347

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mellom 3 og 11 år. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390

I en sånn alder hadde han jo ingen samtykkekompetanse overhodet. 

Jeg tror du kan være ganske sikker på at han nok opplever dette som like vanskelig. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er han som nå har tatt kontakt og spurt om jeg er interessert i å møtes en gang. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390

Kanskje du kan snakke om dette først skriftlig? 

Når han bare er 2 år eldre enn deg er det veldig usannsynlig at han hadde mulighet til å flykte fra situasjonen, eller motsette seg dette.

Dere levde begge i et sant helvete - og dere prøvde overleve. 

For deg kan jo det ha vært enkelte ting (noen føler for eksempel at det ikke lengre er vits å motsette seg, kanskje man ikke sier nei, eller kanskje man prøvde tenke «jammen dette skjer sikkert med andre og» og så videre). 

For han er det nokså sannsynlig at han sliter ekstremt med spesielt denne biten. Fordi man ikke lengre bare er offer, men ble manipulert/tvunget til å gjøre andre vondt. 

Du trenger jo ikke ha langvarig kontakt, men kanskje en samtale om det kunne vært til hjelp på veien.

Det går an å foreslå å møtes med en profesjonell tredjepart om dere skal snakke om akkurat dette, fordi det er så vanskelig for dere begge.

Han var bare to år eldre - jeg tror du kan være nokså sikker på at han er like mye offer i denne situasjonen som deg. Og at uansett hvordan han er som voksen, så skyldes det denne jævlige oppveksten i et helvete. 

Får utrolig vondt av dere som måtte vokse opp med en sånn ondskap fra voksne. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så utrolig trist å lese og vanskelig å komme med råd... Barn som opplever overgrep får jo grensene sine ødelagt. Kanskje han ikke forsto at det han gjorde mot deg var galt, fordi det ble så normalisert av foreldrene deres. Hvis du var 3 år da han begynte, var han selv bare 5 år og kan ikke ha forstått særlig mye... 

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, det avhenger jo veldig av hvilket syn han har på disse tingene i dag og om han forstår at han gjorde deg ufattelig vondt, selv om han også samtidig var et offer. Du var et offer og han var både offer og overgriper. Uff, forferdelig vanskelig. 

Har du en profesjonell du kan snakke med om dette? Kanskje best å få råd fra en som har ordentlig peiling på disse tingene.

Alt godt til deg ❤️.

Anonymkode: f4828...347

Dette. Altså ikke bare «ikke forsto» han, det var de som sørget for at han gjorde det i starten. 

jeg har gått mange år i terapi, men er ikke i kontakt med noen nå. Jeg har det egentlig fint nå, men jeg har jo savnet broren min, samtidig som jeg er sint og redd for han. 
 

ts

Anonymkode: 24446...390