Gå til innhold

Har så lyst til å bli lege, men er for dum


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Blir litt matt av de som mener man ikke bør bli lege fordi man ikke ønsker en annen utdanning innen helse, eller fordi man hadde dårlige karakterer på vgs. 

Det kan være flere grunner til at andre helseyrker ikke frister, som f.eks. lønn. Man skal føle at innsatsen man legger inn er verdt det. Og om man får ræva betalt for å være overarbeidet med ugunstige arbeidstider, må det være helt lov å si at det ikke er noe man ønsker. Vurderte selv å bli lege en periode, men noe annet innen helse hadde for min del vært uaktuelt. Både fordi arbeidsoppgavene ikke fristet, men også fordi arbeidsvilkår og lønnsnivå ikke fristet. Nå gikk jeg dog en helt annen vei og er godt fornøyd med det i dag. 

Når det gjelder VGS er man shitkids når man går der, og ikke alle er så moden på det tidspunktet at man 1) vet hva man vil og kan jobbe mot det, eller 2) klarer å ta inn over seg at de karakterene man får på vgs er med på å definere hva man kan bli i senere tid. Min far var f.eks, en slubbert på den tiden. Måtte gå siste året på ungdomsskolene om igjen, og gikk ut fra vgs uten vitnemål med elendige karakterer. Han var kommet litt opp i 20-årene før han fant motivasjonen og viljen til å jobbe med skole, og har i dag både en master og en doktorgrad, med A i alle realfag. Og dette gjorde han ved siden av full jobb. Så ingenting er umulig selv om man ikke nailer det som ung. 
Og om TS får god hjelp og kommer seg gjennom vgs-fagene med gode nok karakterer, er det godt mulig hen har klart å opparbeide seg gode nok studievaner, og god nok fagforståelse, til å kunne klare å komme seg gjennom medisinstudiet på egenhånd. 

Til TS: Om dette virkelig er drømmen din, kjør på! Mange begynner på legestudiet etter noen år i arbeidslivet eller med å ta opp fag. 

Anonymkode: cfde1...bce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hør her.. Du er ikke for dum.

2,6 i snitt...

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har gått glipp av noe i skoletiden. Det betyr ikke at du er dum. 

Ikke hør på de som skriver at du skal akseptere at du er dum, for det er ikke sant. Vi har et dårlig utdanningssystem i Norge, i form av at vi klarer ikke tilpasse utdanning til alle. Det er ikke gjort med vilje, det bare blir slik. 

Tull. Norge har et av de beste utdanningssystemene i verden. Det er mye galt med det, men høy levestandard har sammenheng med skolesystem.

Og i tillegg er skolen i Norge nettopp tilpasset de som gjør det dårlig på skolen. De får assistenter og mange goder for å løftes opp. De flinke er taperne i den norske skolen. De får klare seg selv, og må være med i undervisningen når alt går på grunnivå og såååå sakte.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så.. Når det er sagt: 

Du har prøvd mange ganger å bestå matteeksamen uten hell. Da skal jeg fortelle deg noe. Det koster masse penger å bli god i matte. Du må betale for hjelp. Og det kan ta mange år, når man har mangler i faget, å få tettet igjen disse hullene man mangler. Og du klarer ikke oppdage disse hullene selv, fordi hadde du oppdaget de, så hadde du jo kunnet matte! Hvis dj aldri forsto meningene med brøk, så er det fordi du gikk glipp av informasjon som gjorde at du skulle forstått det. Du er ikke dum, du bare mangler den informasjonen som du trengte for å forstå. 

 

Synes du er flink til å motivere, men det er ikke alle som kan forstå matte uansett hvor mange ganger man prøver å forklare det. Det du gjør nå er som å si at alle som styrker i matte egentlig kan komme seg opp på toppkarakter. Hva med firerne? Mange firere i matte som føler dem ikke har sjans uansett hvor mye de prøver. Hvordan skal du fortelle noen som stryker at de kan få toppkarakter, når det å bestå er så vanskelig?

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så til poenget:veien kan være uendelig lang. Du må vurdere om det er verd det. Har du penger til det? Har du tenkt på pensjonen din? 

Når du har overveid situasjonen i livet ditt, kan det kanskje være lurt å vurdere noe annet å studere, å heller fortsetter med matteprosjektet etterpå, når du er ferdig med en annen utdanning. Slik at du kan få en god jobb og tjene opp pensjon osv først. Så kan du lese matte med ro og god samvittighet etterpå, og kanskje tilogmed ha bedre råd til det. 

Da vil hun bli ferdigutdannet som lege når hun runder 50. Absolutt ikke verdt det.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva har du karakterer til? Ring å hør med en veileder på skolen eller nav! 

Anonymkode: 8b801...b20

Hun har ikke vitnemål kom det frem...

Anonymkode: 5c27d...e9f

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blir litt matt av de som mener man ikke bør bli lege fordi man ikke ønsker en annen utdanning innen helse, eller fordi man hadde dårlige karakterer på vgs. 

TS er verken flink på skolen, har ikke anlegg for realfag og har ikke engang vitnemål.

Ingen av oss som mener noe vondt i det. Vi er realistiske, i motsetning til noen i denne tråden som løfter henne opp og kommer med urealistiske mål. Ja, alt er mulig, men for noen med dette utgangspunktet, er som å si at en overvektig mann en dag kan bli like rask som Usain Bolt! For ikke snakk om hvor vanskelig det er for idrettsutøvere, som har mye bedre anlegg til å klare det. Det er akkurat som det å bli lege. Det å klare å bli lege er vanskelig for selv de mest skoleflinke. Enda vanskeligere for middelmådige. Se for deg hvor vanskelig og hvor lang veien vil bli for TS?

Hun er ikke interessert i helsefag engang (men lege, DÉT drømmer hun om å bli). Det er et dårlig tegn på at hun velger det pga. prestisje. Hadde hun hatt alt det andre på stell og vært flink på skolen kunne jeg revurdert det med at hun ikke burde satse, men siden hun ikke har NOE som er nær veien til å bli lege, tenker jeg hun bør gjøre noe annet.

 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kan være flere grunner til at andre helseyrker ikke frister, som f.eks. lønn. Man skal føle at innsatsen man legger inn er verdt det. Og om man får ræva betalt for å være overarbeidet med ugunstige arbeidstider, må det være helt lov å si at det ikke er noe man ønsker. Vurderte selv å bli lege en periode, men noe annet innen helse hadde for min del vært uaktuelt. Både fordi arbeidsoppgavene ikke fristet, men også fordi arbeidsvilkår og lønnsnivå ikke fristet. Nå gikk jeg dog en helt annen vei og er godt fornøyd med det i dag. 

Det du sier nå er synonymt med prestisje...

Tror du TS skal ta seg så høytidelig og være for god til disse jobbene lenger nede i systemet? Ikke alle helseyrker har alt det du nevner. Noen har enda bedre vilkår enn selv leger.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når det gjelder VGS er man shitkids når man går der, og ikke alle er så moden på det tidspunktet at man 1) vet hva man vil og kan jobbe mot det, eller 2) klarer å ta inn over seg at de karakterene man får på vgs er med på å definere hva man kan bli i senere tid. Min far var f.eks, en slubbert på den tiden. Måtte gå siste året på ungdomsskolene om igjen, og gikk ut fra vgs uten vitnemål med elendige karakterer. Han var kommet litt opp i 20-årene før han fant motivasjonen og viljen til å jobbe med skole, og har i dag både en master og en doktorgrad, med A i alle realfag. Og dette gjorde han ved siden av full jobb. Så ingenting er umulig selv om man ikke nailer det som ung. 
Og om TS får god hjelp og kommer seg gjennom vgs-fagene med gode nok karakterer, er det godt mulig hen har klart å opparbeide seg gode nok studievaner, og god nok fagforståelse, til å kunne klare å komme seg gjennom medisinstudiet på egenhånd.

Faren din sitt tilfelle forekommer vel 1/100 000 ganger.

Det han var, var en smarting, kanskje et geni, som kjedet seg rett og slett på skolen. Han fikk ikke nok utfordringer og endte dermed opp med å være shitkiden. Poenget er at TS mest sannsynlig ikke har samme utgangspunkt. Hun har prøvd flere ganger å få tatt opp matten.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Til TS: Om dette virkelig er drømmen din, kjør på! Mange begynner på legestudiet etter noen år i arbeidslivet eller med å ta opp fag. 

Anonymkode: cfde1...bce

Veien vil bli uendelig lang (om hun klarer det), og det er mye som tyder på at dette er lite økonomisk lønnsomt. Du nevnte jo over at noen velger legeyrket nettopp pga. lønna er bedre, men i dette tilfellet så vil det ikke lønne seg økonomisk. TS har dermed ingen grunner til å velge legeyrket.

Anonymkode: 5c27d...e9f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler mye om vilje og motivasjon. Hvis man virkelig går inn for det, så kan man klare det. Men det kreves en iherdig innsats.

Jeg hadde fritak i fra alle fag på ungdomsskolen. Gikk ut med 3,7 i snitt på vgs og 3,0 i snitt på bacheloren. Kom inn på master, men tok meg et år studiepermisjon pga helsemessige årsaker. Ingen bortsett fra meg selv, trodde jeg skulle klare det...

Anonymkode: 7c7b8...2f9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det handler mye om vilje og motivasjon. Hvis man virkelig går inn for det, så kan man klare det. Men det kreves en iherdig innsats.

Jeg hadde fritak i fra alle fag på ungdomsskolen. Gikk ut med 3,7 i snitt på vgs og 3,0 i snitt på bacheloren. Kom inn på master, men tok meg et år studiepermisjon pga helsemessige årsaker. Ingen bortsett fra meg selv, trodde jeg skulle klare det...

Anonymkode: 7c7b8...2f9

Elsker sånne innlegg som dette, det beviser så mye fint . Det virker som at folk har glemt at noen har lært dem det meste her i livet ❤️ ufyselig spør du meg, når dem i tillegg går løs på andre, i tillegg til mye annet🙄

Anonymkode: 8b801...b20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

TS er verken flink på skolen, har ikke anlegg for realfag og har ikke engang vitnemål.

Ingen av oss som mener noe vondt i det. Vi er realistiske, i motsetning til noen i denne tråden som løfter henne opp og kommer med urealistiske mål. Ja, alt er mulig, men for noen med dette utgangspunktet, er som å si at en overvektig mann en dag kan bli like rask som Usain Bolt! For ikke snakk om hvor vanskelig det er for idrettsutøvere, som har mye bedre anlegg til å klare det. Det er akkurat som det å bli lege. Det å klare å bli lege er vanskelig for selv de mest skoleflinke. Enda vanskeligere for middelmådige. Se for deg hvor vanskelig og hvor lang veien vil bli for TS?

Hun er ikke interessert i helsefag engang (men lege, DÉT drømmer hun om å bli). Det er et dårlig tegn på at hun velger det pga. prestisje. Hadde hun hatt alt det andre på stell og vært flink på skolen kunne jeg revurdert det med at hun ikke burde satse, men siden hun ikke har NOE som er nær veien til å bli lege, tenker jeg hun bør gjøre noe annet.

Jeg er ikke enig.
Jeg kjenner flere som hadde 2 i realfag på vgs, men som med alder og god veiledning har fått kjempegode karakterer i realfag senere. Selv strøk jeg f.eks. i fysikk på vgs, men gikk ut med A både teoretisk og eksperimentell fysikk fra universitetet. Hos meg var det motivasjonen som skortet på vgs, ikke evnene. Jeg hadde et par stryk på uni også før jeg fikk ræva i riktig gir og gjorde en ordentlig innsats.
 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det du sier nå er synonymt med prestisje...

Tror du TS skal ta seg så høytidelig og være for god til disse jobbene lenger nede i systemet? Ikke alle helseyrker har alt det du nevner. Noen har enda bedre vilkår enn selv leger.


Jeg er heller ikke enig med dette. Det må ikke være sånn at interesse er det eneste som skal definere hvilken yrkesretning man skal velge, og at alle yrker innen den samme retningen må interessere en like mye. Man har også lov å synes lønn er viktig uten at det handler om prestisje. Skulle jeg valgt utelukkende på interesse kunne jeg sikkert studert norsk litteraturhistorie. Men det gir dårlig med penger i kassa, og siden jeg ønsker å kunne forsørge meg selv, og faktisk ha en bra romslig økonomi, har jeg valgt en retning som interesserer meg litt, og som også gir godt betalt. 
Man trenger ikke se seg for god til jobbene lenger ned i systemet av den grunn. Jeg tror jeg kunne trivdes som lege. Jeg har omsorg for andre, og liker å hjelpe mennesker. Men jeg kunne ikke tenke meg å jobbe som sykepleier eller hjelpepleier på f.eks. et eldrehjem. Det blir for langt unna det jeg synes er interessant ved legeyrket. All ære til de som har disse jobbene, alle trengs for at samfunnet skal gå rundt, og ingen yrker er dårligere enn andre. Men den type jobb er ikke noe for meg, akkurat som at min type jobb ikke er noe for alle andre.

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Faren din sitt tilfelle forekommer vel 1/100 000 ganger.

Det han var, var en smarting, kanskje et geni, som kjedet seg rett og slett på skolen. Han fikk ikke nok utfordringer og endte dermed opp med å være shitkiden. Poenget er at TS mest sannsynlig ikke har samme utgangspunkt. Hun har prøvd flere ganger å få tatt opp matten.

Joda, han er nok kanskje ikke normalen, men dog. Jeg kjenner både leger, sivilingeniører, jurister, økonomer, mm som hadde rævva karakterer og slet med realfag på vgs. Interessen kom senere, og da klarte de også med hardt arbeid å nå målene sine. De er alle dyktige i sine respektive yrker i dag, selv om de fikk en litt tøff start skolemessig. 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Veien vil bli uendelig lang (om hun klarer det), og det er mye som tyder på at dette er lite økonomisk lønnsomt. Du nevnte jo over at noen velger legeyrket nettopp pga. lønna er bedre, men i dette tilfellet så vil det ikke lønne seg økonomisk. TS har dermed ingen grunner til å velge legeyrket.

Jo, veien kan bli langt. Men om det er verdt det er det kun TS som kan bestemme seg for. Ønsker hen høyere utdanning på hen likevel ta opp fag, så om hen setter seg et mål om å f.eks. ta VGS på nytt på 2 år (som tilbys av mange privatskoler), vil jo sluttresultatet vise om det kan være verdt det å satse videre mot legeyrket eller om hen bør velge en annen retning. 
Uansett er det ikke opp til en gjeng på KG å fortelle TS at hen er for dum for dette, basert på skoleresultater man fikk som umoden tenåring. Og noen solskinnshistorier innimellom all negativiteten her er kun ment som motivasjon. For jeg ser slett ikke dette som umulig dersom hen er villig til å legge ned nok tid og innsats i å nå målet sitt.

Anonymkode: cfde1...bce

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymus Notarius
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå undervurderer du medisinstudiet. Det er faktisk veldig krevende. Det finnes oversikter hos universitetene hvor mye tid studentene bruker på fag i uken. Der ser du godt at studier varierer veldig i hvor mye de krever. Og studentene på medisin er allerede silt ut ganske grundig ved at det kun er dem med best karakterer fra vgs. Jeg kjenner supersmarte folk som jobbet hardt og likevel strøk opptil flere ganger underveis i medisinstudiet. Ts har ikke sjans!

Anonymkode: 11145...3be

Jeg har da ikke skrevet noe sted at medisinstudiet ikke er krevende? Jeg skrev at hvor vanskelig det er å komme inn på studiet handler om hvor populært det er, ikke hvor vanskelig det er. Medisinstudiet er nok begge deler, men studiet hadde jo ikke blitt lettere dersom det plutselig ble upopulært (altså fikk lavere snitt for å komme inn). Og det finnes flere studier som er vanskelige å komme inn på uten å være spesielt krevende, som f.eks. sykepleier i de store byene. Studiet hadde mye lavere snitt for 10 år siden, men studiet har jo ikke blitt vanskeligere av den grunn.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var ikke legestudiet jeg snakket om heller. Jeg svarte hun som påstod at ts ikke hadde andre valgmuligheter siden hun ikke har vitnemål. 

Anonymkode: 97c1a...3b2

Neida, det skjønte jeg. Var bare for å understreke at den muligheten ikke funka dersom man ville bli lege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS, jeg vil foreslå at du prøver å få deg en stilling som pleieassistent på et sykehjem før du bestemmer deg for å satse videre.  Det er noe de aller fleste medisinstudenter har gjort, og etter hvert som du får x antall timers erfaring er det mulig å få tilsvarende jobb på sykehus. På den måten vil du se om helsevesenet er noe for deg. Du må like å jobbe med pasienter for å trives som lege. 
Har du forresten vurdert fagutdanning som ambulansearbeider? Da får du lære akuttmedisin på et mye mindre krevende nivå. 

Anonymkode: 81ec8...189

Du får ikke jobb om pleieassistent på sykehus uten å ha en fagbakgrunn, uansett hvor mange år du har jobbet på sykehjem. For medisinerstudenter krever de fleste sykehus (men ikke alle) et visst timetall i pleien før de kan søke jobb, men det betyr ikke at hvermansen uten bakgrunnskompetanse har samme kravet. 

TS, det er i seg selv ikke et problem å gå ut med dårlige karakterer fra vgs, ta opp igjen fag og så komme inn på drømmestudiet. Imidlertid krever høyere utdanning at du skal klare å tilegne deg en hel del kunnskap på egenhånd, strukturere dagene selv, og selv kunne søke nødvendig læring. Med 2,6 i snitt fra vgs har du ikke med deg den kunnskapen fra tidligere, og vil slite stort med å få dette til på et høyere nivå. Når du i tillegg ikke klarer å stå basal matte etter 4-5 forsøk så viser du egentlig at matte ikke ligger for deg, og det holder ikke med bestått for å komme inn på medisin, du må ha toppkarakter. (I tillegg til fysikk og kjemi, som også krever forståelse for tall og sammenhenger). Du skriver at det bare handler om å finne en bedre lærer, men det handler ikke bare om hvem som skal lære deg stoffet, men hvorvidt du har evnen til å forstå det og ta det inn.

Mange tror at det verste er å komme inn på studiet, da skal liksom alt komme av seg selv og bli så enkelt, men sånn er det slett ikke. Uten god studieteknikk, gode basalkunnskaper og store evne til egenlæring vil du får utfordringer med å bestå krevende akademiske studium, som f.eks medisin. Alle "kjenner noen" som har klart å jobbe seg opp fra dårlige karakterer til å bestå medisinstudiet, men det er med god grunn ikke slik det går for mange. Jeg vet om flere som har reist utenlands for å studere medisin fordi de ikke orket å ta om igjen fag flere ganger for å komme inn i Norge, de mente det holde med et snitt på 4-ish for å komme gjennom. Faktum er at ingen av de med lavt snitt har kommet seg gjennom studiet, de som bestod i f.eks Polen, Slovakia, og Ungarn er de som ligger på et høyt snitt men mangler noen få poeng for å komme inn her. Det vanskeligste med medisin er ikke å komme inn men å gjennomføre studiet. Slik du porteretterer deg selv i denne tråden så tror jeg du går i gang med et håpløst prosjekt, men det er jo lov å prøve seg. bare vær klar over at det statistisk sett er vanskeligere å få jobb som nyutdannet eldre du blir, og at det kan være greit å ha en backup plan.

Anonymkode: 527b6...b54

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

2,6 i snitt...

Tull. Norge har et av de beste utdanningssystemene i verden. Det er mye galt med det, men høy levestandard har sammenheng med skolesystem.

Og i tillegg er skolen i Norge nettopp tilpasset de som gjør det dårlig på skolen. De får assistenter og mange goder for å løftes opp. De flinke er taperne i den norske skolen. De får klare seg selv, og må være med i undervisningen når alt går på grunnivå og såååå sakte.

Synes du er flink til å motivere, men det er ikke alle som kan forstå matte uansett hvor mange ganger man prøver å forklare det. Det du gjør nå er som å si at alle som styrker i matte egentlig kan komme seg opp på toppkarakter. Hva med firerne? Mange firere i matte som føler dem ikke har sjans uansett hvor mye de prøver. Hvordan skal du fortelle noen som stryker at de kan få toppkarakter, når det å bestå er så vanskelig?

Da vil hun bli ferdigutdannet som lege når hun runder 50. Absolutt ikke verdt det.

Hun har ikke vitnemål kom det frem...

Anonymkode: 5c27d...e9f

Du har ikke skjønt det du. 

-Hva så, om hn har 2,6 i snitt. Det har ingenting med hns intelligens å gjøre, men hns prestasjoner over en kort periode av livet." En vanlig misforståelse er at personer med mye kunnskap eller faglig dybde og dyktighet har høy intelligens, men det er ikke nødvendigvis tilfellet" https://www.mensa.no/iq

-Norge har or dags dato ikke den beste utdanningen, vi henger etter med mange år, og ligger desverre lenger ned på lista. 

https://www.nrk.no/norge/roper-varsko-etter-ny-undersokelse_---norge-underpresterer-pa-utdanning-1.13582353.. 22 plass i 2017 står det. 

Videre kan du ta en titt på dette. https://www.ssb.no/fattigdom

-Videre skriver du:

"Hvordan skal du fortelle noen som stryker at de kan få toppkarakter, når det å bestå er så vanskelig?" - for å svare deg vil jeg si at, det er vel strengt tatt ikke dette jeg sier. Det er dine ord, ikke mine.

 - Hvordan vet du at hn er ferdig når hn er 50? Og uansett, hvis hn vil omskolere seg som 40 åring, så må hn vel få lov til det? 

-Hvorfor er vitnemålet relevant? Jeg har visst hele tiden at hn ikke har vitnemål. Det stopper henne ikke i å ta høyere utdanning etterhvert om hn vil. Det finnes veier. Jeg skrev til og med noe slikt som:ta kontakt med veileder. 

Anonymkode: 8b801...b20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kastanjefrø
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har ikke skjønt det du. 

-Hva så, om hn har 2,6 i snitt. Det har ingenting med hns intelligens å gjøre, men hns prestasjoner over en kort periode av livet." En vanlig misforståelse er at personer med mye kunnskap eller faglig dybde og dyktighet har høy intelligens, men det er ikke nødvendigvis tilfellet" https://www.mensa.no/iq

-Norge har or dags dato ikke den beste utdanningen, vi henger etter med mange år, og ligger desverre lenger ned på lista. 

https://www.nrk.no/norge/roper-varsko-etter-ny-undersokelse_---norge-underpresterer-pa-utdanning-1.13582353.. 22 plass i 2017 står det. 

Videre kan du ta en titt på dette. https://www.ssb.no/fattigdom

-Videre skriver du:

"Hvordan skal du fortelle noen som stryker at de kan få toppkarakter, når det å bestå er så vanskelig?" - for å svare deg vil jeg si at, det er vel strengt tatt ikke dette jeg sier. Det er dine ord, ikke mine.

 - Hvordan vet du at hn er ferdig når hn er 50? Og uansett, hvis hn vil omskolere seg som 40 åring, så må hn vel få lov til det? 

-Hvorfor er vitnemålet relevant? Jeg har visst hele tiden at hn ikke har vitnemål. Det stopper henne ikke i å ta høyere utdanning etterhvert om hn vil. Det finnes veier. Jeg skrev til og med noe slikt som:ta kontakt med veileder. 

Anonymkode: 8b801...b20

Det finnes ingen veier forbi vitnemål og merod for å komme inn på medisin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bekjent som ikke begynte å studere medisin før hun var nærmere 30, hun tok først en bachelor i noe annet før hun fant ut at hun ville forbedre karakteter og begynne på medisin. (Hun var mer opptatt av festing på vgs og hadde ganske middels karakterer). Hun forbedret karakterer, men kom ikke inn i Norge, så da begynte hun et annet sted i Europa hvor hun kom inn på medisinstudie (Riga, tror jeg det var). Nå er hun snart ferdig utdannet lege.

 

Så det finnes håp, men da må du være villig til å jobbe for det.

Anonymkode: 813f6...9c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er virkelig ikke(!) like vanskelig å komme inn på sykepleien som medisin, særlig ikke hvis man kan flytte på seg, men jeg er enig i at det er langt opp for TS likevel. 

Anonymkode: efb36...866

Nei, jeg skrev nesten like vanskelig. Rett og slett fordi det er et populært studie og mange som ønsker plass. (særlig nå I korona, da flere eldre også søker studiet) Da går det jo på best karakter. = vanskeligere å komme inn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastanjefrø skrev (23 minutter siden):

Det finnes ingen veier forbi vitnemål og merod for å komme inn på medisin

Polen

Anonymkode: 8b801...b20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ingenting er umulig om du virkelig går inn for det, er motivert og jobber målrettet. Veien er kanskje tung og kronglete, men helt umulig er det ikke. Ikke hør på alle som prøver å fortelle deg at det er håpløst. Kanskje det blir for vanskelig. Kanskje du får det til. Det vet du ikke før du har prøvd. Ikke la tanker om at det er håpløst og umulig ødelegge slik at du ikke tørr å prøve. Det er bedre å angre på at det ikke gikk enn på at du ikke prøvde. 
 

Endret av Gjenferdet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Gikk ut med 2,6 i snitt fra vgs, og ikke bestått matte. Først nå har jeg fått interesse for å studere medisin, og jeg er 24 år. Jeg vet jeg aldri kommer til å klare dette siden det krever mye logisk tenking, og ikke minst mye matte. Det er noe jeg sliter enormt med. Strøket i matte 4-5 ganger nå.

hva tenker dere? Gi slipp på drømmen om å bli lege, og satse på noe lettere? 

Anonymkode: 5689a...341

Gi slipp på utopien. Det sier seg selv at du i en alder av 24 år med stryk i matte opptil 5 ganger aldri vil klare opptakskravene til medisinstudiet. Du må i praksis ha 6 i alt, i tillegg til maks tilleggspoeng for å komme inn. Det ser mørkt ut for din del.

Anonymkode: 567e5...964

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke enig.

Det må du få være. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner flere som hadde 2 i realfag på vgs, men som med alder og god veiledning har fått kjempegode karakterer i realfag senere. Selv strøk jeg f.eks. i fysikk på vgs, men gikk ut med A både teoretisk og eksperimentell fysikk fra universitetet. Hos meg var det motivasjonen som skortet på vgs, ikke evnene. Jeg hadde et par stryk på uni også før jeg fikk ræva i riktig gir og gjorde en ordentlig innsats.

Det vil alltid være unntak, og disse tilfellene representerer ikke majoriteten. Det vil alltid være mulig, men sjansen for at det går bra er så ekstrem lav, nettopp pga. det du nevner bare forekommer hos noen svært få. Vi vet heller ikke hvor motivert ts er. Hører stadig folk som vil bli leger eller som vil bli fit, men som ikke orker å komme seg ut av komfortsonen. Er ts blant de med stå-på-vilje er det jo bra, men det vet vi ikke. Vi vet egentlig nesten ingenting om ts. Vi vet ikke hvor høy intelligens hun har eller hvor lett hun har for å ta ting. Men basert på beskrivelsen hennes med skoleprestasjonene, tyder det ikke godt.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er heller ikke enig med dette. Det må ikke være sånn at interesse er det eneste som skal definere hvilken yrkesretning man skal velge, og at alle yrker innen den samme retningen må interessere en like mye.

Jeg er delvis enig. Men hun kan ikke tenke seg noen som helst utdanning innenfor helse. Da synes jeg man skal tenke seg bedre om der altså...

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man har også lov å synes lønn er viktig uten at det handler om prestisje. Skulle jeg valgt utelukkende på interesse kunne jeg sikkert studert norsk litteraturhistorie. Men det gir dårlig med penger i kassa, og siden jeg ønsker å kunne forsørge meg selv, og faktisk ha en bra romslig økonomi, har jeg valgt en retning som interesserer meg litt, og som også gir godt betalt.

Poenget er at hun ikke vil få noe god lønn heller. Om hun klarer hele veien, vil yrkeslivet hennes bli svært kort pga. at det tar så lang tid å bli lege. Hun må i tillegg bruke tid på å komme seg inn. Økonomisk sett lønner det seg eller mest med noe helt annet.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man trenger ikke se seg for god til jobbene lenger ned i systemet av den grunn. Jeg tror jeg kunne trivdes som lege. Jeg har omsorg for andre, og liker å hjelpe mennesker. Men jeg kunne ikke tenke meg å jobbe som sykepleier eller hjelpepleier på f.eks. et eldrehjem. Det blir for langt unna det jeg synes er interessant ved legeyrket. All ære til de som har disse jobbene, alle trengs for at samfunnet skal gå rundt, og ingen yrker er dårligere enn andre. Men den type jobb er ikke noe for meg, akkurat som at min type jobb ikke er noe for alle andre.

Etter å ha fundert på det litt må jeg si meg litt enig i det.

Og de fleste som studerer medisin er vel av samme holdning, som jeg kan forstå meg på.

Men det finnes andre helserelaterte utdanninger, som ikke er medisin, som er ganske høyt oppe i systemet også med god lønn og gode vilkår. Det er det jeg stusser over at ts ikke engang vurderer.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda, han er nok kanskje ikke normalen, men dog. Jeg kjenner både leger, sivilingeniører, jurister, økonomer, mm som hadde rævva karakterer og slet med realfag på vgs. Interessen kom senere, og da klarte de også med hardt arbeid å nå målene sine. De er alle dyktige i sine respektive yrker i dag, selv om de fikk en litt tøff start skolemessig. 

Igjen, det vil alltid være unntak. Dette representerer ikke majoriteten... De aller fleste som hadde rævva karakterer på vgs har ikke gjennomført høyere utdanning den dag i dag.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, veien kan bli langt. Men om det er verdt det er det kun TS som kan bestemme seg for. Ønsker hen høyere utdanning på hen likevel ta opp fag, så om hen setter seg et mål om å f.eks. ta VGS på nytt på 2 år (som tilbys av mange privatskoler), vil jo sluttresultatet vise om det kan være verdt det å satse videre mot legeyrket eller om hen bør velge en annen retning. 

Svarte på det med økonomi tidligere i innlegget ^^

AnonymBruker skrev (1 time siden):


Uansett er det ikke opp til en gjeng på KG å fortelle TS at hen er for dum for dette, basert på skoleresultater man fikk som umoden tenåring. Og noen solskinnshistorier innimellom all negativiteten her er kun ment som motivasjon. For jeg ser slett ikke dette som umulig dersom hen er villig til å legge ned nok tid og innsats i å nå målet sitt.

Anonymkode: cfde1...bce

Nei, det er opp til henne selv. Men jeg synes det er naivt å tro at det faktisk ikke finnes dumme folk her i livet. Det finnes, og det må man bare akseptere. Selvsagt kan man forbedre seg selv og jobbe med seg selv, men å ta et så stort steg som å komme inn og fullføre medisin er et for stort steg. Jeg sier ikke at ts er dum, for jeg vet ingenting om ts. Men det er svært få med dårlige karakterer som noen gang vil ha sjans på medisinstudiet, for ikke snakk om høyere utdanning. Nå snakker jeg av fornuft, og det finnes selvsagt unntak. 

Anonymkode: 5c27d...e9f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får ikke jobb om pleieassistent på sykehus uten å ha en fagbakgrunn, uansett hvor mange år du har jobbet på sykehjem. For medisinerstudenter krever de fleste sykehus (men ikke alle) et visst timetall i pleien før de kan søke jobb, men det betyr ikke at hvermansen uten bakgrunnskompetanse har samme kravet. 

TS, det er i seg selv ikke et problem å gå ut med dårlige karakterer fra vgs, ta opp igjen fag og så komme inn på drømmestudiet. Imidlertid krever høyere utdanning at du skal klare å tilegne deg en hel del kunnskap på egenhånd, strukturere dagene selv, og selv kunne søke nødvendig læring. Med 2,6 i snitt fra vgs har du ikke med deg den kunnskapen fra tidligere, og vil slite stort med å få dette til på et høyere nivå. Når du i tillegg ikke klarer å stå basal matte etter 4-5 forsøk så viser du egentlig at matte ikke ligger for deg, og det holder ikke med bestått for å komme inn på medisin, du må ha toppkarakter. (I tillegg til fysikk og kjemi, som også krever forståelse for tall og sammenhenger). Du skriver at det bare handler om å finne en bedre lærer, men det handler ikke bare om hvem som skal lære deg stoffet, men hvorvidt du har evnen til å forstå det og ta det inn.

Mange tror at det verste er å komme inn på studiet, da skal liksom alt komme av seg selv og bli så enkelt, men sånn er det slett ikke. Uten god studieteknikk, gode basalkunnskaper og store evne til egenlæring vil du får utfordringer med å bestå krevende akademiske studium, som f.eks medisin. Alle "kjenner noen" som har klart å jobbe seg opp fra dårlige karakterer til å bestå medisinstudiet, men det er med god grunn ikke slik det går for mange. Jeg vet om flere som har reist utenlands for å studere medisin fordi de ikke orket å ta om igjen fag flere ganger for å komme inn i Norge, de mente det holde med et snitt på 4-ish for å komme gjennom. Faktum er at ingen av de med lavt snitt har kommet seg gjennom studiet, de som bestod i f.eks Polen, Slovakia, og Ungarn er de som ligger på et høyt snitt men mangler noen få poeng for å komme inn her. Det vanskeligste med medisin er ikke å komme inn men å gjennomføre studiet. Slik du porteretterer deg selv i denne tråden så tror jeg du går i gang med et håpløst prosjekt, men det er jo lov å prøve seg. bare vær klar over at det statistisk sett er vanskeligere å få jobb som nyutdannet eldre du blir, og at det kan være greit å ha en backup plan.

Anonymkode: 527b6...b54

Kunne ikke sagt det bedre selv. Altfor mange tror at vgs er så himla vanskelig, og at så lenge man kommer inn, går det bra. Men universitetet går jo kanskje 4x så fort opp i tempo og læringskurven er bratt. Å komme inn er bare første delen.

Synes mange her bagatelliserer hvor vanskelig medisinstudiet er, og for øvrig høyere utdanning.

 

 

Anonymkode: 5c27d...e9f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Dette er ikke helt sant. Man lærer ikke så mye nytt på uni. Men det er sant at endel grunnleggende må sitte. Fordi man bruker det på Uni.. Så ts har absolutt en sjans. Det er bare vanskelig å vite hva man har gått glipp av på VGS, og det er av den grunn også vanskelig å lete tilbake alene.

Har man en god lærer så vet lærer hva som mangler med en gang. Sitter man alene som privatist, kan det utarte seg veldig annerledes. Det er vondt, vanskelig og urettferdig å oppleve. 

Og til Anonymkode: 11145...3be:

Til deg vil jeg bare si: Du har virkelig missforstått høyere utdanning, pedagogikk og hele sullamitten. Jeg håper ikke du utaler deg videre om dette før du har sjekket kildene dine

 

Anonymkode: 8b801...b20

Man lærer ikke så mye nytt på universitetet? Jeg er spent på å høre hva du studerer/har studert, siden du kommer med en slik påstand? Jeg er ikke lege selv, men jeg tviler på at de fleste leger mener de ikke lærte så mye nytt på studiet? Jeg håper i alle fall det...

Anonymkode: efb36...866

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke arbeidserfaring innen økonomi og ledelse, jeg har jobbet i barnehage og som assistent på sfo de siste ti årene. Klar over at det ikke fungerer hvis det er lege ts gjerne vil bli, men har hun arbeidserfaring, kan hun søke seg inn andre ting. 

Anonymkode: 97c1a...3b2

Men fremdeles er det få som tas opp på høyere utdanning basert på realkompetanse, og det er uforutsigbart om man kommer til å komme inn eller ikke. Kanskje særlig når det TS har av vitnemål allerede er dårlig. Det er nok da tryggere å ta opp matten som mangler, men gjøre som TS sier selv - få hjelp, slik at hen forstår det. Nå ser det ut som om TS tenker å gå for medisin uansett, uavhengig av svarene hen har fått i denne tråden. Da tenker jeg det er lurt å starte med matten, slik at hen får ståkarakter og i det minste får et vitnemål fra vgs ut av det, selv om det skulle vise seg at karakterene ikke holder til medisin. Da åpnes mange andre veier. 

Anonymkode: efb36...866

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har ikke skjønt det du.

Rimelig sikker på at jeg har skjønt det mer enn dere som bagatelliserer hvor vanskelig medisinstudiet er.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

-Hva så, om hn har 2,6 i snitt.

Hva så? Hun trenger å samle ca. 70 skolepoeng i ordinær kvote for å komme inn, det vil i praksis si nesten 6 i alle fag inkludert ekstrapoeng.

Det er ikke noe galt i å ikke være skoleflink, men målet hennes ser mørkt ut bare så det er sagt.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har ingenting med hns intelligens å gjøre, men hns prestasjoner over en kort periode av livet." En vanlig misforståelse er at personer med mye kunnskap eller faglig dybde og dyktighet har høy intelligens, men det er ikke nødvendigvis tilfellet" https://www.mensa.no/iq

Skoleprestasjoner har som regel sammenheng med intelligens. Min mening er at de som virkelig prøver hardt, men aldri får det til, ikke har så høy intelligens/anlegg for faget (f.eks. å ta opp matten flere ganger og likevel stryke). Selvsagt er andre faktorer som hva slags lærer man har en viktig faktor, men har man høy intelligens klarer man å lære mye på egenhånd. Og JA, man klekker koden ikke med en gang, og stoff må modnes, men når ts har prøvd så mange ganger, er det lite som tyder på at alt dette noen gang vil gå.

Men intelligens spiller vel ikke så stor rolle når det gjelder å komme inn på medisin, mener du? Skoleprestasjoner spiller en stor rolle. Men faktumet er at ts ikke har gode skoleprestasjoner.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

-Norge har or dags dato ikke den beste utdanningen, vi henger etter med mange år, og ligger desverre lenger ned på lista. 

https://www.nrk.no/norge/roper-varsko-etter-ny-undersokelse_---norge-underpresterer-pa-utdanning-1.13582353.. 22 plass i 2017 står det. 

22. plass er ikke så dårlig i verden. Men ja, skulle gjerne sett det være lenger oppe på lista. Jeg mener vi ikke kan skrote skolesystemet for at mange tar dårlige valg i livet. Totalt sett er skolesystemet vårt velfungerende, og de fleste kan klare det så lenge dem står på og gjør riktige og gode valg tidlig.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Videre kan du ta en titt på dette. https://www.ssb.no/fattigdom

Ja? Fattigdom er et reelt problem, men hvor er konteksten her...

AnonymBruker skrev (1 time siden):

-Videre skriver du:

"Hvordan skal du fortelle noen som stryker at de kan få toppkarakter, når det å bestå er så vanskelig?" - for å svare deg vil jeg si at, det er vel strengt tatt ikke dette jeg sier. Det er dine ord, ikke mine.

 

Vet ikke hva du har skrevet tidligere i tråden, har ikke sjekket AB kodene, men poenget mitt med det er vel at hvis det er håp om at ts kan klare å bli lege, er jo første steg at hun skal klare å få toppkarakterer i nesten alle fag. Og hun klarer knapt å bestå i matte. Poenget mitt er at spranget til toppkarakter er så høyt. Det vet jeg selv, da jeg med femmer i noen fag syntes det var så vanskelig å få sekser pga. hvor perfekt det måtte være. For de fleste som stryker er det et mirakel å i det hele tatt bestå eller å få en treer.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 - Hvordan vet du at hn er ferdig når hn er 50? Og uansett, hvis hn vil omskolere seg som 40 åring, så må hn vel få lov til det? 

Det var bare en "joke", som du tydeligvis ikke tok. Poenget mitt er at ts vil ha en lang vei. Ja, det er lov å omskolere seg som 40-åring, men svært mye tyder på at hun velger legeyrket pga. prestisje eller lønna i denne tråden. Er ikke så mye lønn å hente når man starter i arbeidslivet som lege så sent... 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

-Hvorfor er vitnemålet relevant? Jeg har visst hele tiden at hn ikke har vitnemål. Det stopper henne ikke i å ta høyere utdanning etterhvert om hn vil. Det finnes veier. Jeg skrev til og med noe slikt som:ta kontakt med veileder. 

Anonymkode: 8b801...b20

Nei, men å bli lege er totalt urealistisk synes jeg med utgangspunktet. Det er blant de vanskeligste utdanningene å komme inn på og fullføre. Mange skoleflinke klarer ikke det heller. Å si til en som er så langt nede i skoleprestasjoner, at hun kan klare det, er å gi for mye håp, synes jeg, selv om tanken er god. Men det kan gi motsatt effekt. Om hun aldri klarer det, vil hun fremdeles leve naivt i håp om at hun fremdeles kan, pga. hvor mye støtte hun får fra tråden...

Anonymkode: 5c27d...e9f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...