Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har møtt mannen mitt i liv for ca. ett år siden, og vi har det veldig bra sammen. Jeg har møtt hans søsken, og han har møtt et av mine. Søskenet han har møtt, er søskenet jeg kjenner best, men samtidig er dette søskenet narkoman. Hen har blitt verre det siste året, tror ikke hen lenger har no bosted. Når hen møtte kjæresten min i fjor vår, var hen fremdeles mest på hasj-nivå, og hadde jobb. Få uker etterpå, fikk hen sparken og har etter det visstnok (ifølge eks-samboer) begynt med tyngre stoffer og sprøyter.

Hen ville låne penger av meg i desember, og det sa jeg nei til. Fikk da til svar at jeg var "ond" og har blitt blokkert av hen siden. Tenker nå at det dessverre kanskje er et tidsspørsmål før politiet ringer en dag og forteller at hen er død av overdose. Tenker en del på dette, selv om det etter mange år med mye stoff i livet til hen har gjort at jeg samtidig også er litt "nummen" i forhold til det hele. Hen vil aldri innrømme at hen har et problem, så har prøvd å hjelpe.

Det er veldig trist, og jeg har ikke fortalt det til barna mine (de er i barneskolealder), men skulle ønske jeg kunne dele det med kjæresten.  Men er redd for at han vil dømme, og kanskje tenke at familien min er "trash," at det kanskje er noe galt med meg også, selv om jeg har høyere utdanning, fast jobb, enebolig, bil....At alt det jeg har oppnådd i livet, liksom vil "viskes ut" i kjærestens øyne om jeg forteller han at et av mine søsken er tung narkoman. Samtidig føles det tungt å skjule dette for han, siden jeg ofte tenker på dette og bekymrer meg for om/når jeg får beskjed om overdose e.l.

Erfaringer?

Anonymkode: ff167...82a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor er du redd for å si det? Du har ikke høye tanker om kjæresten din om du tror at han kommer til å tenke at familien din er trash fordi ett av dine søsken er narkoman.

Om han reagerer negativt, vil du faktisk være sammen med noen som tenker at familien din er 'trash'? Eller vil du være sammen med noen som forstår, trøster og støtter?

Du kan ikke unngå å fortelle dette. På et eller annet tidspunkt vil det komme frem. Og om han tenker som du frykter, så bør du kanskje kvitte deg med ham. Men om han reagerer med å støtte og trøste deg, så bør du vurdere hvorfor du har så dårlig tillit til kjæresten din og ikke stoler på at han er sympatisk og nyansert nok til å forstå at en narkoman søsken ikke gjenspeiler dårlig på deg og resten av familien. 

Anonymkode: 14320...af3

  • Liker 10
Skrevet

Det høres virkelig trist ut at du ikke har større tiltro til kjæresten din enn som så. At ditt søsken har et rusproblem, kan ikke du noe for, og er dette mannen i ditt liv vil han selvfølgelig støtte deg. Og det er virkelig mye bedre for alle om du er den som forteller det, fremfor at det kommer frem på annet vis.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke din feil ♥️

Anonymkode: df809...14d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er sånt jeg hadde fortalt før jeg ble kjæreste med noen.

Ikke fordi man har plikt til det, men det er jo naturlig?

Om han tenker noe så merkelig er han jo ikke spesielt oppegående. Han kommer ikke til å reagere sånn. 

Anonymkode: 1d5ff...c33

  • Liker 3
Skrevet

Han er vel ikke mannen i ditt liv hvis han dømmer deg for dette?

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har møtt mannen mitt i liv for ca. ett år siden, og vi har det veldig bra sammen. Jeg har møtt hans søsken, og han har møtt et av mine. Søskenet han har møtt, er søskenet jeg kjenner best, men samtidig er dette søskenet narkoman. Hen har blitt verre det siste året, tror ikke hen lenger har no bosted. Når hen møtte kjæresten min i fjor vår, var hen fremdeles mest på hasj-nivå, og hadde jobb. Få uker etterpå, fikk hen sparken og har etter det visstnok (ifølge eks-samboer) begynt med tyngre stoffer og sprøyter.

Hen ville låne penger av meg i desember, og det sa jeg nei til. Fikk da til svar at jeg var "ond" og har blitt blokkert av hen siden. Tenker nå at det dessverre kanskje er et tidsspørsmål før politiet ringer en dag og forteller at hen er død av overdose. Tenker en del på dette, selv om det etter mange år med mye stoff i livet til hen har gjort at jeg samtidig også er litt "nummen" i forhold til det hele. Hen vil aldri innrømme at hen har et problem, så har prøvd å hjelpe.

Det er veldig trist, og jeg har ikke fortalt det til barna mine (de er i barneskolealder), men skulle ønske jeg kunne dele det med kjæresten.  Men er redd for at han vil dømme, og kanskje tenke at familien min er "trash," at det kanskje er noe galt med meg også, selv om jeg har høyere utdanning, fast jobb, enebolig, bil....At alt det jeg har oppnådd i livet, liksom vil "viskes ut" i kjærestens øyne om jeg forteller han at et av mine søsken er tung narkoman. Samtidig føles det tungt å skjule dette for han, siden jeg ofte tenker på dette og bekymrer meg for om/når jeg får beskjed om overdose e.l.

Erfaringer?

Anonymkode: ff167...82a

Jeg ville aldri ha tenkt noe annerledes om en søster eller bror til en narkoman.

Narkomane er etter min mening psykisk syke mennesker som ikke får hjelp.

Du burde fortelle det til alle så kommer du til å få høre om andre som har samme problemer.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Om han er en bra person, vil han selvsagt ikke tenke at din brors sykdom gjør deg til en mindre attraktiv kjæreste. Det er snarere en måte å komme nærmere hverandre på. Alle har vi sårbarheter med oss, enten det gjelder ting i vår egen historikk eller i nær familie. Det er sånt vi vokser på og som gir oss en større evne til innsikt/empati. 

Synes for øvrig ikke din bror fortjener at folk rundt ham skammer seg, heller. Ikke alle er i stand til å skaffe seg hus, jobb og status, og folk som av ulike årsaker har havnet på livets skyggeside er ikke noe mindre verdt - og de fortjener ikke å gjemmes bort eller anses som "trash". Det går vel an å både respektere din bror for det mennesket han egentlig er bak rusen, samtidig som du setter de grensene du trenger?

Anonymkode: a3627...de9

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, NymeriaRhoynar said:

Han er vel ikke mannen i ditt liv hvis han dømmer deg for dette?

Helt enig. Slike ting ser jeg på som en test.

Jeg legger alltid frem "skelettene i skapet" tidlig i et nytt forhold, for å se hvordan vedkommende reagerer. Om de ikke tåler det, så er de ikke noe å samle på uansett, og jeg er bare glad for at jeg fant ut dette nå, og ikke om flere måneder.

Anonymkode: ff57e...bb4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Altså, eneste grunn han har til å reagere på her er jo at du utelater å fortelle ham hva som skjer i livet ditt. 

Anonymkode: 08dfd...81e

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Hva er poenget med å ha en partner om man ikke kan fortelle vedkommende det meste? Det er jo den viktigste egenskapen en partner skal ha, være noen som lytter på det man tenker på og går gjennom. 

Samtidig lurer jeg veldig på hvordan det er mulig å gå fra hasj til sprøyter på få mnd. Høres mer sannsynlig ut at hen har brukt sterke stoffer i lengre tid. Og det å miste jobben gjorde at hen fikk en knekk og døyver smertene med sterkere dose/sprøyter.

Endret av President Chimp
AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns du har noen ubehagelige tanker. Hvorfor tenker du at han skal tenke de tingene du nevner ? Selv ville det ikke slått meg engang at noen skulle tenke ille om meg om jeg hadde ett søsken som sleit. Syns det er rart. Har din kjæreste nevnt noe slik. Eller syns du selv dette her ?

Uansett: det er slik en forteller den en har som partner. Og ett normalt oppegående menneske vil ha medlidenhet med deg for at du er i en tøff situasjon. Ett klokt menneske vil også ha medlidenhet med ditt søsken og hele din familie. Folk tenker forskjellig om narkorikabruk. Jeg tenker også det er folk som hat en lidelse. En takler ikke livet. Det er trist og kjipt. Men at det gjør en mindre verdt er ikke riktig i mitt hode. (jeg er likevel ikke blind for lidelsen en narkoman kan påføre sine nærmeste)

Anonymkode: b0544...e24

AnonymBruker
Skrevet

Hva er farlig med å ha et søsken som har rusproblemer? 
 

det er mye verre at du enda ikke har sagt noe. Du kan ikke være den beste søsteren heller som skammer deg. At man ikke låner bort penger osv helt greit men du fordømmer din egen slekting. For et syn du har på andre som sikkert sliter. Det er mye mer varsko. 

Anonymkode: 2362f...aa4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...