Så dårlig samvittighet at det er fare for ekteskapet

[AnonymBruker]

Mannen min har to barn som bor et par timers kjøretur fra oss. De er her annenhver helg og i ferier. Mannen har så innmari dårlig samvittighet for disse barna, noe som har resultert i depresjon og et ønske om å flytte nærmere dem. Alt dette skjønner jeg, og jeg støtter ham i det han ønsker å gjøre.

For meg er det uaktuelt å flytte, jeg har to barn som bor her, og er hos oss annenhver uke. 

Vi har snakket om å bli særboere, men ser at det vanskelig lar seg gjøre med tanke på økonomien. Leilighetene i byen hvor barna hans bor er svindyre, og vi eier et hus her. 
Vi er begge redde ekteskapet kan ryke dersom vi blir særboere.

Han har også fast jobb her, og hele sitt nettverk her. Han trives heller ikke med å bo i by. Vi har snakket med en parterapeut, som sa at av og til må man inngå kompromiss, og en kan ikke alltid velge fra øverste hylle, men kanskje nøye seg med 2. eller 3. beste alternativ. 
 

Parterapeuten sa og at han kan prøve å tenke ut hvordan han kan være der for barna fra her hvor vi bor, som å logge seg mer på skole og fritidsaktiviteter, faste samtaler med lærere osv. Tilby seg å ha barna ekstra ved alle anledninger det er mulig.. 

Hva kan han gjøre for å slippe denne dårlige samvittigheten? 

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

Han kan høre på terapeuten selvsagt? 
Og skaffe seg behandling for depresjonen, det begynner hos fastlegen. 

Anonymkode: 4ed11...39d

[AnonymBruker]

Så flytter han til byen, mistrives, der og i den nye jobben, savner deg og ungene blir store og har ikke tid til faren sin......så får de dårlig samvittighet for at han sitter der alene uten dem.

Han må høre på terapeuten og begynne å jobbe med hodet sitt. 

Anonymkode: c89b4...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han kan høre på terapeuten selvsagt? 
Og skaffe seg behandling for depresjonen, det begynner hos fastlegen. 

Anonymkode: 4ed11...39d

Ja, han er «inne i systemet», men det er lang ventetid. Jeg tenker at han må starte med å jobbe med seg selv, og ikke ta noen store beslutninger når han er på en så dårlig plass som han er nå. 
 

Det er mange måter han kan følge barna opp på, fra her vi bor og. Jeg skjønner selvsagt savnet og den dårlige samvittigheten! Men vet ikke hvor bra det er for barna om det ender i samlivsbrudd heller, de er svært knyttet til meg, mine barn og den familien vi har skapt sammen.

Veldig vanskelig.. 

TS

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

Kan avtlae faste facetime tider med dem.. 

Anonymkode: 84cee...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan avtlae faste facetime tider med dem.. 

Anonymkode: 84cee...582

Ja, det går an☺️ Men det er ventetid før en kommer så langt. 
 

TS

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det går an☺️ Men det er ventetid før en kommer så langt. 
 

TS

Anonymkode: 472f9...79f

Tenkte med barna.. 

Anonymkode: 84cee...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så flytter han til byen, mistrives, der og i den nye jobben, savner deg og ungene blir store og har ikke tid til faren sin......så får de dårlig samvittighet for at han sitter der alene uten dem.

Han må høre på terapeuten og begynne å jobbe med hodet sitt. 

Anonymkode: c89b4...6f6

Ja, jeg tror virkelig ikke løsningen er å endre livet så drastisk. Ikke uten å prøvd andre ting først i alle fall. 
 

Få orden på tankene sine, og ta noen ekstra dager sammen med barna når han har mulighet. 

TS

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

Dere har ikke felles barn? Da er det da null problem for mannen å delta mer i ukedagene også. En dag i uka fast hvor han kjører etter jobb og tar med ungene ut på middag? Og så følger på fritidsaktiviteter? 

Synes det er en gjenganger jeg, fedrene sitter med så dårlig samvittighet, men er ikke interessert i å faktisk gjøre en innsats for å endre på ting.. 

Anonymkode: 2a029...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenkte med barna.. 

Anonymkode: 84cee...582

Åja😅 ja, det har jeg foreslått for ham. Sette det på «timeplanen». Samme med kontakt med skole og følge med på lekser og timeplan, fritidsaktiviteter osv. 

TS

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

♥️

Anonymkode: 84cee...582

[Chiubi]

Fedre som prioriterer barna fremfor den nye dama er hot. 

[AnonymBruker]

Hva med at han tar en hotellovernatting innimellom der barna bor, slik at han får deltatt mer i deres hverdag? Så kan han også legge opp til hyggelige ting sammen, eks gå ut og spise en burger og kose seg.

Anonymkode: 0ad00...657

[AnonymBruker]

Du er ikke villig til å ofre for han det han har ofret for deg? 

Anonymkode: cefd8...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er ikke villig til å ofre for han det han har ofret for deg? 

Anonymkode: cefd8...21a

Det skjønner jeg godt! Det burde hun ikke heller. Du vet ikke noe om hvor mannen bodde i det forrige ekteskapet, og hvem som flyttet hvor.

 

Anonymkode: aaad6...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du er ikke villig til å ofre for han det han har ofret for deg? 

Anonymkode: cefd8...21a

 

Nei, jeg flytter ikke fra barna mine for at min mann skal være nærmere sine barn. Det var hans eks som tok med seg barna og flyttet to timer fra oss. Jeg har sagt at jeg skal støtte ham i det han velger å gjøre, om det så er at vi blir særboere.

Men jeg er også redd for at forholdet vårt ikke vil holde dersom det skjer, det vet jeg ikke.. Tenker uansett at han bør jobbe med seg selv før han tar en så stor avgjørelse. Vet ikke om å flytte til en by han mistrives i, for å samarbeide enda tettere med en eks han har et meget anstrengt forhold til, få trang økonomi, starte i ny jobb, ingen nettverk, kanskje en skilsmisse på toppen av det hele, vil hjelpe på depresjon og angst. 

 

TS

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva med at han tar en hotellovernatting innimellom der barna bor, slik at han får deltatt mer i deres hverdag? Så kan han også legge opp til hyggelige ting sammen, eks gå ut og spise en burger og kose seg.

Anonymkode: 0ad00...657

 

Ja, det er ikke dumt Ta med barna på lekeland, badeland, kino eller restaurant med jevne mellomrom. 

 

TS 

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dere har ikke felles barn? Da er det da null problem for mannen å delta mer i ukedagene også. En dag i uka fast hvor han kjører etter jobb og tar med ungene ut på middag? Og så følger på fritidsaktiviteter? 

Synes det er en gjenganger jeg, fedrene sitter med så dårlig samvittighet, men er ikke interessert i å faktisk gjøre en innsats for å endre på ting.. 

Anonymkode: 2a029...127

Vi har ikke felles barn nei. Han vil jo gjerne gjøre en innsats her da, men kanskje han ikke trenger å gjøre en så drastisk endring?  Smart med en fast dag i uka, hvor han setter av til barna. Han jobber turnus, så kan fint ta en dag han har fri og få maks ut av den. 

 

TS 

Anonymkode: 472f9...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Ja, det er ikke dumt Ta med barna på lekeland, badeland, kino eller restaurant med jevne mellomrom. 

 

TS 

Anonymkode: 472f9...79f

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi har ikke felles barn nei. Han vil jo gjerne gjøre en innsats her da, men kanskje han ikke trenger å gjøre en så drastisk endring?  Smart med en fast dag i uka, hvor han setter av til barna. Han jobber turnus, så kan fint ta en dag han har fri og få maks ut av den. 

 

TS 

Anonymkode: 472f9...79f

Bare det at det er du som oppretter denne tråden viser hvor lite interessert han er i å gjøre en innsats. Han er en typisk mann som er vandt til at damene ordner opp for han, noe du også gjøre nå. Du undersøker saken, finner forslag, presenterer dem for han, og han kan bare sitte på rumpa og sutre over den dårlige samvittigheten sin. Hvorfor gidder du? Det er jo nettopp denne hjelpesløsheten som har fått han dit han er i dag, du gjør den bare enda verre ved å dille slik med en voksen mann. Du trøster sikkert også i tide og utide, når han snakker om barna? 

Anonymkode: 2a029...127

[Skalperud]

Jeg tenker vi alle må sette oss inn i din mann sin situasjon, hadde du klart å bare se barna dine annenhver helg? Jeg hadde blitt fullstendig deprimert selv, og selvsagt flyttet nærmere. Dette med å kunne komme på fotballkamper, kjøre i bursdag og hjelpe med en vanskelig mattelekse er noe man ikke kan ta igjen i helgene. 
 
Om han bor nærmere barna, så kan dere treffes i helgene osv ? Det er jo ikke for alltid, og plutselig blir barna større. 
 

han må ikke kjøpe seg leilighet, kan leie seg noe. Jobb ordner seg alltid, men tiden med barna får han ikke igjen. 
 

hardt og brutalt, men min oppriktige mening 🥰