Og sola skinner sin vante gang

[waco]

Jeg har alltid hatt en merkelig evne til å bli betatt og ikke minst forelsket i ukjente. Særlig de som går forbi meg i hverdagen, et blikk, og tankene ruller av seg selv. Ta f eks idag strålte solen over blindern, og waco må innrømme at han har alltid hatt litt sansen for realistorienterte damer. Matematikk er bedre enn klassisk retorikk.

Det blir det samme sannhetsgehalten i forholdet astrologi kontra astronomi, som er vitenskapen forhold til virkeligheten . Vi vet jo selvsagt at det ikke finnes noen steinbukk og skytten og fiskene på himmelvelvingen, likeså vet vi også at selv om løven krysset tyren kan ikke det si noe på kloden.

Eller kan det?

Er ikke vi i oppdragelse av omgivelsene og forventingene som omkranser oss alle?

Hvis vi tror at haren i det kinesiske horoskop ikke passer geita, vil ikke en som er født i harens år trives i ufullstendige negative relasjoner med en geit. Men en drage passer godt sammen med en tiger sier horoskopen, kanskje derfor slike par blir lykkelige, - forventingene gjorde sitt for at oppfyllelsen skal bli oppfylt?

Like lite som vi kjenner vitenskapen idag som er sammenlignen alkymistkunsten kontra vitenskapkunsten, man forsøkte å lage gull ut av vitenskap. Okay, jeg kan være enig i at vi ikke aner om væren eller tvillingene kan forklares utifra bilder skapt i menneskenes hode, men astronomien kjenner heller ikke alt. Tvert om, vi vet nesten ingenting, avstanden til vår nærmeste stjerne Proxima Centauri tar bare 4 og et kvart år for lyset, og selv tankene våres ville klart å holdt følge.

Det uoppnåelige er like fjernt som det fantasifulle. Astronomien rekker ikke frem til stella polaris, akkurat som astrologien ikke når frem til stjernebilledene sine.

Men syner ser vi alle mennesker.

Denne betattheten jeg har på blindern, denne uforklarlige dragning jeg har mot ukjente mennesker er fantasien min som spiller illusjonene mine et lite puss. Jeg nevnte jenter som forstår seg på matematikk. Det er ikke uten grunn jeg sirkler rundt abel bygningen, og vilhelms bjerkes hus når jeg ser etter ledig kantineplass.

Jeg innbiller meg nemlig at disse jentene, har større dybde til de ukjente farvann som foregår inne i menneskesinnet. De er mindre dagdrømmere tenker jeg. De er kanskje ikke like overfladiske, og kanskje de har andre verdier enn å ønske seg som de jentene som er på bladene, de som bare bruker forakt og overlegenhet med å selektere gutter. slik sikter ikke jeg.

Noen ganger føler jeg meg gal. Mennesker kan til nød sende ømme blikk opp til stjernene vel vitende at de alltid er der. Men et stjerneskudd? Akkurat slik jeg ser damer i forbifarten? Hvorfor denne skjebnen, denne uunngåelige vei til forbigåelse og sansesendrektighet? Jeg forstår meg ikke på dette, hvorfor klarer jeg ikke bare å konsentrere viljen og fornuften omkring hun jeg bor sammen med og ferdig med det?

Er det slik jorda ble befolket, - at gresset var grønnere på den andre siden?

[Gjest Gjest]

jeg er forelsket i deg waco!

[Gjest Violetta]

Godt skrevet waco, du er jo rene filosofen du jo!

[Gjest gjest1]

Det er så deilig å lese deg om dagen, Waco!!! Jeg blir mer og mer glad i deg jo

[Kafka]

tror jeg forstår godt hva du beskriver her, wacko og kan nok forstå litt av hva du 'leter' etter også, i det du ser deg ut en ledig stol.

Jeg likte dog ikke,

Jeg forstår meg ikke på dette, hvorfor klarer jeg ikke bare å konsentrere viljen og fornuften omkring hun jeg bor sammen med og ferdig med det?

- noe jeg heller ikke forstår.

[Gjest Embla s]

Waco, du skriver utrolig bra!

(skjønt jeg skjønner ikke helt din fascinasjon for realist-studenter. Mulig de kvinnelige realistene er annerledes enn de mannlige?)