Veien tilbake til jobb

[AnonymBruker]

Hei, trenger litt råd. Lang historie kort. 

Jobbet mange år innenfor helsevesenet, men knakk sammen psykisk/fysisk for ett år siden. Forsvant da fra jobb (sykemeldt). Ingen utenom familie vet hva som har hendt. Er per dags dato sykemeldt, og går i behandling, men har tenkt tanken på å begynne på denne jobben igjen. Det jeg er bekymret for er spørsmål om hvor jeg har vært, hva som har hendt, og hvordan jeg skal takle dette. Er det noen som har vært i en lignende situasjon før? Føler meg så rådvill. Skal jeg late som ingenting, eller begynne på nytte et annet sted. 

Anonymkode: 4f2a7...f66

[Enmanelskeråhate]

Så det er flaut å ha vært syk da eller?

[AnonymBruker]

Hvorfor skal alt være så hemmelig?? 

Anonymkode: 58198...dd9

[AnonymBruker]

I en situasjon hvor man har prøvd å ta livet sitt, og nå prøver å finne veien videre, så er ikke dette noe man vil prate om med alle og enhver - samtidig som jeg er klar over at spørsmålet om hvor jeg har vært kommer til å dukke opp. Skammer meg ikke over å være syk.

 

TS. 

Anonymkode: 4f2a7...f66

[AnonymBruker]

Har du ikke hatt kontakt med arbeidsplassen din dette året? Lederen din har jo plikt på seg til å følge opp.

Hvis du føler du har en OK arbeidsplass tror jeg at jeg hadde prøvd meg tilbake, lettere å jobbe seg opp igjen et sted en er kjent.

Hvis du ikke har et forhold til plassen, hadde det kanskje vært nå tiden var inne til å begynne på nytt.

Lykke til 😀

Anonymkode: ddda7...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du ikke hatt kontakt med arbeidsplassen din dette året? Lederen din har jo plikt på seg til å følge opp.

Hvis du føler du har en OK arbeidsplass tror jeg at jeg hadde prøvd meg tilbake, lettere å jobbe seg opp igjen et sted en er kjent.

Hvis du ikke har et forhold til plassen, hadde det kanskje vært nå tiden var inne til å begynne på nytt.

Lykke til 😀

Anonymkode: ddda7...46e

Ingen oppfølging i løpet av året, mistenker det forsvant i alt Covid-19 styret. Og for å være ærlig var det en lettelse der og da. 

Aldri hatt noe problem med arbeidsplassen, men er et arbeidsmiljø hvor "alle" prater om alle, så mistenker at det har blitt stilt spørsmål om hvor jeg har blitt av. Har vært inne på tanken om at det er lettere å jobbe seg opp på et kjent sted, fremfor å måtte begynne helt på nytt, bare noe usikker på hvordan jeg vil takle spørsmål om mitt fravær, og hvordan jeg skal forklare det.  Å plutselig møte opp en dag, og late som at ett år ikke har passert ville vel kanskje virke litt rart? hehe..

 

TS. 

Anonymkode: 4f2a7...f66

[AnonymBruker]

Holder det ikke bare å si at du har vært syk da? Bare si det har vært et tøft år men at du er glad for å være tilbake og bare parkere samtalen med en gang? Nærmeste leder vil jeg kanskje sagt litt mer til, bare det nødvendigste for at hen kan følge litt opp om det trengs. 

Anonymkode: 4244b...e3d

[Eneri]

Jeg ville gått tilbake til den kjente jobben. (Jeg forstår deg slik at det ikke var en jævlig sjef og et giftig arbeidsmiljø som gjorde deg syk). 

Du kan vel begynne gradert og forsiktig? Hvis du feks skal starte en mandag, kan du stikke innom i lunsjen fredag og slå av en prat og bryte isen litt. Så blir helga di lettere. Ta med kake til kaffen. Bare si 'jeg gikk meg på en smell, men nå er jeg endelig bedre og gleder meg til å jobbe sammen med dere igjen'. Trenger ikke si noe om at alt har vært helt mørkt. Det er mange som 'møter veggen/blir utbrent' så du kan jo la dem anta at det er årsaken hvis det føles ok 

Bra du er bedre og klar til å jobbe igjen 😊

[AnonymBruker]

Forstår jeg deg riktig når du sier at det var jobben i helsevesenet som gjorde at du gjorde et selvmordsforsøk, og at dette er et sted hvor det "snakkes"? Og at du vil tilbake dit igjen? I så fall lurer jeg på hva som trekker deg tilbake til et slikt sted og det arbeidet du hadde?

Vil det ikke være bedre å starte fra scratch, ny jobb, nye kollegaer, ingen som vet noen ting om deg? Du kan skape deg selv på nytt og ta den tiden du trenger til å fungere 100% igjen. 

Anonymkode: e6e9a...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Forstår jeg deg riktig når du sier at det var jobben i helsevesenet som gjorde at du gjorde et selvmordsforsøk, og at dette er et sted hvor det "snakkes"? Og at du vil tilbake dit igjen? I så fall lurer jeg på hva som trekker deg tilbake til et slikt sted og det arbeidet du hadde?

Vil det ikke være bedre å starte fra scratch, ny jobb, nye kollegaer, ingen som vet noen ting om deg? Du kan skape deg selv på nytt og ta den tiden du trenger til å fungere 100% igjen. 

Anonymkode: e6e9a...268

Nei, jobben var ikke det som utløste det, på det tidspunktet var det mer at jobben var det eneste stedet jeg ikke hadde destruktive tanker. Men arbeidsstedet er et sted hvor det "snakkes". Ut ifra det jeg vet er det ingen som har fått med seg hva som har hendt med meg. Det som evt. trekker meg tilbake er at det er en jobb jeg er trygg i, som jeg vet jeg er faglig dyktig i. 

Anonymkode: 4f2a7...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2021 den 16.00):

Hei, trenger litt råd. Lang historie kort. 

Jobbet mange år innenfor helsevesenet, men knakk sammen psykisk/fysisk for ett år siden. Forsvant da fra jobb (sykemeldt). Ingen utenom familie vet hva som har hendt. Er per dags dato sykemeldt, og går i behandling, men har tenkt tanken på å begynne på denne jobben igjen. Det jeg er bekymret for er spørsmål om hvor jeg har vært, hva som har hendt, og hvordan jeg skal takle dette. Er det noen som har vært i en lignende situasjon før? Føler meg så rådvill. Skal jeg late som ingenting, eller begynne på nytte et annet sted. 

Anonymkode: 4f2a7...f66

Egentlig synes jeg det høres ut som en liten seier bare det at du begynner å få lyst til å jobbe igjen, eller ihvertfall at de tankene kommer. Og om folk spør seg hvor du har vært ligger det som regel ikke noe vondt i det.

Uansett tror jeg det er mange i helsevesenet som har fått en knekk det siste året og om det ikke allerede har skjedd kommer det nok en bølge av utbrenthet snart, ikke pga overarbeid, men fordi alt er usikkert og folk ikke har kontroll eller føler seg anerkjent på arbeidsplassene sine.

Jeg synes du skal prøve å gå tilbake gradvis der du var og visste du var flink så kan du heller bytte eller se etter noe anet om det er noe du føler for på et senere tidspunkt. Om noen spør hva som har hendt kan du enten si du har vært syk, men er at du ikke er så glad i å snakke om det fordi det var tøft og nå ser du fremover eller så kan du finne på noe som kan slå en ut i et år som utbrenthet, nervesmerter i ryggen som heldigvis gikk over med behandling, men tok lenger tid fordi alt stengte med korona eller at du fikk kyssesyke som voksen. Det er faktisk veldig alvorlig, eller kan være. Det fikk jeg og fra å tro jeg hadde influensa slo kyssesyken meg ut i over ett år med null energi og svimmelhet.

Poenget mitt er ikke at du skal lyve hvis du ikke vil eller er ukomfortabel med det, jeg liker det heller ikke, poenget mitt er at det er du som setter grensene og egentlig er det nok å si at du var syk, men ikke vil snakke om det. Eller at du måtte ha en pause til å finne ut av ting, men uansett det er du som setter grensene.

Folk slutter å spørre hvis man er konsekvent.

Eksempel:

"hei, er du tilbake igjen, jeg trodde du hadde slutta?"

"Nei, jeg fikk litt helseutfordringer og måtte ordne opp i livet"

"å, hva var det, kanskje jeg kan hjelpe?"

"Neida, jeg er ferdig med det nå, jeg vil helst bare snakke jobb for å være ærlig, denne koronaen også.... osv"

og vipps var man innpå det almenne samtaleemne korona. Lykke til!

Anonymkode: f5414...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2021 den 16.00):

Hei, trenger litt råd. Lang historie kort. 

Jobbet mange år innenfor helsevesenet, men knakk sammen psykisk/fysisk for ett år siden. Forsvant da fra jobb (sykemeldt). Ingen utenom familie vet hva som har hendt. Er per dags dato sykemeldt, og går i behandling, men har tenkt tanken på å begynne på denne jobben igjen. Det jeg er bekymret for er spørsmål om hvor jeg har vært, hva som har hendt, og hvordan jeg skal takle dette. Er det noen som har vært i en lignende situasjon før? Føler meg så rådvill. Skal jeg late som ingenting, eller begynne på nytte et annet sted. 

Anonymkode: 4f2a7...f66

Jeg tenker at du overtenker dette. For det første så er det langt ifra du må "svare for deg" så ofte som du tror. Folk er på generelt grunnlag forsiktige med å uttale seg og spørre rundt sykemeldte og syke. For det andre trenger du ikke komplisere dette. Lag det et standardsvar om at du har vært syk, men du har kommet deg til hektene igjen nå, så alt er greit. Så blir det med det. Etter hvert så går dagene, og det at du kom tilbake i jobb igjen forsvinner hen og hverdagen overtar både for deg og dem.

Anonymkode: 1dbcc...319