Folk som er sur og klager, hvordan forholde seg?

[AnonymBruker]

Situasjonen for tiden tærer jo på de fleste. Det har jeg forståelse for. Jeg vil gjerne trøste og støtte familie og venner som er utslitt. Men jeg klarer ikke forholde meg til klaginga. Det er forskjell på å være lei seg, oppgitt, sliten, og så å bare være sur og bitter.

Når noen fremstiller seg selv som den eneste som tar smittevernhensyn, og jeg vet det er mange andre som gjør det, og gjør det selv, hva skal man si? 

Når venninner ringer og er sur og ikke vil ha forslag til hva hun og dama kan finne på sammen alene i påsken, og heller ikke vil gjøre noe med situasjonen fordi "dette kommer til å bli den verste påska" uansett, og heller ikke vil snakke om hva som er vanskelig bare sutre... hva gjør man? 

Jeg kan være sur selv, men da stopper jeg opp og tenker hva kan jeg gjøre godt for meg selv akkurat nå. Mens fra mange rundt meg nå opplever jeg at det er bare tungsinn og negativt fokus. Og det er helt okei, man skal ikke tvinge folk til å se lyst på ting, men man kan likevel velge å gjøre ting som er bra for en. 

Tanker? Hvordan forholder dere dere til slikt? 

Anonymkode: 388bb...3d9

[AnonymBruker]

Jeg pleier å tenke at folk av og til bare trenger å sutre og at noen hører på. Og i de situasjonene tenker jeg at de ikke vil ha råd/tips, men bare ha noen som vil høre på dem og bekrefte at «ja, det hørtes dritt ut». Jeg er i alle fall slik selv, de gangene jeg tillater negativiteten å sluke meg opp 😅 Da er det bare godt å få klagd, uten innspill til hvordan få det bedre. 
 

Skjønner selvsagt at det er slitsom dersom hver eneste kontakt skal inneholde det samme, men nå for tiden tenker jeg at vi må gi hverandre litt «slakk» og bare lytte til hverandre.

Og blir det for mye «sutring» for deg, så hadde jeg skjermet meg selv/satt grenser. Vi trenger ikke bli hverandre bosspann hvis man ikke selv har overskuddet til det ♥️

Anonymkode: dd020...a61

[AnonymBruker]

Å gi råd når noen sutrer er egentlig det verste. Folk vil ikke ha råd, de vil bare ha sympati. 
Det er jævlig slitsomt å høre på folk som bare klager hele tiden, beste er bare å ignorere. 

 

Anonymkode: 12a5f...984

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg pleier å tenke at folk av og til bare trenger å sutre og at noen hører på. Og i de situasjonene tenker jeg at de ikke vil ha råd/tips, men bare ha noen som vil høre på dem og bekrefte at «ja, det hørtes dritt ut». Jeg er i alle fall slik selv, de gangene jeg tillater negativiteten å sluke meg opp 😅 Da er det bare godt å få klagd, uten innspill til hvordan få det bedre. 
 

Skjønner selvsagt at det er slitsom dersom hver eneste kontakt skal inneholde det samme, men nå for tiden tenker jeg at vi må gi hverandre litt «slakk» og bare lytte til hverandre.

Og blir det for mye «sutring» for deg, så hadde jeg skjermet meg selv/satt grenser. Vi trenger ikke bli hverandre bosspann hvis man ikke selv har overskuddet til det ♥️

Anonymkode: dd020...a61

Men jeg fatter bare ikke hvorfor man ikke ønsker å ta noen grep? 

Jeg pleier også å tenke det du beskriver. Men tror nok jeg har fått litt nok av å bare lytte. Det er bare negativt for noen, og det er helt okei, men man kan likevel ta den dusjen eller planlegge å se en serie eller noe som helst. Har du noen tips til å hvordan lytte til sutring uten å ta det innover seg? For jeg kan jo tenke at jeg kan lytte til en halvtimes sutring, hvis jeg kan gå videre etterpå uten at det har påvirket meg, men jeg ender med å føle meg dårlig selv. 

En del av problemet er vel gjerne også at jeg opplever at det spilles på samvittigheten min, at siden jeg ikke synes det er så dritt så er jeg uansvarlig eller det er så lett for meg eller ja aner ikke rasjonale bak, men som om det er min feil. 

En del av grensesettingen handler kanskje om å ikke føle seg ansvarlig for andres surhet? 

Anonymkode: 388bb...3d9

[AnonymBruker]

ikke lett😌har i det siste selv følt meg som et bosspann. er kun ved samlivsproblem jeg er god no; et sted å kaste søpla🤭

eller å bli utskjelt fordi vedkommende er trygg nok på meg. er i ferd med å bli en slags menneske hater. lever med store smerter og utmattelse, og hadde satt pris på å bli spurt hvordan jeg har det. har prøvd ja men gitt opp. gidder ikke ta tlf lenger😣

Anonymkode: b313d...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å gi råd når noen sutrer er egentlig det verste. Folk vil ikke ha råd, de vil bare ha sympati. 
Det er jævlig slitsomt å høre på folk som bare klager hele tiden, beste er bare å ignorere. 

 

Anonymkode: 12a5f...984

Ja, jeg vet. Jeg gikk skikkelig i fella på dette i går. Og nå føler jeg meg dårlig. Men jeg bare orket ikke. Jeg synes også det er litt irriterende at man nesten bestemmer seg for å ha det kjipt fordi man nekter å gjøre noe med det. Og da ble jeg vel litt sånn at men dette gidder ikke jeg å lytte til. Huff. 

TS

Anonymkode: 388bb...3d9

[AnonymBruker]

Ignorer og eliminer. I verste fall, om en MÅ ha en relasjon til slike, sett deg kraftig i respekt.

Anonymkode: ed7f0...5dd

[AnonymBruker]

kjenner meg igjen i det å føle seg dårligere etter å ha hørt på/trøstet andre...

jeg går på sterke medisiner for å komme meg gjennom dagene, men bivirkningene av de er mindre enn bivirkningene av mennesker😂😣

Anonymkode: b313d...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men jeg fatter bare ikke hvorfor man ikke ønsker å ta noen grep? 

Jeg pleier også å tenke det du beskriver. Men tror nok jeg har fått litt nok av å bare lytte. Det er bare negativt for noen, og det er helt okei, men man kan likevel ta den dusjen eller planlegge å se en serie eller noe som helst. Har du noen tips til å hvordan lytte til sutring uten å ta det innover seg? For jeg kan jo tenke at jeg kan lytte til en halvtimes sutring, hvis jeg kan gå videre etterpå uten at det har påvirket meg, men jeg ender med å føle meg dårlig selv. 

En del av problemet er vel gjerne også at jeg opplever at det spilles på samvittigheten min, at siden jeg ikke synes det er så dritt så er jeg uansvarlig eller det er så lett for meg eller ja aner ikke rasjonale bak, men som om det er min feil. 

En del av grensesettingen handler kanskje om å ikke føle seg ansvarlig for andres surhet? 

Anonymkode: 388bb...3d9

Vel, jeg er en emosjonell svamp - så er kanskje ikke den beste til å gi råd her 😂

Men jeg jobber jo selv med å høre på mange andre sine vansker og problemer, selv om jeg ofte skal gi hjelp videre - så er en stor del av jobben min å bare romme de følelsene og av og til hjelpe til med å sette ord på det. Kanskje du kunne forsøkt det? «Høres ut som du har det skikkelig tungt/er nedfor/trist» Opplever i alle fall ofte at folk stopper opp når du faktisk setter ord på følelsene de kanskje har og endrer fokus fra «påsken blir den verste» til «ja, jeg er kanskje litt nedfor for tiden». For jeg skjønner jo at det kan oppleves tungt å bare høre folk ha fokus på det negative, spesielt hvis det er noe man tenker man kan gjøre for å få det bedre!

Det med dårlig samvittighet kjenner jeg igjen, helst fra private relasjoner. Og det har tatt meg mange år og klare å sette de grensene for meg selv. Jeg har egentlig ingen gode råd her, for min taktikk har vært å få de menneskene som tilfører mer negativt, enn positivt - på avstand. Det handler jo om å gi og ta, ikke sant? Og det er klart vi kan stille opp i kjipe perioder, men om den kjipe perioden blir den nye standarden for vennskapet, så tilfører det vennskapet deg fryktelig lite annet enn en dårlig følelse og en dårlig samvittighet.

Om du er typen til det, kan du jo ta det opp med den det gjelder. Men faren her er jo at man vet aldri helt hvordan det blir mottatt og om det vil gjøre mer vondt enn godt (for begge parter). 
Jeg er ikke «konfliktsky», men skal innrømme at jeg tar alltid en avveining om jeg tenker det er en sjanse om det vil føre noen vei.

Anonymkode: dd020...a61