Samlivsbrudd når man har vært i forholdsbobla i årevis

[AnonymBruker]

Det er tungt å stå i et samlivsbrudd etter 15 år i et forhold. Når man får barn og blir en familie blir det jo ofte til at man mister kontakt med vennene sine. Slik ble det for oss også, vi var ganske fornøyde med å holde oss hjemme begge to. Og nå som vi er på vei til å flytte fra hverandre føler jeg meg forferdelig ensom oppi det hele.

Er det noen som har noen trøstende ord eller tips? (M45)

Anonymkode: 57e7c...44f

[SuperVandreren]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er tungt å stå i et samlivsbrudd etter 15 år i et forhold. Når man får barn og blir en familie blir det jo ofte til at man mister kontakt med vennene sine. Slik ble det for oss også, vi var ganske fornøyde med å holde oss hjemme begge to. Og nå som vi er på vei til å flytte fra hverandre føler jeg meg forferdelig ensom oppi det hele.

Er det noen som har noen trøstende ord eller tips? (M45)

Anonymkode: 57e7c...44f

Er du sikker på at det er riktig med brudd?

[AnonymBruker]

SuperVandreren skrev (8 minutter siden):

Er du sikker på at det er riktig med brudd?

Ja, det er det ikke tvil om. Vi har flere runder med parterapi bak oss. Jeg er utrolig lettet over at beslutningen endelig er tatt. Jeg har det bedre alene enn i dette ekteskapet.

Anonymkode: 57e7c...44f

[AnonymBruker]

Høres ut som du trenger en ny hobby og nye venner. 

Anonymkode: dca07...894

[SuperVandreren]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er det ikke tvil om. Vi har flere runder med parterapi bak oss. Jeg er utrolig lettet over at beslutningen endelig er tatt. Jeg har det bedre alene enn i dette ekteskapet.

Anonymkode: 57e7c...44f

Da burde du vell ha følt deg lettet.

Et samlivsbrudd er tøft og jeg tror ikke alle vet hva de går til.

Hvis man ikke har passet på å holde på venner så ender man opp ensom.

Pass på å ikke fall for tinder karusellen da vil du ende opp såret og forvirret

[AnonymBruker]

SuperVandreren skrev (3 minutter siden):

Da burde du vell ha følt deg lettet.

Et samlivsbrudd er tøft og jeg tror ikke alle vet hva de går til.

Hvis man ikke har passet på å holde på venner så ender man opp ensom.

Pass på å ikke fall for tinder karusellen da vil du ende opp såret og forvirret

At et brudd er riktig betyr ikke nødvendigvis at det er enkelt. 

Jeg er i samme situasjon som deg ts, samboere i 12 år, men har ikke barn sammen. Jeg føler faktisk litt motsatt av deg ang dette å ha folk rundt meg. Jeg har sett lite til venner de siste årene, ettersom forholdet og bekymringer har dominert tilværelsen. Og jeg føler faktisk ganske intenst behov for å være helt alene, altså ingen aktiviteter med venner, besøk eller noe særlig tlf samtaler.

Nå når jeg er kommet noenlunde på plass i ny bolig er det som om jeg må "finne meg selv" på nytt. Og enhver "påvirkning" eller innspill bare fra hvem det måtte være setter meg helt ut av spill, føler meg ikke robust til å ha noen rundt meg, ikke engang helt nære venner eller familie.

Jeg håper og tror det går over når jeg bare kommer "litt inn i det"..

Synes det er godt å kunne bruke tid bare på meg selv for en gangs skyld.

Anonymkode: 56007...672

[AnonymBruker]

Jeg er også i samme situasjon som deg TS. Sitter midt i det nå og driver og prøver å finne nye bolig, dele "formue", fortelle barna, avsløre det for verden etc. Det er et sant helvete, spesielt nå med corona og null sosialisering. Det verste er sviket jeg føler ovenfor barna. Vi ødelegger deres verden, selv om vi vet alle får det bedre etterhvert. 

Likevel, livet går videre, pass bare på å ikke falle i selvmedlidenhetsfella. Bruk den nye egentiden til noe konstruktivt. Er du i dårlig fysisk forfatning, slank deg og begynn å trene. Finn deg en søndagskjæreste som på sikt kan bli noe mer for trøst, om du er følelsesmessig klar for det. Start opp en gammel hobby. Finn en ny fritidsinteresse. Planlegg en ekspedisjon over et fjell. Se Monsen på NRK for inspirasjon. 

Jeg gleder meg til jeg får ny egentid, selv om det gir meg litt dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 8350e...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

...

Det verste er sviket jeg føler ovenfor barna. Vi ødelegger deres verden, selv om vi vet alle får det bedre etterhvert. 

...

Anonymkode: 8350e...651

Dere håper at alle får det bedre etter hvert. 

Det irriterer meg at folk tar det som en selvfølge at barna får det bedre etter at familien deres har gått i oppløsning. Noen barn sørger lenge etter at foreldrene gikk fra hverandre. De fleste lærer seg å leve med den nye situasjonen, men det betyr jo ikke at de får det bedre enn før.

Anonymkode: bcbd7...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det irriterer meg at folk tar det som en selvfølge at barna får det bedre etter at familien deres har gått i oppløsning. Noen barn sørger lenge etter at foreldrene gikk fra hverandre. De fleste lærer seg å leve med den nye situasjonen, men det betyr jo ikke at de får det bedre enn før.

Anonymkode: bcbd7...026

Mens andre barn er lettet, og får det definitivt bedre enn før. Tror det er du som tar ting som en selvfølge her. Et kaldt hjem er ikke et godt utgangspunkt for en god oppvekst.

Anonymkode: 57e7c...44f

[AnonymBruker]

Kom på en ting som har hjulpet meg. Jeg har bedrevet "vindushopping" i div. datetjenester for å se hva som er der ute. Ikke for å få kontakt, men bare for å titte. Kjenner det gir meg litt, får litt trua lissom. Det er masse flotte damer på jakt der ute, og en god ny kjæreste finner du garantert. Det er sikkert mange damer som blir frustert fordi en relativt anonym profil uten bilde besøker dem, men sånn er det. Jeg gidder ikke betaler hauger av kroner for noe som helst før jeg har alt på plass og er klart rent praktisk for en ny kjæreste. 

Anonymkode: 8350e...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2021 den 11.28):

Dere håper at alle får det bedre etter hvert. 

Det irriterer meg at folk tar det som en selvfølge at barna får det bedre etter at familien deres har gått i oppløsning. Noen barn sørger lenge etter at foreldrene gikk fra hverandre. De fleste lærer seg å leve med den nye situasjonen, men det betyr jo ikke at de får det bedre enn før.

Anonymkode: bcbd7...026

Jeg kjenner ingen som tar det som en selvfølge at barna får det bedre etter et brudd. Ei heller den du siterte. 

Anonymkode: 581dd...23c

[AnonymBruker]

Har vært i et samlivsbrudd.. vi var sammen i 20 år.. det føles veldig rart, men jeg må lære meg å leve med dette.. mistet endel felles venner. Heldigvis har jeg mine egne..

Anonymkode: 6257a...913

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg igjen i det du skriver TS. Angående ensomheten er det vel en erkjennelse som sakte kommer snikende for mange voksne tror jeg. Men folk liker folk, så du har et godt utgangspunkt for å endre din egen situasjon:). Lykke til, vær greie med hverandre gjennom bruddet.

Anonymkode: 74e29...104

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2021 den 11.28):

Dere håper at alle får det bedre etter hvert. 

Det irriterer meg at folk tar det som en selvfølge at barna får det bedre etter at familien deres har gått i oppløsning. Noen barn sørger lenge etter at foreldrene gikk fra hverandre. De fleste lærer seg å leve med den nye situasjonen, men det betyr jo ikke at de får det bedre enn før.

Anonymkode: bcbd7...026

Her er det vel farlig å generalisere i begge retninger. Alle barn som opplever samlivsbrudd får en dramatisk periode med oppbrudd. Etter at støvet jar lagt seg vil noen få det bedre mens andre dessverre ikke opplever det.