Fortapt ødelagt kvinne trenger råd

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg har i 13 år vært i ett forhold med en som mishandlet meg psykisk. Fikk hver dag høre hvor ubrukelig jeg var , stygg, var ikke vits at jeg pyntet meg for ingen syns jeg var fin uansett, han var det beste som hadde hendt meg, ingen andre ville ha meg, jeg hadde aldri klart meg økonomisk uten han osv. jeg ble lenge i forholdet delvis fordi jeg til slutt trodde på han men og for å holde kontrollen på våre 2 barn. Bedre at jeg var der hele tiden. Men så orket jeg ikke mer, jeg var så langt nede og visste at for å bli lykkelig og den beste versjonen av meg selv måtte jeg ut. Så jeg gav beskjed, han flyttet ut , og jeg fikk det bedre på alle måter. Eneste er at han fortsetter å slenge meg full i dritt og jeg føler at for hver gang jeg kommer meg opp river han meg ned. 
 

nå har det seg sånn at jeg har møtt en mann, som behandler meg så bra. Ser meg for den eg er, og elsker meg for den eg er. Men jeg er så usikker hele tiden, trenger enormt bekreftelse og jeg føler jeg ødelegger det vi har fordi plutselig kan jeg bli usikker fordi han sier noe som sårer meg som han ikkje mente slik men fordi eg har så enormt lav selvtillit tar jeg alt feil føler jeg. Jeghar så lyst å slippe han inn, men jeg øedlegger det meg å søke bekreftelse hele tiden. Kan noen plis komme med noen hjelpene råd? 

Anonymkode: 4de48...61c

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje det var for tidlig for deg å gå inn i et nytt forhold. Finn deg selv og din egenverdi først. 

Anonymkode: 0c07f...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan noen plis komme med noen hjelpene råd?

Begynn i terapi, om du ikke allerede gjør det. Vær helt ærlig med din nye kjæreste. Kutt eksen din fullstendig ut. Bestem deg for at du skal bruke minst ti minutter før du svarer/ber om bekreftelse fra kjæresten din, slik at du kan respondere med tenke-hjernen og ikke følelses-hjernen - den er nemlig fortsatt i forsvarsmodus, høres det ut som. 

Anonymkode: 37288...a4b

[AnonymBruker]

Det er bare tiden som hjelper. Hadde en slik eks selv, og fordi vi hadde barn fortsatte han å forsøke å plage meg i flere år etter jeg var i ett nytt godt forhold. Måtte ha kontakt på grunn av barna, han var snill med dem, men et mareritt som luret i bakgrunnen i åresvis. Jeg kom meg på bena ved at jeg etterhvert ga slipp på den makten han hadde over meg. Gradvis ga jeg det han sa og gjorde mindre og mindre betydning og jeg endte opp som meg selv til sist. Det tar tid pga den psykologiske nedbrytningen og hvor vant man er til det. Men jo mer oppmerksom du er på hvorfor du tenker og reagerer jo fortere kommer du deg opp igjen. Vær helt åpen med din nye partner, slik at han ikke tror han har gjort noe galt, ikke steng det inni deg som du sikkert er vant med. Og god klem til deg ❤️

Anonymkode: 2863f...085

[AnonymBruker]

gå til psykolog du trenger det..

Anonymkode: f9c61...51e

[AnonymBruker]

Sett ungene først! 

Anonymkode: 25e51...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hei, 

jeg har i 13 år vært i ett forhold med en som mishandlet meg psykisk. Fikk hver dag høre hvor ubrukelig jeg var , stygg, var ikke vits at jeg pyntet meg for ingen syns jeg var fin uansett, han var det beste som hadde hendt meg, ingen andre ville ha meg, jeg hadde aldri klart meg økonomisk uten han osv. jeg ble lenge i forholdet delvis fordi jeg til slutt trodde på han men og for å holde kontrollen på våre 2 barn. Bedre at jeg var der hele tiden. Men så orket jeg ikke mer, jeg var så langt nede og visste at for å bli lykkelig og den beste versjonen av meg selv måtte jeg ut. Så jeg gav beskjed, han flyttet ut , og jeg fikk det bedre på alle måter. Eneste er at han fortsetter å slenge meg full i dritt og jeg føler at for hver gang jeg kommer meg opp river han meg ned. 
 

nå har det seg sånn at jeg har møtt en mann, som behandler meg så bra. Ser meg for den eg er, og elsker meg for den eg er. Men jeg er så usikker hele tiden, trenger enormt bekreftelse og jeg føler jeg ødelegger det vi har fordi plutselig kan jeg bli usikker fordi han sier noe som sårer meg som han ikkje mente slik men fordi eg har så enormt lav selvtillit tar jeg alt feil føler jeg. Jeghar så lyst å slippe han inn, men jeg øedlegger det meg å søke bekreftelse hele tiden. Kan noen plis komme med noen hjelpene råd? 

Anonymkode: 4de48...61c

Dette er akkurat sånn jeg har det. Helt likt.. Vondt forhold i mange år. Dekket over for barna. Sinne fra han etter brudd også. Jeg fikk så vondt inni meg da jeg ble glad i en ny. Klarte ikke tro på han. Jeg trakk meg unna og gjorde det slutt. Lenge siden nå men jeg har enda en mur rundt meg mot menn. Kan flørte, de blir interesser. Så kommer de vonde følelsene om at jeg ikke er og aldri blir bra nok, og jeg trekker meg unna.. Tror kanskje aldri jeg kan få et forhold igjen. Veldig vondt og sårt. Så jeg følger her og tar mot alle gode råd..

Anonymkode: c8bcf...64c

[AnonymBruker]

Vil bare sende deg en stor klem🌸

Vær ærlig med den nye kjæresten din om hvorfor du reagerer som du gjør, snakk med fastlegen, begynn i terapi og ta en dag av gangen. Det vil ta tid før du helt ser din egen verdi, men med tiden vil du det. Du er verdt så uendelig mye mer enn han dritten av en eks sa til deg❣️ 

Klem fra ei som kom seg «ut» for snart 20 år siden 

Anonymkode: adc31...253

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde gått til psykolog og bearbeidet vonde opplevelser innen jeg gikk inn i nytt forhold. Det er derfor mitt råd at du gjør det. 

I mitt tilfelle trodde jeg at jeg taklet det fint, men det gjorde jeg ikke, og det har vært tøft for oss begge to at jeg måtte ta tak i det på senere tidspunkt. Det hadde spart oss begge for mye om jeg hadde gått til psykolog før jeg traff min nåværende mann, eller iallefall tidlig i forholdet. 

Anonymkode: d2091...fd1

[Jadzia]

Vær ærlig med han om hvorfor du reagerer som du gjør enkelte ganger. Og oppsøk hjelp. Jobb det gjennom deg. Eneste som kan hjelpe på sikt. 

[AnonymBruker]

At du er i nytt forhold er brs synes jeg, legg alle kortene på bordet, det gjorde jeg. Mine barn var voksne. Jeg kuttet all kontakt og flyttet lsngt bort. Drt har spart meg for mye. Vet hvor tøft du hardet. Kontakt epitel, det har hjulpet meg. Ta en dag om gangen. Den redselen du har for å miste han nye er normalt, slik var det for meg også, det vil gå seg til. Hvil mye når du kan og vær god mot deg selv. Goe klemmer fra meg ♥️

Anonymkode: 6323c...8df

[AnonymBruker]

Så godt at du kom deg ut ❤️❤️❤️

Med alt det vonde du har opplevd vil mange trenge psykolog for å lege sårene. Så kontakt fastlegen allerede i dag 😊

Stoooooooor klem ❤️

Anonymkode: d9241...039

[Lolita6370]

.

Endret 5. september 2021 av Lolita6370

[Eneri]

Jeg blir så SINT når jeg hører om den dritten av en eks, og så SKREMT når jeg ser hvor mange som sier at de også har opplevd dette! Hva er det som skjer? Hvordan har det blitt så mange menn som aldri burde vært i forhold? Alle kan vel snuble og si ting til partner som burde vært usagt, men dette er snakk om systematisk nedbryting.

Jeg har ikke opplevd dette selv, det er sikkert derfor jeg innbiller meg at hans hakking nå som det er slutt ville fått meg forbanna og til å si "Så hvis jeg virkelig er såååå håpløs er du vel sjeleglad for at du er kvitt meg?!? Og den følelsen er i høyeste grad gjensidig!!!"

Sikkert lurt med terapi som noen her sier. Hvis det er lang ventetid, så tenk alternativer som lavterskeltilbud i kommunen med psyk.sykepleier eller kjøp noen coachtimer. Det er nok lurt å ikke vente lenge med å få ryddet ut grumset.

Tror også det er bra hvis du sier noe til din nye kjæreste. Hvis du er ubekvem med å komme med detaljer, så kan du si at eksen ikke behandlet deg så bra, så du ser du kan søke for mye bekreftelse og bli usikker, og at du forstår dette må være slitsomt. Men at du jobber med saken. 

Bra du kom deg ut, håper du får det bra med ny kjæreste ( og at eksen din aldri finner ny kjæreste).

[Sensi]

Mitt råd er også å starte med terapi i en eller annen form så fort som mulig. Det vil gjøre deg godt å få snakket med noen og ryddet opp i hodet. Samt du kan lære hvordan du kan stå opp for deg selv ifht han. 
 

Kan hende familievernkontoret kjenner/vet om noen som er flinke på sånne samtaler. Må ikke være psykolog. En dyktig psykiatrisk sykepleier kan hjelpe, en dyktig coach. Kanskje noen du kan gå tur med mens dere snakker. Blir jo litt som du foretrekker. Kanskje det blir litt grining i starten og det er best å sitte inne et sted. 
 

Tror det er viktig å få det ut og bearbeidet iallfall. Bare noen tanker. 
 

Ønsker deg alt av lykke, trygghet og sinnsro. Endelig er du kvitt han. Kjempebra!!! 

[AnonymBruker]

Eneri skrev (19 minutter siden):

Hvordan har det blitt så mange menn som aldri burde vært i forhold?

Jeg tror det er veldig vanlig. Av mine ti nærmeste kollegaer på jobb har åtte av dem vært i eller er fortsatt i forhold med menn som oppfører seg slik. Mitt forhold var slik, min søsters, min mors. Naboene. Og jeg kan bare fortsette å ramse opp. 

Det er skremmende. Jeg vet ikke hva det kommer av, og det virker som det er vanskelig å finne det ut, for hver gang man prøver å snakke om det blir man bare møtt med at dette er unormalt, ikke vanlig, osv. Jeg er ikke sikker på om det stemmer. 

Anonymkode: 37288...a4b

[AnonymBruker]

Jeg har også vært der. I to forhold. ( Gikk for kort tid mellom dem, men varte flere år begge )

Den nedbrytingen over tid.. Det er ikke så rart at man raser nedover på selvtilliten og selvbildet! 

Jeg kom meg vekk fra begge og etter lenge fant jeg min store kjærlighet, som jeg nå er gift med på 4 året. Mine følelser går ut til dere som står i det, til deg ts som nettopp har vært i det. Du kom deg ut!! ♥️ Fantastisk! Jeg tror at dersom han nye nå virkelig elsker deg så vil han ha omsorg og kjærlighet nok til å akseptere at du i en god stund vil være litt ekstra på vakt. Snakk med han, fortell han iallefall i korte trekk. Jeg gjorde det og møtte forståelse og omsorg. Man må åpne seg litt, tørre å stå litt i det. ( Sa terapauten min) 

Skaff deg noe hjelp som de over her har sagt. Du trenger ikke gå i detaljer med en gang med din nye mann, så lenge han får forståelse av at du er litt skadet. ( Ikke ødelagt!!) Det kan fikses, men den healingen bor INNI deg. Ingen mann eller kvinne kan gjøre det for deg, det må kroppen din gjøre selv. Men du kan få hjelp på veien ♥️ 

 

Masse lykke til, hilsen en som føler med deg

Anonymkode: 13d80...1a6

[AnonymBruker]

Btw meg over.. 

Dette er et vanlig fenomen av mange dessverre Er mange jeg kjenner som har vært i disse giftige nedbrytende forholdene. Og det er så trist!! Hvem disse mennene tror de er, vet jeg ikke. Kan det være noe i oppveksten dems? Siden det er så mange...? Det er da ikke i menneskets natur iallefall.. 😢

Anonymkode: 13d80...1a6