Syvåringen gjør meg utslitt iblant med denne oppførselen..

[AnonymBruker]

Har en herlig, levende, energisk, snill, hjelpsom, intelligent og sjarmerende gutt på 7. Er også alene med han og et mindre søsken. Stort sett går det veldig greit men i blant har han en oppførsel som gjør meg veldig sliten. 

Det begynner ofte med at han vil vise noe, et legobyggverk eller en tegning av et hus for eksempel. Så spør han et spørsmål om det huset, hvorfor det har sånn takrenne på taket. Så svarer jeg på det, at takrenne er for at regnet skal renne gjennom det og tegningen var veldig fin. Men så klager han at jeg ikke svarer på en nok interessert måte, at jeg skal svare på det flere ganger, og så sukker jeg litt når jeg har svart på det flere ganger, jeg kanskje står midt i middagen. Han er også veldig opptatt av at jeg skal se på han, det hjelper ikke at jeg svarer uten å se på han. 

Dette barnet har alltid elsket oppmerksomhet, og får masse av det hver dag fra meg og andre. Men hvordan skal jeg kommunisere at denne oppførselen er veldig veldig slitsom? Det skjer ikke hver dag, går gjerne i perioder. Og han skriker til meg og gir seg ikke alltid,selv om jeg har svart på spørsmålet, på en interessert og engasjert måte, men han blir ikke fornøyd uansett hva jeg sier og hvordan jeg sier det. 

Anonymkode: 9e7d8...a0e

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på straks 7 som vil være med meg hele tiden 😅 Jeg prøver å gi full oppmerksomhet når jeg snakker med barnet, men også vise at jeg har grenser.
For spørsmål under middagslagingen hadde jeg nok prøvd å svare, så kan jeg si at nå må jeg lage ferdig middagen og barnet kan velge å hjelpe til eller å leke. Han er da veldig glad i å gjøre oppgaver og hjelpe til. I andre situasjoner kan jeg si at f.eks. nå må jeg drikke kaffen min, men etterpå kan vi xxx. Så får jeg sitte litt i fred (har øvd på dette fra han var mindre og han vet jeg kommer om en liten stund).
 

Tenker du ikke trenger å si det direkte til barnet.

Anonymkode: 7c4ac...d8b

[AnonymBruker]

Jeg har det samme med gutt på 5 år. Arresterer meg hvis jeg ikke svarer engasjert nok. Jeg tror det handler om ekstrovertisme. Enkelte bare trenger tilbakemeldinger og kommunikasjon, får energi av det. Jeg er litt sånn selv 

Anonymkode: 5c28a...ce0

[AnonymBruker]

Jeg svarer én gang på spørsmål (kan gjerne utdype ved behov, selvsagt) og alle gjentagelser av spørsmål besvares med 'det har jeg svart på', 'svaret er avgitt', 'det er ikke vits i å spørre flere ganger'. Jeg lar ikke barnet diktere hvordan jeg skal snakke. Det er fullstendig uaktuelt å gi barnet den makten. Og det er fullstendig uaktuelt å lære barnet at den slags oppførsel er akseptert. Det er mitt ansvar å forberede barnet på å fungere sosialt, ikke å leke nikkedukke. Det har vært noe bæljing i perioder fordi jeg nekter å svare 'riktig', men nå har jeg en tiåring som 99 av 100 ganger ikke gidder å mase fordi det ikke virker.

Anonymkode: 60809...7ca