10-åring med "vanskelig" venninne. Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Datteren vår på 10 år har ei venninne som er veldig utagerende og "vanskelig" å ha med å gjøre. De har gått i samme barnehage og fortsatte i samme klasse, så vi har kjent denne venninna lenge. 

Hun kommer dessverre fra en veldig ressurssvak familie. Familien har fått hjelp fra både barnehage, skole, barnevern og venninnen til datteren min får og hjelp hos ABUP. 

Vi har hatt open door-policy for denne jenta i alle år, i og med hun mangler kvinnelige rollemodeller rundt seg. Moren sitter i fengsel. Men vi ser her hjemme at det blir mer og mer utfordrende som årene går og jeg er redd for hvilken innflytelse hun kan ha på min datter - som er veldig tilgivende.

De siste månedene har vi hatt saker der denne venninnen kan sitte iskaldt ved middagsbordet hos oss og fortelle hvordan hun vil begå mord/ran i detalj, datteren min kommer støtt og stadig og forteller at hun blir så lei seg - for venninnen hennes snakker stygt om datteren min sine andre venner. Da sier hun slik som at "håper bestevennen din ender opp i rennesteinen og blir hjemløs når hun blir voksen. Hun er dritstygg! Om du sladrer til noen at jeg har sagt det, setter jeg ut rykter om deg". Om datteren min leker med andre på skolen, kan hun si at hun skal denge og banke de andre hun leker med - av sjalusi. Og slik som i dag, lekte datteren min med henne ute etter skolen. Datteren min ringte meg da halv seks og lurte på om venninnen kunne bli med hjem. Jeg svarte nei, for vi skulle spise middag og datteren min skulle dusje. Da tar venninnen telefonen fra henne, og sier til meg i telefonen "pappa tar nettstudier nå, så jeg får ikke noe mat hjemme. Kan jeg ikke bare komme å spise hos dere?" Jeg synes det var hjerterått av meg og si nei, men hun får selvsagt mat hjemme. Venninnen lyver dessverre og om alt, noe som er veldig slitsomt. 

Nå har jeg kommet til et punkt at jeg ikke ønsker at datteren min skal være venn med henne lenger, og det er fælt å si. Men det har skjedd så mye. Jeg kan jo ikke bestemme hvilke venner hun skal ha. Men forrige uke hadde vi en samtale om hvordan venner hun ville ha. I og med datteren min var så lei all baksnakkingen. 

Og bare for å legge til, foreldrene hennes er det null kommunikasjon med. Jeg har prøvd i alle år, og de har null interesse. Skolen er klar over alt. Men fortsatt er jeg rådløs. Jeg synes ufattelig synd på jenta, men det er så mye krangling og protester når hun er her. Jeg har selv en baby og en liten en til på vei, og det og må irettesette et barn som ikke er mitt når hun er på besøk begynner å tære på. 

Har dere hatt samme problemstilling? Og hva gjorde dere - eventuelt hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 4984b...c22

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde fjernet mulighetene for at datteren min er sammen med en slik vanskelig unge.

Anonymkode: ef95d...0a9

[Milky]

Det der er for drøyt, hadde kutta ut den jenta med en gang. Er ikke ditt ansvar å inkludere henne når hun oppfører seg sånn

[Gjest Wanda1984]

Oppmuntre henne til å finne andre lekekamerater...greit at dere mener jenta trenger rollemodeller, men i værstefall blir jenta rollemodell for dattera deres...og det vil dere ikke?:)

[AnonymBruker]

Du skriver at familien ‘har fått hjelp’ av diverse instanser. Her synes jeg faktisk at du skal snakke med både skolen og sende inn en bekymringsmelding til barnevernet. Du burde kanskje hatt et møte med barnevernet også, siden du har hatt en relativt nær relasjon med jenta. 
 

Hva sier du når du hører hun sier slike ting da? 

Anonymkode: 1aa7e...7bb

[AnonymBruker]

Jeg hadde en nabo gutt som var tilsvarende og datteren min greide ikke å stå imot. 
gjør avtale m skolen; de sitter LANGT fra hverandre i klasserommet. Kommer aldri i samme gruppe osv. dette må skolen ordne. 
 

med datteren din avtaler du at hun aldri får åpne døren når det ringer på. 
Du åpner og sier at det ikke passer. 
Når hun ringer hjem og spør om de kan leke etc må du være hard og si nei. 
Ha flere ulike unnskyldninger klar i bakhodet. 
Det er stort av deg at du har åpnet hjemmet ditt såpass lenge. Nå må du verne om dine egne barn! Dette er åpenbart et veldig skadelig forhold for din datter! 
 

jeg flyttet faktisk vekk fra vår nabo... eneste utvei etterhvert 😔

Anonymkode: 3a10c...fd3

[mjaus]

Snakke om mord og ran i detalj i så ung alder? hjelpes...🚩

[AnonymBruker]

Jeg hørte dette en gang: "Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig". Det passer fint inn her.
Hun er 10 år, mangler gode rollefigurer og moren er i fengsel. Ikke ta fra henne venninnen også, tenker jeg da.
Du nevner mye negativt og problematisk oppførsel fra henne, men det må jo være noe positivt også siden de er så nære venninner? Når du vet om alt dette så har du også et ansvar - sier hun at hun ikke får mat hjemme (selv om du tenker det er løgn) så må du si fra til barnevernet (selv om de allerede er innblandet, ja). Kanskje hun burde bo i fosterhjem. Kanskje ting er enda verre hjemme enn hva hun klarer å gi uttrykk for.

Jeg synes også du burde sette deg ned med henne alene, uten datteren din. Spør om det er greit at dere tar en liten prat sammen. Spør først litt rundt hvordan hun har det, så kan du ta opp hva du synes er problematisk, 
eks: "Jeg er bekymret for måten du snakker om de andre jentene i gjengen og at du har tydd til vold. Hvis du fortsetter, er jeg redd du ikke kan få komme på besøk hit mer - og det blir jo dumt for både deg og datteren min. Jeg håper du kan slutte med dette, og heller kommunisere når du føler ting er vanskelig."

Hun er nok moden nok til å forstå at oppførselen hennes allerede er problematisk, men mangler kanskje noen som setter grenser for henne. Du sier hun mangler rollemodeller, vær et godt medmenneske og ta på deg den rollen.

 

Anonymkode: b163b...c66

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen ❤️ har hatt så dårlig samvittighet for å "kutte" den jenta ut. Godt å høre at jeg ikke er verdens verste mor som tenker sånn. 

Jeg har vært i utallige møter med skole, jeg har meldt flere ganger til barnevernet - så jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. 

Heldigvis har datteren min mange andre gode venner, men datteren min er og (på godt og vondt) ei som tar andre som faller litt ut, inn i varmen. Noe hun alltid har fått skryt for på skolen. 

Da vi snakket om denne venninna, så ble vi enige om at de ikke trengte å være uvenner - men heller ikke bestevenner liksom. Synes hele greia er vanskelig. 

Ts

Anonymkode: 4984b...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar alle sammen ❤️ har hatt så dårlig samvittighet for å "kutte" den jenta ut. Godt å høre at jeg ikke er verdens verste mor som tenker sånn. 

Anonymkode: 4984b...c22

Det gjør deg ikke til en dårlig mor, men jeg synes man er et dårlig medmenneske ovenfor denne jenta som er i en sårbar situasjon om man bare skal utestenge og "kutte ut". Er sjokkert over svarene over meg som bare kaller hun vanskelig osv, hun er bare et barn. 

Anonymkode: b163b...c66

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt på min egen datter først og fremst. Jeg har ikke erfaring med akkurat det samme, men føler jeg kan relatere på en måte.

Da jeg var barn var min mor besteveninne med en annen mor som hadde en jente i samme alder som meg. Vi gikk i samme klasse fra barneskole til ut ungdomsskolen. Og var sammen hele tiden både skole og fritid pga mødrene våre.  Denne jenten følte at hun eide meg tror jeg. Allerede i barneskolen begynnte hun å lyge til venner som jeg fikk for å stjele dem fra meg. Hun ville ha meg for seg selv. Hun fortsatte med å lage rykter om meg helt opp i voksen alder. Hun hindret meg mye i å skape relasjoner til nye venner og det er bare trist. Det er dette du risikerer ved å la denne jenten styre på rundt din datter tenker jeg. 

Anonymkode: 38fc2...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hørte dette en gang: "Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig". Det passer fint inn her.
Hun er 10 år, mangler gode rollefigurer og moren er i fengsel. Ikke ta fra henne venninnen også, tenker jeg da.
Du nevner mye negativt og problematisk oppførsel fra henne, men det må jo være noe positivt også siden de er så nære venninner? Når du vet om alt dette så har du også et ansvar - sier hun at hun ikke får mat hjemme (selv om du tenker det er løgn) så må du si fra til barnevernet (selv om de allerede er innblandet, ja). Kanskje hun burde bo i fosterhjem. Kanskje ting er enda verre hjemme enn hva hun klarer å gi uttrykk for.

Jeg synes også du burde sette deg ned med henne alene, uten datteren din. Spør om det er greit at dere tar en liten prat sammen. Spør først litt rundt hvordan hun har det, så kan du ta opp hva du synes er problematisk, 
eks: "Jeg er bekymret for måten du snakker om de andre jentene i gjengen og at du har tydd til vold. Hvis du fortsetter, er jeg redd du ikke kan få komme på besøk hit mer - og det blir jo dumt for både deg og datteren min. Jeg håper du kan slutte med dette, og heller kommunisere når du føler ting er vanskelig."

Hun er nok moden nok til å forstå at oppførselen hennes allerede er problematisk, men mangler kanskje noen som setter grenser for henne. Du sier hun mangler rollemodeller, vær et godt medmenneske og ta på deg den rollen.

 

Anonymkode: b163b...c66

Jeg har snakket alene med denne jenta flere ganger altså. De har jo tross alt kjent hverandre i 8-9 år. 

Når jeg har hatt samtaler alene med jenta, har jeg sagt klart i fra først og fremst hva grensene her i hus er. Hun kan ikke bare gå i skapet å hente godterier, skjerm skal bort uten at hun protesterer når jeg sier det og jeg vil ikke ha noe baksnakking. Jeg har spurt hvordan hun har det, og jeg er her om hun vil snakke. Hun sier alle riktige ting, hun sier hun skjønner alt, faren gjør sånn og sånn - men får hjelp og hun skal "oppføre" seg her. Men så fort datteren min og hun er alene, så skjer det noe nytt. Ingenting går inn. 😳 Når jeg ikke tar disse "heavy" alenesamtalene, og jeg må gi henne "tilsnakk", så blir aldri det tatt i godt mot. Til et eksempel: hun var på besøk en lørdag og de spilte på ipad. Etterhvert ble datteren min lei og jeg synes selv de hadde spilt nok. Det var sol og jeg sa de kunne gå ut å leke. Venninnen nektet å legge fra seg ipaden og ignorerte meg. Jeg satt meg på siden av henne og sa at nå skulle ipaden legges vekk og de måtte ut å ha noe luft. Hun slang den vekk i sofaen og satt bare å stirret rett frem. Jeg snakket rolig med henne, og forklarte at de hadde fått spilt en god stund nå. Hun sa okey, og de gjorde seg klare til å gå ut - men da hadde hun bestemt seg for å heller gå hjem, siden hun ikke fikk spille. Slik skjer veldig ofte. 

Du kan si at jeg bare sier negative ting, men det er dessverre fint lite positivt å hente. Og jeg vet selvfølgelig hun desverre er et produkt av omgivelsene sine. Men når hun manipulerer, slår og sparker, kaster ting i gulvet, lyver, truer, stjeler og snakker stygt - så vet jeg ikke hva mer vi kan gjøre. Datteren min synes det er vondt at hun gjør sånt og snakker om dette ofte. Ja, de er venner. Men datteren min er venner med ALLE. De har en felles interesse og det er i grunn det som holder de sammen nå. 

Hvor mye kan man gjøre for et annet barn uten at det skal gå på bekostning av resten av familien min? Og min egen datter? 😳

Ts

Anonymkode: 4984b...c22

[AnonymBruker]

Du må sette ditt barn først, og skjerme henne fra denne jenta. 

Anonymkode: 493b1...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville tenkt på min egen datter først og fremst. Jeg har ikke erfaring med akkurat det samme, men føler jeg kan relatere på en måte.

Da jeg var barn var min mor besteveninne med en annen mor som hadde en jente i samme alder som meg. Vi gikk i samme klasse fra barneskole til ut ungdomsskolen. Og var sammen hele tiden både skole og fritid pga mødrene våre.  Denne jenten følte at hun eide meg tror jeg. Allerede i barneskolen begynnte hun å lyge til venner som jeg fikk for å stjele dem fra meg. Hun ville ha meg for seg selv. Hun fortsatte med å lage rykter om meg helt opp i voksen alder. Hun hindret meg mye i å skape relasjoner til nye venner og det er bare trist. Det er dette du risikerer ved å la denne jenten styre på rundt din datter tenker jeg. 

Anonymkode: 38fc2...20d

Ja, det er nettopp dette jeg er redd for. Hun har og en eldre bror som har begynt med hasj og faren har drevet med slike ting han og. Føler de årene datteren og venninnen min er i nå er så kritiske, og jeg er redd for hvor datteren min ender opp om hun "følger" etter venninnen sin. Vi snakket faktisk om henne på senga i dag og, for de er blitt satt på et prosjekt sammen på skolen - og hun nekter å samarbeide og bare satt å spilte. Og om datteren min sladret, så skulle venninna sette ut rykter om at datteren min drepte katten hennes 🙄 Datteren min sa og at venninna ville overnatte til helga, men det gjorde hun for to helger siden og - og det var et leven uten like. Datteren min ville ikke ha overnatting av henne igjen denne helga, men turte ikke si nei. Så jeg sa at jeg hadde uansett sagt nei - så datteren min kan bare si at det ikke passer. Hun var glad for det, men redd for at venninna skal bli sur og "klikke" på henne når hun ikke får lov. 

Det er så slitsomt 😳

Ts

Anonymkode: 4984b...c22

[vinterdekor]

Du må rett og slett nekte datteren din å være med henne. Du sier til datteren din at hun ikke får lov. Videre forteller du til din datter at dette er fordi du må beskytte henne. Samtidig må du invitere andre jenter hjem til dere, slik at din datter kan bygge nye relasjoner. Dette har gått altfor langt og selv hadde jeg tatt affære LENGE før men du gjør det nå, mens det fortsatt er håp for din datter. Du sier det samme til skolen: At din datter ikke får lov til å være med denne jenta på fritiden og at du vil ha beskjed dersom de observerer noe. Gi en kort forklaring men klar beskjed om at du ikke lengre aksepterer denne jenta i ditt hjem! Jeg ville også ha prøvd å bytte klasse for barnet mitt dersom de går i samme klasse!

Jeg registrerer at du har fått andre råd her men vær grei og ikke hør på dem! Det er bedre at 1 liv går tapt enn at 2 liv går tapt og hun andre jenta er ivaretatt av barnevern og alt!

[vinterdekor]

Jeg hørte dette en gang: "Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig". Det passer fint inn her.
Hun er 10 år, mangler gode rollefigurer og moren er i fengsel. Ikke ta fra henne venninnen også, tenker jeg da.

TS. Glem dette, gjør som jeg har rådet deg til å gjøre. 

❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det er nettopp dette jeg er redd for. Hun har og en eldre bror som har begynt med hasj og faren har drevet med slike ting han og. Føler de årene datteren og venninnen min er i nå er så kritiske, og jeg er redd for hvor datteren min ender opp om hun "følger" etter venninnen sin. Vi snakket faktisk om henne på senga i dag og, for de er blitt satt på et prosjekt sammen på skolen - og hun nekter å samarbeide og bare satt å spilte. Og om datteren min sladret, så skulle venninna sette ut rykter om at datteren min drepte katten hennes 🙄 Datteren min sa og at venninna ville overnatte til helga, men det gjorde hun for to helger siden og - og det var et leven uten like. Datteren min ville ikke ha overnatting av henne igjen denne helga, men turte ikke si nei. Så jeg sa at jeg hadde uansett sagt nei - så datteren min kan bare si at det ikke passer. Hun var glad for det, men redd for at venninna skal bli sur og "klikke" på henne når hun ikke får lov. 

Det er så slitsomt 😳

Ts

Anonymkode: 4984b...c22

Jeg kan si at å ha en så kontrollerende venn deltok i at jeg utviklet angst og var nok litt ensom. Jeg var heldigvis aktiv i en idrett som jeg var ganske god i, så hadde mye venner der og tilbrakte etterhvert det meste av fritiden min med disse vennene. På skolen var jeg isolert av venninnen min selv om en del gutter prøvde å komme i kontakt med meg. Jeg var ganske pen så ryktene venninnen min satt ut på skolen ble godt tatt imot av de andre jentene.

Jeg ville absolutt sørget for å få avstand mellom jentene før ungdomsskolen.  

Anonymkode: 38fc2...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har snakket alene med denne jenta flere ganger altså. De har jo tross alt kjent hverandre i 8-9 år. 

Når jeg har hatt samtaler alene med jenta, har jeg sagt klart i fra først og fremst hva grensene her i hus er. Hun kan ikke bare gå i skapet å hente godterier, skjerm skal bort uten at hun protesterer når jeg sier det og jeg vil ikke ha noe baksnakking. Jeg har spurt hvordan hun har det, og jeg er her om hun vil snakke. Hun sier alle riktige ting, hun sier hun skjønner alt, faren gjør sånn og sånn - men får hjelp og hun skal "oppføre" seg her. Men så fort datteren min og hun er alene, så skjer det noe nytt. Ingenting går inn. 😳 Når jeg ikke tar disse "heavy" alenesamtalene, og jeg må gi henne "tilsnakk", så blir aldri det tatt i godt mot. Til et eksempel: hun var på besøk en lørdag og de spilte på ipad. Etterhvert ble datteren min lei og jeg synes selv de hadde spilt nok. Det var sol og jeg sa de kunne gå ut å leke. Venninnen nektet å legge fra seg ipaden og ignorerte meg. Jeg satt meg på siden av henne og sa at nå skulle ipaden legges vekk og de måtte ut å ha noe luft. Hun slang den vekk i sofaen og satt bare å stirret rett frem. Jeg snakket rolig med henne, og forklarte at de hadde fått spilt en god stund nå. Hun sa okey, og de gjorde seg klare til å gå ut - men da hadde hun bestemt seg for å heller gå hjem, siden hun ikke fikk spille. Slik skjer veldig ofte. 

Du kan si at jeg bare sier negative ting, men det er dessverre fint lite positivt å hente. Og jeg vet selvfølgelig hun desverre er et produkt av omgivelsene sine. Men når hun manipulerer, slår og sparker, kaster ting i gulvet, lyver, truer, stjeler og snakker stygt - så vet jeg ikke hva mer vi kan gjøre. Datteren min synes det er vondt at hun gjør sånt og snakker om dette ofte. Ja, de er venner. Men datteren min er venner med ALLE. De har en felles interesse og det er i grunn det som holder de sammen nå. 

Hvor mye kan man gjøre for et annet barn uten at det skal gå på bekostning av resten av familien min? Og min egen datter? 😳

Ts

Anonymkode: 4984b...c22

Jeg ser at den er vanskelig. Men det viser jo egentlig at jenta blir usikker, fordi hun mangler grenser. 

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, det er nettopp dette jeg er redd for. Hun har og en eldre bror som har begynt med hasj og faren har drevet med slike ting han og. Føler de årene datteren og venninnen min er i nå er så kritiske, og jeg er redd for hvor datteren min ender opp om hun "følger" etter venninnen sin. Vi snakket faktisk om henne på senga i dag og, for de er blitt satt på et prosjekt sammen på skolen - og hun nekter å samarbeide og bare satt å spilte. Og om datteren min sladret, så skulle venninna sette ut rykter om at datteren min drepte katten hennes 🙄 Datteren min sa og at venninna ville overnatte til helga, men det gjorde hun for to helger siden og - og det var et leven uten like. Datteren min ville ikke ha overnatting av henne igjen denne helga, men turte ikke si nei. Så jeg sa at jeg hadde uansett sagt nei - så datteren min kan bare si at det ikke passer. Hun var glad for det, men redd for at venninna skal bli sur og "klikke" på henne når hun ikke får lov. 

Det er så slitsomt 😳

Ts

Anonymkode: 4984b...c22

Jeg ville gjort som skrevet over, kontaktet BV, bedt om møte, krevd at jenta kom i fosterhjem (og storebror om han er under 18) for å redde barna. Hvis ikke truer du med å gå til avisa! Disse barna har det åpenbart ikke greit hjemme, og trenger et hjem med trygge rammer. Si at barna snart er ødelagt, du kan også få med deg lærer på møtet, for hen har sikkert liknende opplevelse. Om du ikke gjør noe, med fader henne ut uten å si i ta er jeg redd hun sitter i fengsel om noen år. 

Anonymkode: 71c9d...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør deg ikke til en dårlig mor, men jeg synes man er et dårlig medmenneske ovenfor denne jenta som er i en sårbar situasjon om man bare skal utestenge og "kutte ut". Er sjokkert over svarene over meg som bare kaller hun vanskelig osv, hun er bare et barn. 

Anonymkode: b163b...c66

Tja... vil heller være et dårlig medmenneske enn en dårlig mor! 
beklager, men blod er tykkere enn vann. Og det er vel bedre å skjerme eget barn enn å la begge barna lide?? 
TS har strukket seg LANGT her! 
På tide å ivareta egen datter og heller forsøke å hjelpe venninnen uten at barna er venner. 

Anonymkode: 3a10c...fd3

[AnonymBruker]

vinterdekor skrev (52 minutter siden):

Du må rett og slett nekte datteren din å være med henne. Du sier til datteren din at hun ikke får lov. Videre forteller du til din datter at dette er fordi du må beskytte henne. Samtidig må du invitere andre jenter hjem til dere, slik at din datter kan bygge nye relasjoner. Dette har gått altfor langt og selv hadde jeg tatt affære LENGE før men du gjør det nå, mens det fortsatt er håp for din datter. Du sier det samme til skolen: At din datter ikke får lov til å være med denne jenta på fritiden og at du vil ha beskjed dersom de observerer noe. Gi en kort forklaring men klar beskjed om at du ikke lengre aksepterer denne jenta i ditt hjem! Jeg ville også ha prøvd å bytte klasse for barnet mitt dersom de går i samme klasse!

Jeg registrerer at du har fått andre råd her men vær grei og ikke hør på dem! Det er bedre at 1 liv går tapt enn at 2 liv går tapt og hun andre jenta er ivaretatt av barnevern og alt!

Enig!!! 👌

Anonymkode: 3a10c...fd3