Kuttet kontakt med foreldre og skal snart føde

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har i en alder av 30 år valgt å kutte kontakt med familie. Jeg har vokst opp i et hjem med vold og rus, samt omsorgssvikt. Far er psykopat, og mor er ødelagt av rus og er innlagt på psykiatrisk. Bror er lettere tilbakestående med flere diagnoser og lever sitt fantasiliv med en samboer som har samme diagnose. Er ufør og fungerer ikke i livet. Har prøvd å ha kontakt med bror men har ingenting til felles med han og han er veldig sjalu og bitter på mitt liv og forlanger jeg skal gi han penger fordi jeg har mer enn han.. Han og samboer baksnakker alle, og vi har for lenge siden funnet ut at vi ikke klarer å forholde oss til de annet enn pliktbesøk. Familien min eier ikke hygiene og vasker ikke hendene etter de har vært på do.. Samboeren til broren min spurte meg 3 år etter vi flyttet inn i et nytt hus om hvordan hun fikk på springen på do.. Alle gangene hun hadde vært på do hjemme hos oss tidligere hadde hun ikke vasket seg på hendene, og det var først etter 3 år at hun spurte. Æsj! De er så ekle, skitne og mindre hyggelig. 
 

Jeg er er typisk løvetannbarn. Er den første i familien med høyere utdanning, driver med master nå, bor i hus og har god økonomi med samboer. Vi er renslig, opptatt av kultur og følger med i nyheter. Ja, jeg er alt min familie ikke er..Jeg har prøvd å ha kontakt med alle, men har valgt å kutte. Det ble for konfliktfylt, mye drama og jeg ble ufrivillig innblandet i mor og far sin skilsmisse noe jeg ikke har noe med å gjøre. Det hele ender med rettsak og de prøver å blande meg inn, men jeg har et eget liv med barn, jobb, venner, utdanning, hus og normale forhold. 
 

Har termin nå, og kan føde når som helst. Er klar over at jeg ikke kommer til å invitere mor eller far over på besøk, da jeg misliker de sterkt og på ingen måte ønsker noe som helst med de å gjøre. Folk rundt meg vil nok reagere på dette, men de vet ikke alt jeg har blitt utsatt for. Nå gleder jeg meg til å få mitt andre barn, men jeg skammer meg over å ha foreldre som ikke klarer å være normale besteforeldre. De snakker bare om sine problemer og later som om de bryr seg, i tillegg forventer de at jeg inkluderer de når jeg får barn men de er alt annet enn en ressurs for meg, og samboer er enig i valget mitt. 
 

Glad jeg har familien til samboer, da min familie er alt jeg selv ikke er. De er rasister, drikker mye, lyver, er sykelig grådige og gjerrige. De er alt annet enn velutdannet og gode forbilder og jeg skammer meg over de. Er jeg urimelig som utestenger de fra mitt liv? Ønsker ikke å utestenge bror, men jeg ønsker ikke å ha mye med han å gjøre da han sliter meg ut. 

Anonymkode: 9f437...4a0

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at jeg har blitt mye skuffet tidligere. Far har vært fraværende hele livet men når jeg fikk barn skulle han for fasaden sin del liksom være en god bestefar.. Han kom aldri på besøk, og han glemte å komme tidsnok i barnebursdag og glemte alt en bestefar bør huske på. Han har aldri vært et godt forbilde og har aldri tenkt på andre enn seg selv. Har gitt han mange sjangser men han skuffer på nytt og nytt og nytt. 
 

I tillegg er han voldelig og har vært voldelig mot søsken og moren men. Men later som ingenting når jeg har tatt det opp med han. 
 

Far er kanskje den personen jeg hater mest, og jeg klarer ikke tanken på å slippe han inn i livet mitt igjen. Men føler omverden forventer jeg skal ha noe med de å gjøre uansett.. Nå vet ikke de alt han har gjort, men de vet litt. Skammer meg veldig over han, og resten av familien min. Synes de er skikkelige tapere! 

Anonymkode: 9f437...4a0

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 9f437...4a0

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du har gjort alt rett ved å kutte dem ut for godt, det kommer du aldri til å angre på. Det kan jeg love deg.

[AnonymBruker]

Catalina Culès skrev (Akkurat nå):

Du har gjort alt rett ved å kutte dem ut for godt, det kommer du aldri til å angre på. Det kan jeg love deg.

Er du sikker? 
 

Hvorfor sitter jeg her å føler på dårlig samvittighet selv om de har behandlet meg som restavfall? 
 

Har egentlig ikke lyst å ha besøk av de inder hele tatt. Mulig jeg kan møte broren min om en god stund når der føles riktig, men det er absolutt ikke så veldig om å gjøre. Han kommer aldri til å være en god onkel uansett. 

Anonymkode: 9f437...4a0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har all din rett til å gjøre som du vil siden det er ditt liv. 

Men synes det er trist at du er flau over familien din,men det hadde nok sikkert jeg også kanskje vært. 

Anonymkode: 6c6bd...434

[Jadaomatte]

Dette er ikke din skam.

Du gjør det rette, støtter deg fullt ut.

Om noen lurer, så bare vær ærlig, si at det er mye psykiatri, rus og vold involvert, at du derfor har valgt å bryte. Bare si det sånn, lett og avfeiende. Har blitt opplyst sånt av en perifer venn og synest det var en heilt grei måte å si det på.

Forstår du er veldig såret og preget av det. 
❤️

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig som stenger de ute fra livet ditt. Det har du all rett til! Høres ikke ut som personer du vil involvere i livet til barnet ditt heller. Masse lykke til fremover! Godt du har funnet deg en egen familie med samboer og hans familie.

Anonymkode: 2a107...2f5

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du sikker? 
 

Hvorfor sitter jeg her å føler på dårlig samvittighet selv om de har behandlet meg som restavfall? 
 

Har egentlig ikke lyst å ha besøk av de inder hele tatt. Mulig jeg kan møte broren min om en god stund når der føles riktig, men det er absolutt ikke så veldig om å gjøre. Han kommer aldri til å være en god onkel uansett. 

Anonymkode: 9f437...4a0

Skammen er sjelden rett fordelt. Alltid offeret som føler skam. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du sikker? 
 

Hvorfor sitter jeg her å føler på dårlig samvittighet selv om de har behandlet meg som restavfall? 
 

Har egentlig ikke lyst å ha besøk av de inder hele tatt. Mulig jeg kan møte broren min om en god stund når der føles riktig, men det er absolutt ikke så veldig om å gjøre. Han kommer aldri til å være en god onkel uansett. 

Anonymkode: 9f437...4a0

Ja jeg er sikker, er selv løvetannbarn og har kuttet kontakten. Beste avgjørelsen jeg noen sinne har gjort, var som flere tonn ga slipp.

[Norja]

1 minutt siden, Jadaomatte said:

Dette er ikke din skam.

Du gjør det rette, støtter deg fullt ut.

Om noen lurer, så bare vær ærlig, si at det er mye psykiatri, rus og vold involvert, at du derfor har valgt å bryte. Bare si det sånn, lett og avfeiende. Har blitt opplyst sånt av en perifer venn og synest det var en heilt grei måte å si det på.

Forstår du er veldig såret og preget av det. 
❤️

Dette er et veldig godt svar.

Du har ingenting å skamme deg over, TS, men veldig mye å være stolt av 💖

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at du har all din rett til å gjøre som du vil siden det er ditt liv. 

Men synes det er trist at du er flau over familien din,men det hadde nok sikkert jeg også kanskje vært. 

Anonymkode: 6c6bd...434

Jeg er veldig flau over familien min. 
 

Skammer meg veldig over de, men skammer meg mindre over de når jeg har de på avstand. De sier så mye rart, gjør så mye rart, og klarer ikke å leve normalt i et samfunn. 
 

De er alt annet en fasiten på å komme fra et møblert hjem. De er vel kognitivt svekket tror jeg, eller lettere tilbakestående alle sammen fordi de henger langt bak når det kommer til normal folkeskikk, sunne matvaner, manerer, normal oppførsel og normal måte å være på sånn generelt i samfunnet. De henger langt bak når det kommer til allmennkunnskap og forståelse for skolegang, utdanning, jobb og livsstil. De trener aldri, og spiser veldig usunt. 
 

Broren min spiser alle måltider på burger king og står opp kl 4 hver ettermiddag. 
 

 

Anonymkode: 9f437...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er ikke urimelig som stenger de ute fra livet ditt. Det har du all rett til! Høres ikke ut som personer du vil involvere i livet til barnet ditt heller. Masse lykke til fremover! Godt du har funnet deg en egen familie med samboer og hans familie.

Anonymkode: 2a107...2f5

Nei, takk. 
 

Skulle ønske jeg hadde en normal og grei familie. Men dessverre❤️😢

Anonymkode: 9f437...4a0

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har gått gjennom ca det samme som deg. Hun har vært av og på med familien i årevis pga dårlig samvittighet, men ender alltid opp skuffet og brukt. 

Det har tatt henne mange år, men endelig har hun klart å kutte kontakten for godt. 

Når samvittigheten endelig slapp var det en lettelse for henne å kutte kontakten. 

Jeg ser ingen grunn til hvorfor du skal beholde familien din i livet ditt. Jeg oppfatter dem som igler som bare utnytter deg. Ønsker deg lykke til videre. 

Anonymkode: c8ddf...505

[AnonymBruker]

ville som et minimum begrenset kontakten ja. jeg har ikke blitt utsatt for vold. men verbal mishandling fra den ene forelderen. vi har sporadisk kontakt i dag...mine tanter, onkler og søskenbarn snakker om hvor lite jeg bryr meg. men de bryr seg jo ikke om hva det koster meg å ha kontakt. sliter med ekstrem angst i tilleg til fysisk sykdom. men det vises ikke utenpå😔

Anonymkode: c54ad...7c2

[AnonymBruker]

Norja skrev (1 minutt siden):

Dette er et veldig godt svar.

Du har ingenting å skamme deg over, TS, men veldig mye å være stolt av 💖

Er så redd for å si det rett ut selv om mine nærmeste barndomsvenner vet alt. De vet så mye, men jeg klarer ikke å si alt fordi jeg skammer meg. 

Anonymkode: 9f437...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du sikker? 
 

Hvorfor sitter jeg her å føler på dårlig samvittighet selv om de har behandlet meg som restavfall? 
 

Har egentlig ikke lyst å ha besøk av de inder hele tatt. Mulig jeg kan møte broren min om en god stund når der føles riktig, men det er absolutt ikke så veldig om å gjøre. Han kommer aldri til å være en god onkel uansett. 

Anonymkode: 9f437...4a0

Jeg tror den dårlige samvittigheten er en følelse som sitter igjen fra du var barn. Barn er ekstremt lojale mot sine foreldre, og finner seg i ekstremt mye. Det at du har valgt å kutte dem ut, trigger den dårlige samvittigheten. Foreldrene dine har jo også noe positivt med seg, og det trigger også den dårlige samvittigheten. Det vil skurre inni deg en stund, hvorvidt du gjorde det rette valget. Men du har ingen grunn til å føle det slik, du har tolerert så mye frem til nå. En gang blir jo begeret ditt fullt også, og det har det tydeligvis blitt nå. Du gjør det som føles riktig for deg og dine barn, og stol på magefølelsen din. 

Anonymkode: 2a107...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en venninne som har gått gjennom ca det samme som deg. Hun har vært av og på med familien i årevis pga dårlig samvittighet, men ender alltid opp skuffet og brukt. 

Det har tatt henne mange år, men endelig har hun klart å kutte kontakten for godt. 

Når samvittigheten endelig slapp var det en lettelse for henne å kutte kontakten. 

Jeg ser ingen grunn til hvorfor du skal beholde familien din i livet ditt. Jeg oppfatter dem som igler som bare utnytter deg. Ønsker deg lykke til videre. 

Anonymkode: c8ddf...505

Ja, de utnytter meg maksimalt og siden jeg er den eneste i familien som er en ressurs må jeg bære alle, hjelpe alle og fikse alt og alle. Jeg fikk også beskjed av min far om at min bror var mitt «ansvar».. Jeg skulle med andre ord ta vare på han resten av livet fordi han hadde tenkt å flytte til utlandet.. 

Fortalte han at han på ingen måte var mitt ansvar og at han aldri hadde vært det, men da syntes han jeg var frekk og urimelig. 
 

Anonymkode: 9f437...4a0

[AnonymBruker]

Er en del med din bakgrunn som velger å ikke kutte kontakten med familien , med det resultat at de gang på gang lar seg rive med i konflikter, og ender opp med å bruke mer energi på det enn på egen familie og barn. 
 

Så tror nok d er lurest å gjøre som du gjør
 

Det er bare slik det er desverre..

Anonymkode: d964a...115

[AnonymBruker]

Kjenner deg igjen fra tidligere tråder. TS, du må skaffe deg hjelp. 

Anonymkode: bf3d6...074