Gjest gjest Skrevet 26. august 2005 #1 Skrevet 26. august 2005 Hva betyr økonomisk trygghet for at et forhold skal fungere ? Har ei venninne som er sammen med "verdens snilleste mann".. Problemet er bare at de ofte sitter i knipe mht penger, og dette plager henne mer enn det plager han. Jeg har foreslått for de å sette opp budsjett for å få en oversikt over økonomien, men det er han VELDIG imot ! Han mener det fjerner "handlingsfriheten" hans.. Han bruker mye av sin fritid på jakt- og fiske-turer, men det koster visst ikke noe.. Jeg er av den oppfatning at dersom de hadde sørget for mer styring på økonomien, og det dermed hadde vært rom for at hun også kunne bruke litt penger på fritid / seg selv, ville forholdet fungert mye bedre for begge to. Noen synspunkter ?
Gjest SumoBryter Skrevet 26. august 2005 #2 Skrevet 26. august 2005 Man må ofre noe for å få noe.... Spørs om man syns mannen er verd det. Min er verd det, men økonomisk slit er ikke noe pic nic heller.
Gjest gjest Skrevet 26. august 2005 #3 Skrevet 26. august 2005 Jo, for så vidt sant d Men jeg tror det er tøft å ofte sitte med minimalt å bruke på mat i mnd, mens han fortsatt bruker penger på sin hobby.. (billån, scooterlån, utstyr etc..)
Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 26. august 2005 #4 Skrevet 26. august 2005 Syns det skal være balanse i forholdet jeg, også økonomisk. Særlig hvis man bor sammen og ikke har allverdens god råd. Dersom to stykker deler hus og hjem og den ene har "full frihet" til å bruke penger som h*n vil, mens den andre må tenke på regniner og dermed ikke har noe til "dill"..... Vel - for meg hadde det ikke vært liv laga. Har man dårlig råd så må vel begge knipe inn på "dill", slik at begge har litt handlingsrom for seg selv. Hvis det plager veninna di, så ville jeg oppmuntret henne til å "sette hardt mot hardt" overfor typen. Når de har forskjellig innstilling så MÅ de snakke om det og HAN må også forstå henne. Det går an å lage systemer som ikke er så rigide at det "begrenser handlingsrommet" samtidig som det bidrar til orden. Skjønner ikke at det skal være mer akseptabelt å være slepphendt med penger enn å ønske å ha en viss styring på det. Livet mitt ble iallfall noe enklere økonomisk når jeg greide å sette opp et slags budsjett - da fikk jeg tom. spart litt
Gjest allium Skrevet 26. august 2005 #5 Skrevet 26. august 2005 For meg betyr økonomisk trygghet veldig mye. Det ville vært helt uholdbart å ha det sånn som venninnen din har det. Og jeg tenker med en gang: Hvordan skal dette gå hvis de får barn ? Skal han fortsette å oppføre seg som en umoden unge ?
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2005 #6 Skrevet 26. august 2005 Det som egentlig bekymrer meg mest, er det faktum at de kanskje en gang i fremtiden kommer til å få barn, og hva da ? Jeg mener; Når man idag sitter med ei total inntekt på min. 25000-30000,- utbet. i mnd, og ei husleie på 4500,- (+ studielån) så bør det være rom for å spare seg opp litt, slik at man har til de tøffe månedene... Og dersom man ikke klarer d idag, hvordan blir det da evt. seinere ?
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2005 #7 Skrevet 26. august 2005 Hvorfor har de ikke en felleskonto og sine egene kontoer. Så setter man inn sumen som skal til felles utgifter på felleskontoen og resten har man til eget bruk (er forskjellen i lønnen stor må man jo selvsagt tilpasse denne løsningen litt)?
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2005 #8 Skrevet 26. august 2005 Forskjellen i lønn er ikke stor, så det BURDE ikke være noe problem. Hun har foreslått felles konto etc, men han har ikke noe lyst å diskutere den saken, ender oftest opp i en stor krangel til slutt Jeg må jo si at jeg "forstår" han, må jo være utrolig lettvindt i første omgang.. Men det er jo synd at han ikke "ser" at dette sliter veldig på henne.. Hun blir nok bare oppfattet som en "gledesdreper" når hun prøver å få tingene "på G"..
Arkana Skrevet 26. august 2005 #9 Skrevet 26. august 2005 Så lenge han hadde betalt sin del av regningene og mat etc så kan han gjøre akkurat det som passer ham med resten av pengene, om alt er brukt opp 3 dager etter lønning er ikke mitt problem. Hvis forbruket hans derimot går utover fellesutgifter burde han da selv forstå at det er urimelig at hun skal betale mer av dem fordi hun har bedre økonomisk sans.
Titti72 Skrevet 26. august 2005 #10 Skrevet 26. august 2005 Han mener det fjerner "handlingsfriheten" hans.. Han bruker mye av sin fritid på jakt- og fiske-turer, men det koster visst ikke noe.. Noen synspunkter ? ← Sorry for at jeg klippet litt. Synspunkter ja.... Min samboer fisker. Og det KOSTER!!!! Stengene koster flere tusen pr. stk..... Og i tillegg kommer snellene som koster alt ifra 500-1500,- Sist gang han kjøpte snøre kostet det 400,- FOR ET SNØRE!!!!! Og snører er forbruksutstyr. Han er på fisketur denne helgen og turen innom XXL før han dro kostet han 2.600,- (vi har ikke fellesøkonomi så jeg bryr meg ikke om hva han bruker penger på). Syns det er rart at denne fyren mener at å fiske ikke koster noe. Hos oss ligger kiloprisen på de fiskene han tar med hjem gjennom en sesong på ca. 1.500,- Billig hobby!!!!! Ha... Vet den kan gjøres billigere en det min sambo driver med men går utifra at denne mannen ikke bruker mark, hyssing og en pinne som utstyr.
aline Skrevet 26. august 2005 #11 Skrevet 26. august 2005 økonomisk trygghet betyr mye i ett forhold for min del. jeg har bodd i ett forhold der han ville ha sin "handlingsfrihet" økonomisk.... vi hadde ikke felleskontoer vi heller, fordi jeg ikke ville ha navnet mitt på noen konto som hadde med ham å gjøre, pga inkassoer og slikt. han spyttet lite i felleskassen, men hadde alltid råd til å gå ut å ta en øl eller ti med gutta, det måtte han jo få lov til mente han, og det kosta jo ikke sååå mye..... jeg tjente mest, han brukte mest.... forholdet røyk. ikke bare pga det, men også pga det. aldri igjen om jeg kommer til å sette meg i en situasjon der jeg bor sammen med en mann som ikke kan yte sin likedel av utgiftene! jeg kan ta vare på meg selv, men jeg har ikke råd til å ta mer en halvparten av faste utgifter i ett felles forhold. en mann som brukte mer en vi hadde råd til, og ikke bidro sin del først, ville på sikt fått ett ultimatum: dele faste utgifter likt eller bo hver for seg. vil han ikke samarbeide, så vil han ikke at dere begge skal ha det like godt i forholdet, eller tenker ikke over det og vil ikke starte å bry seg om henne. sett kniven på strupen hans, enten får man orden på fellesutgiftene og har andre utgifter hver for dere, eller bo hver for seg.
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2005 #12 Skrevet 26. august 2005 Godt å se at det ikke bare er jeg som er "pengefokusert".. Som sagt mener jeg altså at det er en av grunn-pillarene i et godt forhold, det hjelper ikke med "men jeg er jo gla i deg, vennen !!" Men spørsmålet er jo hvordan skal hun få han med på tanken, uten at han føler det som press ? Det er vel der problemet ligger tror jeg.. Han går i forsvar så snart ordene budsjett / regnskap / oversikt kommer opp, kanskje hun skulle prøve mer med likeverd / samarbeid / fellesmål etc ? Vet ikke jeg.. Men enkelt er det nok ikke. Han er jo veldig trivelig og snill som person, det er bare denne økonomien som roter det til..
Gjest vsn Skrevet 26. august 2005 #13 Skrevet 26. august 2005 Dette høres ut som en eks av meg Vi hadde såkalt felles økonomi. Dvs jeg kjøpte mat og han betalte regninger. Hmm, de eneste regningene vi hadde fast var faktisk tlf regning og tv lisens. Når forsikringene skulle betales var den regninga så stor at den måtte vi dele på... Vi bodde gratis på gården som hans foreldre drev. Jeg betalte dem noen tusen hvert år for strøm, det gjorde ikke han. Og denne luringen drev også med jakt. Han hadde råd til jaktturer, nytt gevær og utstyr etc. Mens jeg ikke hadde så mye til overs. Når jeg av og til spurte hvor mye han hadde i inntekt i mnd, ble han sur. Det hadde jeg ikke noe med, var svaret. Forholdet tok selvfølgelig slutt etter noen år. Og jeg skjønner i ettertid hvor dum jeg var. Men samtidig var jeg jo glad i fyren, og penger betyr ikke alt. Idag derimot har jeg og samboeren felles konto som vi setter inn like mye på hver mnd. Og så har vi hver våres konto i tillegg. Da slipper vi krangling om penger. Veldig høvelig! Man lærer etterhvert
Gypsy Skrevet 26. august 2005 #14 Skrevet 26. august 2005 (endret) Jeg forlanger at alle faste utgifter deles 50 %, ellers hadde det vært uholdbart for meg. Endret 26. august 2005 av Gypsy
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2005 #15 Skrevet 26. august 2005 VSN, kanskje det er eksen ??? Denne karen er også nordfra De har jo vært ilag i to år nå, men tror ikke frustrasjonen blir mindre.. Som jeg har sagt til henne: Vel kunne jeg hatt mer forståelse for hans prioriteringer dersom han hadde vært 20år (man lærer som regel endel etter hvert) men han er jo 36-37 år ! Hvor stor er da sjansen for at han pluttselig våkner en dag og sier: Budsjett ja ! DET var en lur ide !!
aline Skrevet 26. august 2005 #16 Skrevet 26. august 2005 "men jeg er jo gla i deg, vennen !!"← den dagen "jeg er glad i deg" eller til og med "jeg elsker deg" betaler sin del av boutgifter og sin del av maten som blir satt på bordet hver dag, så skal jeg ta til takke med "men jeg er jo glad i deg..." og det må da kunne gå an å snakke med ham, fortelle ham at hun blir forferdelig sliten av å ha eneansvaret for at de har råd til mat hver dag, eneansvaret for at faste regninger blir betalt slik at de faktisk har strøm, tak over hodet og andre ting som faktisk koster penger, penger som må hentes fra en plass. for det virker jo ikke som han tar noe ansvar for dette? felles goder må være felles ansvar, personlige goder som man kan overleve uten en måned her og der MÅ komme etter at felles og nødvendige utgifter er betalt, og de skal betales av begge ikke bare en. og dersom, som han påstår, jakt og fiske ikke koster noe.... vel, da burde det jo ikke hemme ham noe å sette av ett fast budsjett til faste utgifter heller da!! hadde det vært dyrt og noe det gikk mye penger på, så ville det hemmet "friheten" hans, men han påstår jo at det ikke er det, ergo kan det jo ikke hemme ham noe å sette av sin del til utgifter i hjemmet. vet ikke hva slags tips du kan gi henne, for jeg ville ikke orket å bodd med en voksen mann som ikke engang var villig til å sette seg ned å prate om økonomien.
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2005 #17 Skrevet 26. august 2005 VSN, kanskje det er eksen ??? Denne karen er også nordfra De har jo vært ilag i to år nå, men tror ikke frustrasjonen blir mindre.. Som jeg har sagt til henne: Vel kunne jeg hatt mer forståelse for hans prioriteringer dersom han hadde vært 20år (man lærer som regel endel etter hvert) men han er jo 36-37 år ! Hvor stor er da sjansen for at han pluttselig våkner en dag og sier: Budsjett ja ! DET var en lur ide !! ← Hehe, min eks bor midt i landet. Så det er nok ikke samme mann vi prater om. Håper jeg iallefall. Jeg har sansen for hans nye samboer, så jeg håper han ikke er like gjerrig og sleip som før. Men somsagt: felles konto, som de må bidra like mye til, er tingen. Det han da sitter igjen med må han omså tørke seg i r*** med om han vil. Det er uhørt at hun skal fø på han.
Gjest vsn Skrevet 26. august 2005 #18 Skrevet 26. august 2005 Det var meg over... Glemte å logge meg inn.
Varja Skrevet 26. august 2005 #19 Skrevet 26. august 2005 Skal man ha felles økonomi bør man ha et nogenlunde samstemt syn på økonomi og hva man skal bruke penger på rett og slett. Da er det ikke så viktig om man har god eller dårlig råd, om den ene tjener mer enn den andre, om man sparer eller bruker penger på klær osv. Alt er greit så lenge begge har samme grunninstilling og regningene blir betalt. Har man forskjellig syn på pengebruk. Den ene vil spare og den andre sløser eller liknende så tror jeg det er bedre med et system på deling av felles utgifter (ikke nødvendigvis 50/50) og en viss sum som hver kan bruke på seg selv uten innblandign fra den andre hver måned.
Gjest Gjesta Skrevet 27. august 2005 #20 Skrevet 27. august 2005 Ja, det er veldig viktig faktisk. Jeg kan ikke tenke meg at det skal gå an å fungere i tid i et forhold der mannen sløser bort penger, eller ikke tjener noe selv! Det er utrolig kjedelig å fungere som "mamma" på dette området, og det kunne heller aldri falt meg inn. Det er ihvertfall viktig for meg at mannen er ansvarsbevisst i forhold til økonomim, og at vi har en nogenlunde lik fordeling.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå