Hva heter disse språkfenomenene?

[AnonymBruker]

Her jeg bor sier de som er gamle ord som fjørinnje, kirkjinnje, jakkinnje og lippinnje til henholdvis fjøra, kirka, jakka og leppa. Altså bestemt form entall.

Et annet fenomen jeg har lagt merke til er at de samme ofte sier ord som husa og nausta hvor andre ville sagt huset og naustet. Trykket ligger alltid på siste a-en i ordet. "Det ligge borti husa" og "ej ska ned i nausta". 

Hvilke språklige fenomen er dette egentlig? Hva kalles det og hvor kommer det fra?

Anonymkode: 43eb6...ee4

[AnonymBruker]

Er det på Sunnmøre? Høres kjent, men vet ikke hva det heter..

Anonymkode: 3e509...593

[Gjest Anonymus Notarius]

Rest av dativ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det på Sunnmøre? Høres kjent, men vet ikke hva det heter..

Anonymkode: 3e509...593

Det er en form for sunnmørsk, ja.

 

Anonymus Notarius skrev (6 minutter siden):

Rest av dativ?

Jeg har så dårlig greie på kasus, vil du forklare de dativgreiene litt nærmere? 😅 Hvordan har det blitt brukt i Norge tidligere?

Anonymkode: 43eb6...ee4

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er en form for sunnmørsk, ja.

 

Jeg har så dårlig greie på kasus, vil du forklare de dativgreiene litt nærmere? 😅 Hvordan har det blitt brukt i Norge tidligere?

Anonymkode: 43eb6...ee4

Dativ ble brukt i gammelnorsk, og finnes fremdeles i noen dialekter. Har ikke veldig god greie på dette selv, men det brukes vanligvis for å markere at noe/noen er indirekte objekt.

[AnonymBruker]

Det er nok dativ, ja. Blir brukt etter enkelte preposisjoner (henger igjen fra gamle dager). Vi har det i standardnorsk i stivnede uttrykk som "på tide" "i søvne" osv.

Anonymkode: 8109d...b08