Hadde du turt og date eller være sammen med noen med ASPD?

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 35c09...242

[AnonymBruker]

Nei, jeg ville styrt unna. Søsteren min har det, og det er en jævla Berg og dalbane. Veldig glad hun ikke bor sammen med meg 😅

Anonymkode: db492...90f

[AnonymBruker]

Hold deg laaaaangt unna! De er ikke som oss, skjønner ikke som et vanlig menneske. 

Anonymkode: 3df50...abe

[AnonymBruker]

Har vært det, ville ALDRI gjort det igjen! 

Anonymkode: e5c04...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har vært det, ville ALDRI gjort det igjen! 

Anonymkode: e5c04...27b

fortell 😅

Anonymkode: 35c09...242

[Gjest supernova_87]

Jeg ville ikke vært det, og det synes jeg det går helt fint å si fra om uten å bidra til negative utsagn om den gruppen, som opphauset hvor unormale og ekle de er. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har en slik diagnose som er så stigmatisert. 

[AnonymBruker]

"Dyssosial personlighetsforstyrrelse blir antatt å være en kronisk lidelse, og blir karakterisert ved sosialt uansvarlig, eksplosiv og manglende samvittighetsfull atferd. Manipulasjon, bedrageri og problemer med å knytte mellommenneskelige relasjoner går også igjen i denne pasientgruppen".

Fra Wikipedia. Hell no sier bare jeg 

Anonymkode: 562ac...1be

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke vært det, og det synes jeg det går helt fint å si fra om uten å bidra til negative utsagn om den gruppen, som opphauset hvor unormale og ekle de er. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har en slik diagnose som er så stigmatisert. 

hva legger du i unormale og ekle?

Anonymkode: 35c09...242

[AnonymBruker]

Ja. Det er enten din egen frykt eller uvitenhet som i såfall vil stoppe deg. Man skal ikke være for rask med å avvise og/eller dømme. 
Ens erfaring betyr ikke at det vil bli din erfaring. Kan også hende at du vil ha en stor positiv innvirkning på personens liv, noe som vil gi dere begge noe fantastisk. 
 

Anonymkode: 58b26...1be

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en og han dro meg inn i en verden av taperfolk. Han hadde veldig lyst til å være sosialt oppegående ... Og dreit meg ut hele tiden.

Selv om jeg har lyst til å være verdens vakreste betyr det ikke at jeg kan kreve at andre skal tenke, tolke og oppføre seg mot meg som om jeg er verdens vakreste, satt veldig på spissen ...

Skjønte ikke vitsen med å påstå noe når det ikke stemmer, fantasier kan man ha i sitt eget hode.

Anonymkode: 82338...5bd

[AnonymBruker]

Vet ikke hva det er.

Anonymkode: 81e6a...dd0

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hva legger du i unormale og ekle?

Anonymkode: 35c09...242

Se på uttrykkene over innlegget mitt, folk ytrer seg om en gruppe mennesker som har en alvorlig personlighetsforstyrrelse på en måte som bidrar til stigmatisering av denne gruppen. Det går fint an å si fra at nei, det ville man ikke ønsket eller orket, uten å negativt omtale menneskene som dessverre må slite med denne forstyrrelsen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har vært sammen med en og han dro meg inn i en verden av taperfolk. Han hadde veldig lyst til å være sosialt oppegående ... Og dreit meg ut hele tiden.

Selv om jeg har lyst til å være verdens vakreste betyr det ikke at jeg kan kreve at andre skal tenke, tolke og oppføre seg mot meg som om jeg er verdens vakreste, satt veldig på spissen ...

Skjønte ikke vitsen med å påstå noe når det ikke stemmer, fantasier kan man ha i sitt eget hode.

Anonymkode: 82338...5bd

Oj, jeg mistolket det med aspergers.

Whupz.

Anonymkode: 82338...5bd

[AnonymBruker]

Nå er det jo sjeldent folk forteller om sine diagnoser når man møter dem. Ofte må man bli godt kjent før man ser denne type mønster i personligheten. De er gjerne gode å snakke for seg, og flink til å sanke sympati. Så ja, jeg kunne fort ha blitt sammen med en. Men når jeg virkelig hadde blitt kjent med personen, og sett disse sidene ved han, hadde jeg villet ut av forholdet. Spørsmålet er jo bare om det er så lett. 

Anonymkode: 634d5...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det jo sjeldent folk forteller om sine diagnoser når man møter dem. Ofte må man bli godt kjent før man ser denne type mønster i personligheten. De er gjerne gode å snakke for seg, og flink til å sanke sympati. Så ja, jeg kunne fort ha blitt sammen med en. Men når jeg virkelig hadde blitt kjent med personen, og sett disse sidene ved han, hadde jeg villet ut av forholdet. Spørsmålet er jo bare om det er så lett. 

Anonymkode: 634d5...9c3

ja du kommer nok aldri til og høre fra en person med en psykopatisk synsforstyrrelse at de faktisk har den diagnosen det blir nok heller noe du finner ut av på egen hånd.

Anonymkode: 35c09...242

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Rainstorm said:

Se på uttrykkene over innlegget mitt, folk ytrer seg om en gruppe mennesker som har en alvorlig personlighetsforstyrrelse på en måte som bidrar til stigmatisering av denne gruppen. Det går fint an å si fra at nei, det ville man ikke ønsket eller orket, uten å negativt omtale menneskene som dessverre må slite med denne forstyrrelsen. 

Problemet med denne lidelsen er at den først og fremst skaper lidelser for alle andre.

Anonymkode: fec4d...5ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Problemet med denne lidelsen er at den først og fremst skaper lidelser for alle andre.

Anonymkode: fec4d...5ec

jeg har denne lidelsen, var derfor jeg spurte hva dere syntes om det og det høres ut som at det er enstemmig at  vi med diagnosen er hata haha. Men kan med hånden på hjerte si at jeg mest sannsynlig ikke ville aldri gjort noe vondt mot noen med mindre de har gjort noe mot meg først. men i et langt forhold så ville det kanskje blitt vanskelig å holde maska for alltid siden konflikter kommer jo til og skje jo på et tidspunkt.

Anonymkode: 35c09...242

[GammelKaktus]

Hadde aldri vært sammen med noen som har alvorlige psykiske lidelser, uansett. Forhold er vanskelig nok om man ikke skal måtte håndtere den ustabiliteten som kan oppstå i et forhold med en som har personlighetsforstyrrelse.

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Problemet med denne lidelsen er at den først og fremst skaper lidelser for alle andre.

Anonymkode: fec4d...5ec

En personlighetsforstyrrelse er vel strengt tatt ikke definert som en lidelse, men en forstyrrelse? Og all den tid stigma bidrar til marginalisering er det å omtale mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse nettopp med på å skape mer ytterliggående mennesker. De har ikke noe å tape på å skape lidelse for andre, mens dersom de kan oppleve å bli akseptert og inkludert vil de også se at de vinner på å oppføre seg godt, tross mangel på empati osv. 

At noen er forstyrret på en måte som skader andre betyr ikke at andre skal sitte og godte seg og tråkke de enda mer ned. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

fortell 😅

Anonymkode: 35c09...242

Nå var det nok mer enn bare en personlighetsforstyrrelse som var feil med han, for han var også fysisk voldelig, og det er jo ikke helt normalt. Ellers var han bare så ekstremt manipulerende og egoistisk. Og kontrollerende. Det gikk såpass gradvis, at det tok et par år inn i forholdet før jeg innså hvor ille det faktisk var. Alt skulle foregå på hans premisser, ellers var han bare sur og og kjip. 
 

Vi måtte besøke hans familie ganske ofte, for det fikk han noe ut av i form av gaver/tjenester osv. Min familie ble han bare med til for å vise hvor «lykkelige» vi var. Han ga meg f.eks. aldri kjærtegn eller nærhet hjemme, men når vi var blant andre gjorde han dette ofte og mye, det føltes så ekkelt og nedverdigende på en måte. 
 

Han sa aldri positive ting om meg eller ting jeg gjorde til meg, men fortalte det ofte til andre. Typisk sånn «ja, xxx er så flink til å lage mat, jeg er heldig». Når vi var alene var det mer «hvor blir det av middagen egentlig?», aldri «takk for maten» eller «det var godt» eller noe sånt. 
 

Han gjorde aldri noe for noen hvis han ikke kunne få noe tilbake, og husket alltid på hvem som skyldte ham noe. Han hadde også stålkontroll på hva søsken hadde fått av hjelp fra foreldre, slik at han kunne «kreve» å få penger tilsvarende det tjenesten ville kostet når han behøvde det. 
 

Han snakket dritt om alle jeg var glad i, og fant opp en haug unnskyldninger for at jeg ikke skulle kunne tilbringe tid med dem. Hvis jeg faktisk gjorde det fikk jeg masete SMSer/samtaler fra jeg dro til jeg kom hjem om hvor synd det var på ham og hvor dårlig jeg var som ikke var hjemme og laget mat til ham eller whatever. 
 

Han hadde også en sykdom, og det var alltid min skyld hvis han ble dårligere. Jeg glemte å gi han medisiner i tide, jeg lot han spise for lite, jeg laget feil mat, jeg forstyrret søvnen hans osv. 

Han var rett og slett et forferdelig menneske å være sammen med. Nå innser jeg jo at folk med samme personlighetsforstyrrelse ikke er like, men jeg ville nok ikke tatt sjansen uansett. Jeg tror ærlig talt det har ødelagt meg litt, særlig når det er snakk om menn, dating og forhold. 

Anonymkode: e5c04...27b