Kan man ha et lykkelig liv som barnløs?

[AnonymBruker]

Hva tror dere? Blir livet uten barn tomt og trist etter hvert? Eller går det helt fint?

Mange sier det blir så tomt i alderdommen. Hva tror dere? 

Anonymkode: 32e85...e6c

[Glød]

Jeg fikk barn da jeg var nærmere 30. Jeg hadde aldri drømt om å få barn, brydde meg ikke om slikt. Barnet var et uhell, sånn sett. Jeg hadde nok levd helt fint uten barn, men jeg er uansett glad jeg fikk dem. Både fordi jeg elsker dem, men og av den egoistiske grunnen at alderdommen uten etterkommere høres veldig ensom ut. 

Jeg har en barnløs tante, hun går liksom på rundgang hos øvrig familie til høytidene. Og en barnløs onkel på den andre siden. Evig ungkar som bare blir særere og særere med alderen. Begge er uten partnere. Det ser forferdelig tomt ut. Mulig de trives altså, jeg håper det for deres skyld. 

[AnonymBruker]

Klart man kan, jeg kunne aldri vært lykkelig med barn. Folk er forskjellig.

Anonymkode: d1e6e...bde

[AnonymBruker]

Nei, det er umulig!

Anonymkode: 93ee4...975

[AnonymBruker]

Selvsagt. Barn er ikke noe som passer alle.  Jeg kjenner et eldre par (80-årene) som ikke har barn, og er veldig fornøyde med det. De har reist mye, har hverandre, og annen familie rundt seg. 

Anonymkode: 5339a...e06

[AnonymBruker]

Vet ikke hva man går glipp av når man er uten barn!

Anonymkode: d02ed...4f7

[AnonymBruker]

Absolutt.

Det er jo sånn her i livet at man kan tenke seg til/lese om hvordan det er å være forelder, men man vet ikke hvordan det føles får man får barn.

Mange barnløse fyller livet sitt med noe annet istedenfor; reiser, dyr, utdanning, hobbyer osv.

Anonymkode: 4879d...15f

[AnonymBruker]

Jeg trodde det.. Hadde ingen ønsker om barn og bar nesten på en sorg over at jeg muligens manglet dette ‘instinktet’😳
 

Så ble jeg gravid likevel som 39 åring og har nå to barn. Skjønner ikke hva jeg skulle gjort uten dem😅 Tror mitt eksempel er en klassiker☺️
 

MEN jeg er sikker på at ‘det man ikke vet, har man ikke vondt av’. Tror man er nødt å ha opplevd å få sitt eget barn for å selv skjønne denne unike følelsen alle foreldre snakker om. Så man kan godt leve et lykkelig liv uten barn vel uvitende om hvor mye enda  lykkelige livet kunne blitt med barn😆

Men dette er min personlige mening (ut i fra erfaring:)

Anonymkode: f30ec...6e1

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn tidlig ved et uhell, tror ikke jeg er noe lykkeligere med barn enn hva jeg hadde vært uten. Er selvfølgelig glad i barna som nå er voksne, men jeg kan se for meg at livet kunne vært like fint uten barn.

Anonymkode: 316d2...9d8

[AnonymBruker]

Man blir nok lykkeligest uten barn. 

Anonymkode: 4410d...25f

[AnonymBruker]

Studier viser at en god livspartner er det mest avgjørende for lykke, og viktigere jo eldre man blir. 

Jeg er 40 nå, og barnløs, og føler meg dønn lykkelig nesten hver dag. Livet er innholdsrikt og godt. Synes mange venninner fremstår mer ulykkelige og slitne enn jeg, og krangler mer med mannen. 

Da er jeg også en relativt aktiv person, med en karriere jeg setter høyt, og mange interesser. Før Korona bodde jeg nærmest i en koffert, og ble aldri lei av å møte mennesker, og se verden. Jeg har aldri vært opptatt av å bygge rede, eller finne roen hjemme. 

Hva fremtiden bringer aner jeg ikke, men jeg bekymrer meg ikke. 

Anonymkode: 0e659...4ed

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 år med partner og frivillig barnløs og har et svært godt liv.

Anonymkode: ad9d4...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er over 40 år med partner og frivillig barnløs og har et svært godt liv.

Anonymkode: ad9d4...953

Men hva om 30 år og du kanskje er uten partner .. 

Anonymkode: d02ed...4f7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men hva om 30 år og du kanskje er uten partner .. 

Anonymkode: d02ed...4f7

Det er ikke god nok grunn til å få seg barn når jeg ellers ikke ønsker. I tillegg er det mange ensomme eldre som sitter på hjem uten å få besøk av sine voksne barn. Det må føles enda verre. 

Anonymkode: ad9d4...953

[AnonymBruker]

Jeg har et godt liv uten. Jeg liker barn, men ikke lenge at gangen. Har nevøer og nieser som jeg er glad i. Men utover det er jeg psykisk syk, og har til tider problemer med å få dagene mine til å fungere. Et barn i mitt liv hadde vært fryktelig egoistisk av meg. 

Jeg har også prøvd å ha dyr. Elsker hunder, men etter å ha passet hundene til div venner av meg når de er på ferie osv så innser jeg at også dyr blir vanskelig for meg. Jeg setter frihet for høyt, og det som skal være kos med dyr blir stress for meg når det blir på varig basis. 

Så nei, jeg skal ikke og kan ikke ha barn. Det har ikke vært lett for meg å komme til den konklusjonen, men sånn må det bli. 

Den klassiske "ja men tenk når du blir gammel da" er jeg forresten utrolig lei av å høre. Hvis absolutt alle skal anskaffe seg barn på det grunnlaget så hadde barnevernet fått sykt mye å gjøre. Jeg setter ikke barn til verden som mest sannsynlig hadde fått en oppvekst med en psykisk mor som aldri hadde ork til noe. 

Anonymkode: b870c...3e1

[AnonymBruker]

Jeg tror man kan være både lykkelig og ulykkelig både med og uten barn.

Barn bringer med seg en ekstra dimensjon av kjærlighet og lykkelige stunder, men også av bekymring og mye jobb. Uten barn kan man kanskje kjenne på et tomrom, men man nyter også godt av friheten til å gjøre som man vil når man vil, sove når man trenger det osv.

Så er det nok individuelt hvor mye vi kjenner på de ulike følelsene, for noen kan kanskje savnet etter barn bli altoppslukende, mens andre lever greit med det og setter pris på de positive sidene ved å være uten barn.

Anonymkode: ab6ad...42f

[AnonymBruker]

Det tror jeg absolutt. Jeg ble stilt litt til veggs på det spørsmålet når ørtende ivf runden gikk galt, var veldig nære på å gi opp drømmen og måtte ta flere runder med meg selv. Og fant ut at for meg så skulle det nok ha gått veldig bra. Livet ville kanskje se annerledes ut men allikevel veldig bra. Nå ble det ikke sånn for min del, men jeg har lært at det er veldig mange ting som er vel så viktig. Tror dog det er vanskeligere å være ufrivillig barnløs en frivillig. Og hvis man i tillegg er ensom og har lite nettverk eller ingen livspartner så er det nok tungt. 

Anonymkode: 6aabc...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Men hva om 30 år og du kanskje er uten partner .. 

Anonymkode: d02ed...4f7

Og? Har du garanti for at barna dine besøker deg når du er gammel? 

Anonymkode: a1295...3d0

[AnonymBruker]

Har barn. Kjærligheten til dem er uendelig. Men barn er ingen garanti. Bekymringene er også uendelige, og de fortsetter også når barna er voksne. Barnløse kan knytte til seg barn i familien, min tante var min reservemor. Jobber med eldre, mange av dem har ikke noe særlig besøk, da barna har egne travle liv med jobb, barn og barnebarn. Tror absolutt man kan være lykkelig uten barn, man må bare være litt mer bevisst på relasjonsbygging. 

Anonymkode: 094ba...3a1

[Smurfii]

Jeg er som de som mener at barn er meningen med livet💗👶 Men om man ikke ønsker barn så finner man vel andre «ting» i livet som gjør livet komplett på andre måter?🌟 Men å få barn fordi man er redd for å være alene når man blir «gammel og skrøpelig» derimot er i mitt hode en sinnsykt egoistisk tanke, håper det ligger mer til grunn enn det isåfall..