AnonymBruker Skrevet 23. mars 2021 #1 Skrevet 23. mars 2021 Hele livet har jeg deltatt ved å bare være til stede uten å inkludere meg selv. Føler meg alltid ukomfortabel og sier minst mulig (helst ingenting) når jeg er med andre mennesker. Dette gjelder ikke alltid med familie og nære venner, eller ukjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til (folk som jobber i butikk eller kunder som handler hos meg). Men spesielt hvis det er med kolleger, venners familie, foran mange folk, i jobb situasjoner osv. Jeg klarer ikke være «meg selv» hvis det er mer enn ett annet menneske til stede. Jeg er over 30 år og har alltid hatt det sånn. Har flere ganger ønsket å gjøre noe med det, men nå må jeg bare endre meg. Ut av komfortsonen og på tide og ta min plass her i livet (mitt). Jeg er ekstremt usikker på meg selv, og til tider er alt feil med meg og jeg har ingenting positivt å bidra med for noen. Andre ganger føler jeg meg kjempe fin, men tenker da at det bare er innbildning. Har snakket med mange psykologer, uten at jeg har fått noen utbytte av det. Håper noen her har erfaringer fra lignende situasjoner og kan gi meg råd for å bli glad i meg selv og trygg på hvem jeg er, slik at jeg kan være meg selv. Anonymkode: d324f...527 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2021 #2 Skrevet 23. mars 2021 Jeg er til utredning selv for liknende problemer! Skikkelig vanskelig å komme seg ut av dette kjipe, seige mønsteret. Anonymkode: 39ce6...bba
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2021 #3 Skrevet 24. mars 2021 Veldig gjenkjennbart dette. Har dessverre ikke noe råd da jeg sitter i det selv. Anonymkode: 7221a...bb6
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2021 #4 Skrevet 24. mars 2021 jeg og😔jævlig slitsomt. men har funnet ut at jeg faktisk ikke ønsker å omgi meg med folk jeg ikke er trygg på; tenker i vennekrets og familie. har feks tre veninner jeg er veldig trygg på, der jeg kan være meg selv. og en veninne i den andre skalaen, der hvert ansiktsuttrykk jeg har blir analysert...alt skal analyseres til det kjedsommelige, hun vet best, ser ned på de fleste. blir psykisk uvel av å ha for mye kontakt🤭dette sier litt om hvor sterk angst jeg har; at jeg ikke takler dette. Anonymkode: 6dddc...8c4
Gjest Wanda1984 Skrevet 24. mars 2021 #5 Skrevet 24. mars 2021 (endret) Sånn har jeg hatt det hele livet, mye angst og depresjon i ungdom og voksen alder...fant ut som 34åring at jeg har Asperger i bunn...så det var mitt svar for at jeg sliter i sosiale settinger. Endret 24. mars 2021 av Wanda1984
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå