Jeg er oppgitt over oppførselen til mine bortskjemte unger

[AnonymBruker]

Mine to unger på 5 og 10, har blitt veldig bortskjemte og lite takknemlige. Jeg blir nesten flau når jeg hører hvor lite takknemlige de er sammenligning med andre unger. 

Begge to er etterlengtede unger, og de har fått omtrent alt det peker på hele veien. Jeg og mannen har hatt fokus på at ungene ikke skal mangle noen ting, og fortjener kun det beste. Vi har som regel nedprioritert oss, og gitt barna det de ønsker seg. Slik gjør nok de fleste foreldre, men hos oss har det blitt for mye av det gode. 

Hvert år reiser vi på fine ferier, (før korona selvfølgelig). Ifjor sommer ble det norgesferie, og ungene klagde på alt som er. Enda vi hadde snakket mye om nettopp korona, restriksjoner og hvorfor det ikke ble utlandet. Til jul fikk de som vanlig alt de ønsket seg, men opplevde at 70% av lekene og tøyet står ubrukt enda. 

Jeg opplever også at de ikke tar vare på ting,og behandler tingene sine dårlig. De mister dyre ytterplagg på skolen, fordi det ligger og slenger. Ipad og spillkonsoller blir også behandlet dårlig. 

I påsken har vi leid hytte på fjellet. Og de klager allerde over dårlig nett. Vi har faktisk ikke vært på hytta enda. Dette er en hytte vi har betalt mye for å leie.

Jeg vurderer nå å bare avlyse hele turen, og bli hjemme hele påsken.  Og heller la søsteren min få leie hytta istedenfor oss.

Kjenner jeg er møkk lei av disse bortskjemte ungene våre. Vet egentlig ikke hva jeg gjør galt heller. Vi snakker mye om takknemlighet,  verdien av penger  og de vet godt at det finnes mange andre som ikke er like "heldige" som oss. Til sammenligning er naboens unger kjempeglade for en skitur i marka og en is hver på sportsstua.  

Har dere noen råd til meg? 

Anonymkode: 3c3aa...90d

[AnonymBruker]

Avlys. Lær de å sette pris på ting. Jeg kan bare drømme om hyttetur, vi har ønska oss hyttetur helt siden faren døde og ikke fikk mulighet til flere hytteturer da hytta gikk på salg!

 

Anonymkode: 10024...b2e

[AnonymBruker]

Ikke avlys hytteturen dersom du og mannen har lyst til å reise. Men ikke for å gjøre barna glad, dere reiser fordi de voksne har lyst! Jeg tror problemet deres ligger i at alt dere gjør, gjør dere for barna og dette har gjort at barna blir sånn. De har opplevd at dere blir nølende og usikre når de klager. Men fra nå av: masing og klaging avvises tvert. Snakk med barna om forventningene dere har til dem, og hva barna kan forvente på turen. Du sier selv at disse barna har fått alt de ønsker seg. Du ser hvordan det går, man blir ikke takknemlig for det og dere blir skuffet over at de virker utakknemlige. Fra nå av unngå å gi de ting før de ønsket seg det. Ikke la barna tro at dere reiser bort for å glede DEM, dere reiser bort for å kose dere sammen. God påsketur!

Anonymkode: 20ee3...332

[AnonymBruker]

Slutt å gi dem alt de ønsker seg! Dere gjør de en bjørnetjeneste. Lær dem at selv om man vil ha noe, er det ikke alltid man kan få det. 
 

mister de dyre jakker osv? Kjøp en mye billigere variant . De dør ikke en sesong med en jakke fra Cubus  

prioriter deg og mannen mer, hva ønsker dere? Hva vil dere? 

Anonymkode: bf1e9...5f4

[AnonymBruker]

Dette er nok en felle som mange foreldre går i, bare fordi de har råd til det.  Ingen lærer takknemlighet av å få alt de peker på, det de lærer er at det er en selvfølge å få det de peker på....

Anonymkode: c80ae...f1b

[AnonymBruker]

Neste gang de klager sier du at om du hører en eneste klage til så blir hytteturen avlyst og Internett skrudd av hjemme i påsken. Og gjennomfører det så klart. Siste sjanse, ferdig med det. 
Barna trenger konsekvenser av dårlig oppførsel, de trenger foreldre som mener det de sier og som kommuniserer tydelig. Det er dere foreldre som har sviktet her, ikke barna - vil du ha endring må dere foreldre endre dere selv. Blir det hjemmepåske? Bort med iPader og gå en tur i skogen. Tenn bål, grille pølser og kose dere sammen. Ola Dilt, stolpejakt eller lignende kan kanskje bli et hit båndopptaker barna er blitt litt større?

Anonymkode: 6200d...569

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Mine to unger på 5 og 10, har blitt veldig bortskjemte og lite takknemlige. Jeg blir nesten flau når jeg hører hvor lite takknemlige de er sammenligning med andre unger. 

Begge to er etterlengtede unger, og de har fått omtrent alt det peker på hele veien. Jeg og mannen har hatt fokus på at ungene ikke skal mangle noen ting, og fortjener kun det beste. Vi har som regel nedprioritert oss, og gitt barna det de ønsker seg. Slik gjør nok de fleste foreldre, men hos oss har det blitt for mye av det gode. 

Hvert år reiser vi på fine ferier, (før korona selvfølgelig). Ifjor sommer ble det norgesferie, og ungene klagde på alt som er. Enda vi hadde snakket mye om nettopp korona, restriksjoner og hvorfor det ikke ble utlandet. Til jul fikk de som vanlig alt de ønsket seg, men opplevde at 70% av lekene og tøyet står ubrukt enda. 

Jeg opplever også at de ikke tar vare på ting,og behandler tingene sine dårlig. De mister dyre ytterplagg på skolen, fordi det ligger og slenger. Ipad og spillkonsoller blir også behandlet dårlig. 

I påsken har vi leid hytte på fjellet. Og de klager allerde over dårlig nett. Vi har faktisk ikke vært på hytta enda. Dette er en hytte vi har betalt mye for å leie.

Jeg vurderer nå å bare avlyse hele turen, og bli hjemme hele påsken.  Og heller la søsteren min få leie hytta istedenfor oss.

Kjenner jeg er møkk lei av disse bortskjemte ungene våre. Vet egentlig ikke hva jeg gjør galt heller. Vi snakker mye om takknemlighet,  verdien av penger  og de vet godt at det finnes mange andre som ikke er like "heldige" som oss. Til sammenligning er naboens unger kjempeglade for en skitur i marka og en is hver på sportsstua.  

Har dere noen råd til meg? 

Anonymkode: 3c3aa...90d

Mitt beste råd er snu på flisa, Ts. 
Du har nemlig ikke uoppdragne unger. 
Du er en dårlig forelder, og dine unger må ta støyten for det. Din manglende oppdragelse og evne til å forme ok mennesker vil ramme deres livskvalitet livet ut.

Fortjener de straff? Nei. Det får de alt hos mor og far.

Fortjener du straff? Ja. Bare å ilegge. Pg så tar du deg en tur til veileder og ber om råd for å faktisk oppdra unger.

Anonymkode: dddf9...21d

[Pillarguri]

Barna dine er helt klart blitt bortskjemte.  Men, de er fortsatt så små at det er mulig å ta grep.  Din mann og du må bestemme dere for hvordan dere vil ha det, og ungene må deretter informeres om plikter og regler, samt ukepenger. Dersom dere klarer å være konsekvente i begynnelsen, så vil det gå seg til etter hvert og bli en helt naturlig del av livet.  Viktig å sette grenser som er lett å forstå for ungene.  

[AnonymBruker]

Min 10 åring er også litt sånn, selv om vi føler at vi er konsekvente i oppdragelsen. Vet at vi også kjøper litt for mye ting, og at mye går på hans premisser. Men god oppførsel har vi alltid vært nøye med. Men allikevel kan han svare frekt, ikke høre etter, fikle med ting når han skal følge med osv. 

Anonymkode: 5014f...b74

[Kattugla]

Jeg ville generelt strammet inn på unødvendig forbruk. La barna få ønske seg ting over tid. Og i tillegg til det som allerede er foreslått ville jeg også i større grad latt barna lære seg å spare selv opp til ting de ønsker seg. Det vil -forhåpentligvis! - lære de verdien av ting og at det lønner seg å ta vare på det man har, fremfor å gå uten, eller stå på i flere uker for noe man i utgangspunktet allerede hadde.

Jeg ville ikke kansellert hytteturen, jeg synes ikke barn skal få lov til å styre familien med klaging og sure miner. Jeg ville derimot vurdert å la alt av elektroniske duppeditter ligge igjen hjemme og heller fokusere på å gjøre hyggelige ting sammen som familie både ute og inne. 

Jeg skjønner jo at alt dette er enkelt i teorien (altså for oss andre som svarer😄) og ikke like lett når man selv må stå i det! Men hvis du trenger motivasjon for å gjennomføre, bare husk at eldstemann nærmer seg tenårene i full fart og når det skjer vil du ikke at det skal være minste tvil om hvem som er husets sjef! 😛

[AnonymBruker]

Det er nok desverre en konsekvens av at de har fått alt de peker på hele veien. Man kan fortsatt gi ubetinget omsorg og kjærlighet til barna sine, samtidig som man setter ned foten og setter klare grenser.  Barn tester grenser, og det høres ut som om dere har vært alt for ettergivende. Jeg jobber i barnehage og jeg ser ofte hvor frekke og utaknemmlige barn er som ikke har grenser hjemme og får alt de peker på. 

Barna dine er såppas store og så det er på høy tid å ta grep. Spesielt tiåringen bør du begynne å lære verdien i ting. Har de noen gang vært med på en handletur? Bare for å ta et helt konkret eksempel. La oss si at de ønsker seg en is og en sjokolade når dere handler, forklarer du dem at da blir det mindre penger til middag, derfor så må de velge en av delene, og at om de skal få kjøpe det de vil hver dag blir det mye penger etterhvert? Selv om dere har romslig økonomi og ikke trenger å tenke budsjett, er det kjempeviktig å lære barn at alt har en verdi.  

Om barna blir sinte fordi de ikke får både is og sjokolade, forteller du dem at du ble skuffet over oppførselen deres og at nå har du ikke lyst til å gjøre noe hyggelig som å kjøpe noe godt til dem lenger. Ferdig. Å ikke gi seg her er så viktig. Dersom du gir deg og kjøper det de ønsker seg har du tapt.  Gjenta hver gang dere er i butikken. Etterhvert forstår de at det er du som bestemmer hva dere skal kjøpe, og at  både is og sjokolade koster for mye når dere også skal kjøpe middag. 

Dette var bare et eksempel, men det kan videreføres i andre situasjoner også.

Samme med hyttetur. Når de klager over turen dere skal på, si at du og pappa blir skuffet og lei dere. Ikke si "ikke vær utakknemlig", Si heller "Vi blir skuffet når du er utakknemlig, fordi vi har jobbet for å tjene penger til å bestille en hyggelig ferie til oss".  Ved å dra inn følelser forstår de at deres oppførsel eventuelt kan gjøre andre lei seg. 

Anonymkode: be26d...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine to unger på 5 og 10, har blitt veldig bortskjemte og lite takknemlige. Jeg blir nesten flau når jeg hører hvor lite takknemlige de er sammenligning med andre unger. 

Begge to er etterlengtede unger, og de har fått omtrent alt det peker på hele veien. Jeg og mannen har hatt fokus på at ungene ikke skal mangle noen ting, og fortjener kun det beste. Vi har som regel nedprioritert oss, og gitt barna det de ønsker seg. Slik gjør nok de fleste foreldre, men hos oss har det blitt for mye av det gode. 

Hvert år reiser vi på fine ferier, (før korona selvfølgelig). Ifjor sommer ble det norgesferie, og ungene klagde på alt som er. Enda vi hadde snakket mye om nettopp korona, restriksjoner og hvorfor det ikke ble utlandet. Til jul fikk de som vanlig alt de ønsket seg, men opplevde at 70% av lekene og tøyet står ubrukt enda. 

Jeg opplever også at de ikke tar vare på ting,og behandler tingene sine dårlig. De mister dyre ytterplagg på skolen, fordi det ligger og slenger. Ipad og spillkonsoller blir også behandlet dårlig. 

I påsken har vi leid hytte på fjellet. Og de klager allerde over dårlig nett. Vi har faktisk ikke vært på hytta enda. Dette er en hytte vi har betalt mye for å leie.

Jeg vurderer nå å bare avlyse hele turen, og bli hjemme hele påsken.  Og heller la søsteren min få leie hytta istedenfor oss.

Kjenner jeg er møkk lei av disse bortskjemte ungene våre. Vet egentlig ikke hva jeg gjør galt heller. Vi snakker mye om takknemlighet,  verdien av penger  og de vet godt at det finnes mange andre som ikke er like "heldige" som oss. Til sammenligning er naboens unger kjempeglade for en skitur i marka og en is hver på sportsstua.  

Har dere noen råd til meg? 

Anonymkode: 3c3aa...90d

Alt det du skriver over. Ikke rart at barna dine er bortskjemte.

Anonymkode: 6d638...771

[AnonymBruker]

Hallo, det er jo din/deres feil at de har blitt sånn! Det er dere som må ta grep, dette er jo ikke ungenes skyld....

Anonymkode: 6b620...881

[AnonymBruker]

Krev at de begynner å «jobbe» for det de får. Gi de en fastsatt sum i uke/månedslønn, som må brukes på det de ønsker seg og som kun utbetales dersom de gjør fastsatte oppgaver i hjemmet. Oppgave ikke utført = ingen eller mindre penger i lommepenger. Har lyst på noe nytt? Ja, da får de spare da. Dårlig nettverk på hytta? Nei, nettverkspassordet får de ikke når dere er på hytta, for da skal dere kose dere sammen. Er det kjipt? Tøft. 

Anonymkode: e4d04...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt å gi dem alt de ønsker seg! Dere gjør de en bjørnetjeneste. Lær dem at selv om man vil ha noe, er det ikke alltid man kan få det. 
 

mister de dyre jakker osv? Kjøp en mye billigere variant . De dør ikke en sesong med en jakke fra Cubus  

prioriter deg og mannen mer, hva ønsker dere? Hva vil dere? 

Anonymkode: bf1e9...5f4

Cubus-barn 😱

Anonymkode: 41fb3...2e8

[AnonymBruker]

Tenker du ha lagt opp til det selv, er ikke alle barn som "tåler" å få alt i hendene. Har de ikke den "rette"personligheten så kan det fort gå galt.

Anonymkode: 381cc...e48

[AnonymBruker]

Hvordan skal barna dine føle på takknemlighet, når dere har vist dem at det er en selvfølge at de får?

Situasjonen du står i nå er kun voksenskapt.

Å overøse dem med ting og la dem få det meste slik de ønsker, det kan kanskje føles som kjærlighet - men i realitet gir du ikke barna det de har behov for.

Barn har faktisk godt av å lære at verden ikke er sentrert rundt dem. Barn har godt av å få nei, å få lov til å både ønske seg og spare til ting selv. Gleden av å oppnå et mål.

Å snakke om at andre barn og familier ikke er like heldige osv er stort sett ikke til annen hjelp enn å føle seg bedre enn andre. Deres virkelighet er likevel at det er en selvfølge at de får, og får bestemme.

Det er først og fremst dere voksne som må spørre dere - hva holder vi egentlig på med....?

Reis på hytta. Klager de over dårlig nett, så er svaret at da kan nettbrett/data være igjen hjemme.

Ungene kommer nok til å bli veldig opprørte. Når de for første gang opplever å ikke få alt som de vil. Det er helt naturlig, og ikke fordi de er dårlige unger. Det er først og fremst dere voksne som må skjerpe dere, og innstille dere på at å gi unger alt de peker på ikke nødvendigvis er bra for dem. 

Anonymkode: d30fb...d97

[AnonymBruker]

Kutt ned på lekekjøpingen.
Ønsker barnet noe nytt?
Be de se hvilke leker de ikke bruker så kan dere selge dem og få inn penger som de da kan spare til det de ønsker seg, eller gi lekene de ikke bruker til sykehuset eller noe.
Slik at de ikke har en haug med leker de egentlig ikke bruker.

På hytten, dropp elektroniske duppedingser, slå av internettet og ta med gode gamle brettspill og kos dere på "Gamlemåten". Gi de minner som varer.
Ja det blir sikkert syting og surmuling, men bare overse det og vis at det er slik det blir.
Det er tøft når de får nei og ikke får viljen sin, men står dere i det og er steile, så vinner dere på det i lengden.

Anonymkode: 6d831...190

[AnonymBruker]

Hva dere gjør galt? At de fleste foreldre gjør sånn? 
 

😂 Vel, VI har iallfall ikke gjort ting sånn som du beskriver, og følgelig har vi ikke unger som oppfører seg sånn, heller. 
 

Helt fra starten av har vi hatt fullt fokus på fantasi og det å «besjele» og knytte seg emosjonelt til bamser, figurer og andre «lekepersoner», og den verdenen barna skaper sammen med lekene sine. Barna har hatt få leker av høy pedagogisk kvalitet og med bredt potensiale for å spore til utvikling av fantasiverdener. Jeg kan ærlig si at barna her er glade i alt de har, og at de LETT selger unna eller gir bort leker og spill de IKKE faller for. 
 

Ikke gi dem alt de peker på. Det har ikke noen som helst betydning at dere har SNAKKET om takknemlighet og verdien av penger, når dere ikke har latt barna deres OPPLEVE det. 
 

Det dere har lært barna deres, er at DE FORTJENER DET BESTE, og dette og dette er «det beste», og alt annet er bare drit. Gratulerer, nå høster dere fruktene av det. 
 

Mannen og jeg har også råd til å gi barna her alt de peker på; vi bare gjør ikke det. For det beste for barna er faktisk IKKE å bestikkes med ting og heisaturer og sukkerspinn og sirkus og enhjørninghaler fra morgen til kveld. Da blir de drittunger. 

Anonymkode: 8dac5...f22

[AnonymBruker]

Barn er ikke så gode på abstrakte begreper. Det holder ikke å snakke om takknemlighet. De vil aldri skjønne hvordan livet er for noen som ikke har alt før de ikke har alt selv. 

Anonymkode: 62d62...37c