Hva er galt med faren min?

[AnonymBruker]

Jeg har en far som nesten ikke klarer engasjere eller interessere seg for noe annet enn hobbyen sin, det er alt som står i hodet på han. Sånn har det alltid vært, resten av familien har blitt nedprioritert og satt i andre rekke grunnet dette.

Nå kjenner jeg at jeg ikke orker å høre etter når han om og om igjen skal diskutere sine ting, for han viser ingen interesse for resten av familien og hva som skjer i livene våre.

Jeg skjønner det ikke? Han viser ikke glede når vi oppnår ting i livene våre, han viser ikke noe tegn til følelser eller glede over vår lykke. Det er akkurat som det er likegyldig for han, når jeg mener vår lykke så mener jeg store og positive ting som skjer i livene våre. 
Han klarer ikke følelsesmessig involvere seg i livene våre, ikke sitt eget barnebarn viser han noe form for glede av... Hva er galt med han? 

Andre eksempler: Vi kjørte tur og jeg var i en vanskelig fase, begynner å gråte. Han sier ikke ett ord. 
Han kan prate om hva kollegane gjør på fritiden og hva som skjer i livene deres men en enorm innlevelse og engasjement, noe som blir helt merkelig for meg. 
Han kommer aldri med oppfølgingsspørsmål om vi forteller noe stort som har skjedd, svarer ofte med «så flott».

Utrolig sårende og jeg føler meg kjempe liten, forstår ikke hvorfor jeg gang på gang blir skuffet. Eller hvorfor jeg håper at han en dag er interessert i livene våre.. 

Anonymkode: 238d6...ac5

[AnonymBruker]

Mitt store spørsmål er; hvordan ble den mannen far når han er så selvsentrert.

Du må snakke med hun som kjenner han best, antagelig moren din. 

Anonymkode: 298e3...817

[AnonymBruker]

Udiagnostisert Aspergers tipper jeg.

Anonymkode: 2483c...f21

[AnonymBruker]

Du er voksen, ikke sant? I så fall høres det ut som hans problem og ikke ditt. Utvilsomt noe han bør ta tak i for sin egen del og for andres, men du kan ikke annet enn å registrere at han er som han er og bestemme deg for hva slags rolle du vil at han skal ha i livet ditt.

Anonymkode: 60ed2...54a

[AnonymBruker]

Kan han være på autismespekteret? Menn med autisme har ofte en hobby/interesse som de er svært opptatt av, og de klarer ikke helt å vise interesse for andre ting. Å spørre andre om de og livene deres er ofte noe som ikke engang faller de inn å gjøre. De har vanskeligheter for å vise glede på andres vegne, og generelt er veldig 'lukket' følelsesmessig. 

Jeg er kvinne med aspergers. Kvinner er litt flinkere på det sosiale enn menn, da vi legger inn mer jobb på å blende inn og 'fake' følelser. Jeg er ikke spesielt interessert i livene til mine venner/søsken/foreldre, men har lært meg å spørre litt og vise entusiasme selv om det er slitsomt. Føles litt som en jobb. Jeg vil mye heller snakke om ting jeg er interessert i. Jeg kan være glad på deres vegne, men det faller meg ikke naturlig å vise gleden gjennom kroppsspråk og toneleie.

Jeg er dog glade i de, og bryr meg om jeg finner ut at de har det vanskelig. Men, jeg er dårlig på å trøste, og med mindre det er noe praktisk jeg kan gjøre for å hjelpe de, så gjør jeg veldig lite for å hjelpe. Å stille opp følelsesmessig er umulig. Din far høres ut som en typisk mann med aspergers. 

Anonymkode: 98bbb...1f9

[Stina234]

Kanskje faren din sliter med å finne ut av det å kommunisere med sin datter.  Ikke uvanlig det og trenger ikke være noe galt med din far.

[AnonymBruker]

Du må nesten spørre han?

Anonymkode: 45a73...bb1

[SmokeyEye]

Det skjønner jeg kan virke veldig sårende. Å ikke bry seg om interesser eller begivenheter til andre som står en nær, men være veldig opptatt av hva bekjente  eller hva en selv gjør, er ganske spesielt og vondt. Noen mennesker er bare slik, og kan dessverre ikke forandres. Tipper at du blir ignorert om du vil snakke med ham om det, og det føles ekstra sårende. 

Det beste er nok å bare finne seg i at slik er han. Kanskje han har noen andre kvalifikasjoner du kan fokusere på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har en far som nesten ikke klarer engasjere eller interessere seg for noe annet enn hobbyen sin, det er alt som står i hodet på han. Sånn har det alltid vært, resten av familien har blitt nedprioritert og satt i andre rekke grunnet dette.

Nå kjenner jeg at jeg ikke orker å høre etter når han om og om igjen skal diskutere sine ting, for han viser ingen interesse for resten av familien og hva som skjer i livene våre.

Jeg skjønner det ikke? Han viser ikke glede når vi oppnår ting i livene våre, han viser ikke noe tegn til følelser eller glede over vår lykke. Det er akkurat som det er likegyldig for han, når jeg mener vår lykke så mener jeg store og positive ting som skjer i livene våre. 
Han klarer ikke følelsesmessig involvere seg i livene våre, ikke sitt eget barnebarn viser han noe form for glede av... Hva er galt med han? 

Andre eksempler: Vi kjørte tur og jeg var i en vanskelig fase, begynner å gråte. Han sier ikke ett ord. 
Han kan prate om hva kollegane gjør på fritiden og hva som skjer i livene deres men en enorm innlevelse og engasjement, noe som blir helt merkelig for meg. 
Han kommer aldri med oppfølgingsspørsmål om vi forteller noe stort som har skjedd, svarer ofte med «så flott».

Utrolig sårende og jeg føler meg kjempe liten, forstår ikke hvorfor jeg gang på gang blir skuffet. Eller hvorfor jeg håper at han en dag er interessert i livene våre.. 

Anonymkode: 238d6...ac5

Begge mine foreldre er sånn. De er likegyldige. Jeg tror det er lav intelligens.

Faren min er svært voldelig og psyk i tillegg. Ødela hørselen min pga harde slag mot hodet blant annet. Har seg med horer på bordeller i Spania og tyner penger ut av meg fordi han mener jeg skylder han etter at han «forsørga» meg da jeg var barn. Setter ut falske rykter om at han ble innlagt på psykiatriske pga meg da jeg var lita mens det var pga han var utro og det ble et halvsøsken ut av det... Legger ut muslimhat offentlig på Facebook og er «venner» med eksen min som var fæl og utro med venninna mi... Og venner Med min eks svigermor... Hanhar null empati og er ren psykopat. Jeg orker ikke å ha det spetakkelet av et menneske i livet mitt. Han er tidvis psykotisk og han er nok en blanding av udiagnostisert Asperger, chizo og lav intelligens kombinert med personlighetsforstyrrelser. Aldri vært noe som helst omsorg i han, aldri fått annet enn hat og avsky fra han. og han rett og slett bryr seg ikke med mindre han kan tyne penger ut av meg selv om han har flere millioner på bok. 

Noen foreldre bare er ikke foreldre.

 

 

Anonymkode: 84851...3b7

[AnonymBruker]

Udiagnostisert autisme.

Anonymkode: cba9f...abc

[CorvusCorax]

Høres ut som dårlig kjemi. 

Du kan jo forhøre deg om hvordan din mor opplever ham. Det kan hende dere har en "dårlig" foreldre-barn-match når det kommer til kommunikasjon, felles interesser... To personligheter som ikke passer så godt. Dere må finne ut av hva dere faktisk har tilfelles, og fokusere på det. 

[AnonymBruker]

SmokeyEye skrev (50 minutter siden):

Det skjønner jeg kan virke veldig sårende. Å ikke bry seg om interesser eller begivenheter til andre som står en nær, men være veldig opptatt av hva bekjente  eller hva en selv gjør, er ganske spesielt og vondt. Noen mennesker er bare slik, og kan dessverre ikke forandres. Tipper at du blir ignorert om du vil snakke med ham om det, og det føles ekstra sårende. 

Det beste er nok å bare finne seg i at slik er han. Kanskje han har noen andre kvalifikasjoner du kan fokusere på. 

Akkurat, veldig konfliktsky. 
 

Rant over for meg, påpekte at det var skammelig hvor lite interesse han hadde  for meg og søsknene mine. Refererte oss som «dine barn», da sa han at vi ikke lenger va hans barn da vi er voksne. Svarte med at vi er barna dine til du dør, uansett hvor gamle vi blir. «Jajo»

Jeg ville ha en forklaring på alt dette og da sa han bare at vi fikk ta det en annen gang

Anonymkode: 238d6...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Kan han være på autismespekteret? Menn med autisme har ofte en hobby/interesse som de er svært opptatt av, og de klarer ikke helt å vise interesse for andre ting. Å spørre andre om de og livene deres er ofte noe som ikke engang faller de inn å gjøre. De har vanskeligheter for å vise glede på andres vegne, og generelt er veldig 'lukket' følelsesmessig. 

Jeg er kvinne med aspergers. Kvinner er litt flinkere på det sosiale enn menn, da vi legger inn mer jobb på å blende inn og 'fake' følelser. Jeg er ikke spesielt interessert i livene til mine venner/søsken/foreldre, men har lært meg å spørre litt og vise entusiasme selv om det er slitsomt. Føles litt som en jobb. Jeg vil mye heller snakke om ting jeg er interessert i. Jeg kan være glad på deres vegne, men det faller meg ikke naturlig å vise gleden gjennom kroppsspråk og toneleie.

Jeg er dog glade i de, og bryr meg om jeg finner ut at de har det vanskelig. Men, jeg er dårlig på å trøste, og med mindre det er noe praktisk jeg kan gjøre for å hjelpe de, så gjør jeg veldig lite for å hjelpe. Å stille opp følelsesmessig er umulig. Din far høres ut som en typisk mann med aspergers. 

Anonymkode: 98bbb...1f9

Det kan absolutt være! 

Anonymkode: 238d6...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Begge mine foreldre er sånn. De er likegyldige. Jeg tror det er lav intelligens.

Faren min er svært voldelig og psyk i tillegg. Ødela hørselen min pga harde slag mot hodet blant annet. Har seg med horer på bordeller i Spania og tyner penger ut av meg fordi han mener jeg skylder han etter at han «forsørga» meg da jeg var barn. Setter ut falske rykter om at han ble innlagt på psykiatriske pga meg da jeg var lita mens det var pga han var utro og det ble et halvsøsken ut av det... Legger ut muslimhat offentlig på Facebook og er «venner» med eksen min som var fæl og utro med venninna mi... Og venner Med min eks svigermor... Hanhar null empati og er ren psykopat. Jeg orker ikke å ha det spetakkelet av et menneske i livet mitt. Han er tidvis psykotisk og han er nok en blanding av udiagnostisert Asperger, chizo og lav intelligens kombinert med personlighetsforstyrrelser. Aldri vært noe som helst omsorg i han, aldri fått annet enn hat og avsky fra han. og han rett og slett bryr seg ikke med mindre han kan tyne penger ut av meg selv om han har flere millioner på bok. 

Noen foreldre bare er ikke foreldre.

 

 

Anonymkode: 84851...3b7

Vondt å høre, men vår familie er nok to veldig forskjellige tilfeller

Anonymkode: 238d6...ac5

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (22 minutter siden):

Høres ut som dårlig kjemi. 

Du kan jo forhøre deg om hvordan din mor opplever ham. Det kan hende dere har en "dårlig" foreldre-barn-match når det kommer til kommunikasjon, felles interesser... To personligheter som ikke passer så godt. Dere må finne ut av hva dere faktisk har tilfelles, og fokusere på det. 

Har ingenting med dårlig kjemi å gjøre, for så lenge man prater om hans store hobby og viser litt interesse så er man god nok. Er bare lei av å gjøre det og aldri få noe igjen..

Anonymkode: 238d6...ac5

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ingenting med dårlig kjemi å gjøre, for så lenge man prater om hans store hobby og viser litt interesse så er man god nok. Er bare lei av å gjøre det og aldri få noe igjen..

Anonymkode: 238d6...ac5

Han har vel i overkant narsissistiske trekk da. Det er hans personlighet. Du får enten holde deg unna ham, eller godta det. Du får ikke endret ham uansett. Men du kan jo prøve å snakke om det. Konfrontere ham. Si at du er lei. 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (Akkurat nå):

Han har vel i overkant narsissistiske trekk da. Det er hans personlighet. Du får enten holde deg unna ham, eller godta det. Du får ikke endret ham uansett. Men du kan jo prøve å snakke om det. Konfrontere ham. Si at du er lei. 

Ønsker ikke å endre han sånn sett, ønsker mer han skal skjønne hva han gjør mot oss. Men det nytter ikke... Skikkelig tragisk at man som voksen må ta avstand til sine egne foreldre, men må man så må man

Anonymkode: 238d6...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ønsker ikke å endre han sånn sett, ønsker mer han skal skjønne hva han gjør mot oss. Men det nytter ikke... Skikkelig tragisk at man som voksen må ta avstand til sine egne foreldre, men må man så må man

Anonymkode: 238d6...ac5

De vil aldri skjønne selv hvordan de er, da de i sitt eget hode er perfekte og innbiller seg at de er smartere og «over» alle andre, selv om virkeligheten er helt motsatt. Narsissister har ikke selvinnsikt.

Anonymkode: 84851...3b7

[AnonymBruker]

Samme er faren min. I tillegg ekstremt smart på de tingene han er interessert i. 

Anonymkode: 5ede2...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Samme er faren min. I tillegg ekstremt smart på de tingene han er interessert i. 

Anonymkode: 5ede2...a3a

Akkurat! Ekstrem smart 

Anonymkode: 238d6...ac5