Hvor i landet er det OK å flytte til, sosialt sett?

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre fra dere som har erfaringer om dette, både positive og negative. Hvor i landet er det mulig å komme inn i et miljø og få seg venner som voksen?

Etter 4 år kjenner jeg at det er på tide å gi opp Sandefjord. Ikke for å si noe vondt om byen eller menneskene som bor her, men ser nå tydelig at mennesker med tilknytning til byen, som feks å ha besteforeldre herfra, lettere får seg venner, jobb osv. Som innflytter føler jeg meg fortsatt som om jeg er "på prøve", og har enda ikke fått noen nære venner her. Hører dette ofte når folk herfra snakker om andre i byen: "ja, han har jo familie flere generasjoner tilbake her", eller "hun er jo ikke egentlig herfra, foreldrene hennes bor da i Larvik...."

De eneste jeg omgås her er andre innflyttere. Noen som vet om det er slik i alle småbyer i Norge?

Anonymkode: 55238...fd1

[AnonymBruker]

Egentlig ingen steder, å være innflytter er vanskelig i norge. Et asosialt folkeslag som lever etter sosial kontroll og konformitet. Derfor bor jeg heller i en storby, så man er mer anonym. Kan velge mer selv hvem man vil møte på.

Ellers:

1. Vil du bo på et lite sted? Da må du nesten følge reglene som gjelder på den lille plassen, ellers blir du fort utestengt. Det er alltid klikker/gjenger på slike steder. Så har du noen som er mer alene, disse blir gjerne kalt stygge ting som "einstøing" fordi de ikke flokker seg med gjengen eller følger regimet som er satt i bygda. Så har du bygdesladder, orker du dette?

Nord-norge, kan være en grei plass det. Lett å snakke med mennesker, men der også er det små forhold. Men tror det er en plass du kan prøve. Men vinteren er for hard synes jeg, jobbet der mye. De gir mer faen enn oss på østlandet heldigvis, snakker uten filter.

2. Om du velger østlandet så er du i en kalde landsdelen, der blir det vanskelig å få noen nære i voksen alder. Spesielt om du prøver hardt, da støter du mennesker vekk fra. Nordmenn like ikke at noen prøver seg på de, du må trå varsomt. Selv om de spiller hyggelig tilbake betyr det ikke at dere er venner eller at de vil ha noe med deg å gjøre. Om du har barn kan du jo knytte litt bekjentskap der, men ikke forvent og krev vennskap når du møter et menneske. Ta ting som det kommer.

3. Om det ikke var for korona kunne du prøvd et annet land, i europa er det mange land som har sosial kultur, der det er normalt å omgås mennesker.

Selv bor jeg lange perioder i spania og italia, trives godt der. Naturlig å omgås mennesker, slipper å skule på hverandre. Slipper å bli kontrollert av en venninnegjeng. Spise ute på kveldene er naturlig, da møter man jo andre automatisk. Det går ann å snakke med andre mennesker  Noe som kan være veldig utfordrende i norge.

Anonymkode: bb292...cfd

[AnonymBruker]

Bergen

Anonymkode: f8086...d9f

[AnonymBruker]

Alle jeg har hørt som har flyttet i voksen alder uten å ha noe nettverk der fra før, har hatt problemer. Det er lettere som ung/student. Tror ikke sted har noe å si egentlig. Har du venskelig for å få venner, vil det være likt over alt. Får du lett venner, vil du få det over alt. 

Har hørt negativt om Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø, Tromsø, Arendal, Kristiansand, Lillehammer og Haugesund. Men tror som sagt det er likt alle steder. 

Anonymkode: 9ea77...265

[AnonymBruker]

Hva med sørlandskysten? Grimstad, Lyngdal, Mandal er fine steder med åpne folk

Anonymkode: b715d...a07

[AnonymBruker]

Ikke prøv Gjøvik heller. 

Anonymkode: d336e...a39

[mAttE]

TS her. Takk for fine svar, alle sammen 🙂 Jo, tror nok det er vanskelig å få nye venner overalt når man er voksen. Nord-Norge tror jeg blir for værhardt og langt unna alt som skjer på Østlandet.

Men er det sånn overalt, at man helst må ha aner i 3 genererasjoner fra stedet for å bli akseptert? Bergen er en fin by, da, men er det noen fine steder i nærheten av Bergen? Er ikke noe storbymenneske, egentlig😏

[AnonymBruker]

mAttE skrev (3 minutter siden):

TS her. Takk for fine svar, alle sammen 🙂 Jo, tror nok det er vanskelig å få nye venner overalt når man er voksen. Nord-Norge tror jeg blir for værhardt og langt unna alt som skjer på Østlandet.

Men er det sånn overalt, at man helst må ha aner i 3 genererasjoner fra stedet for å bli akseptert? Bergen er en fin by, da, men er det noen fine steder i nærheten av Bergen? Er ikke noe storbymenneske, egentlig😏

Om du tror Bergen har bra vær så må du nok tenke deg om igjen. Sørlandet kanskje?

Anonymkode: bb292...cfd

[mAttE]

Vet at det regner mye i Bergen, men det er ikke så kaldt og mye snø der, det er jeg ikke så glad i 🙂

[AnonymBruker]

Lyngdal har jeg intrykk der er lett å bli kjent med nye folk 

Anonymkode: 11274...ec2

[AnonymBruker]

Småbyer på sentralt østlandsområde er kjipe saker å flytte til. De er preget av småborgerlige tradisjoner, der folk kjenner hverandre fra barneskolen av og ikke har noe behov for innflyttere. Mye av det sosiale miljøet domineres av kjøpmannsfamilier og gamle røtter, det er konservativt og lukket.

På bygdene er det nok enklere, men der er jo Bygdedyret. Men kontakt er nok lettere å oppnå. 

Anonymkode: 6350b...8da

[AnonymBruker]

Fredrikstadfolk er gjestfrie

Anonymkode: 249a9...2fc

[AnonymBruker]

Kristiansand

Anonymkode: f2848...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vil gjerne høre fra dere som har erfaringer om dette, både positive og negative. Hvor i landet er det mulig å komme inn i et miljø og få seg venner som voksen?

Etter 4 år kjenner jeg at det er på tide å gi opp Sandefjord. Ikke for å si noe vondt om byen eller menneskene som bor her, men ser nå tydelig at mennesker med tilknytning til byen, som feks å ha besteforeldre herfra, lettere får seg venner, jobb osv. Som innflytter føler jeg meg fortsatt som om jeg er "på prøve", og har enda ikke fått noen nære venner her. Hører dette ofte når folk herfra snakker om andre i byen: "ja, han har jo familie flere generasjoner tilbake her", eller "hun er jo ikke egentlig herfra, foreldrene hennes bor da i Larvik...."

De eneste jeg omgås her er andre innflyttere. Noen som vet om det er slik i alle småbyer i Norge?

Anonymkode: 55238...fd1

Er slik alle steder jeg har bodd, ja.. Til og med i min egen hjemby. For da vi flyttet tilbake så flyttet vi til et annet område.. Vet ikke om det hadde vært lettere om jeg hadde bodd mer sentralt... Gir opp snart. Man er vel sin egen lykkes smed, men gud, så vanskelig det er. 

Kommer forresten på at da jeg bodde i Trondheim var det ikke slik, men da var jeg jo student.. Og mange var jo fra ulike steder. Men passet inn i deltidsjobb der... Men Trondheim da kanskje? Eller Oslo? 

Anonymkode: 517f6...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Egentlig ingen steder, å være innflytter er vanskelig i norge. Et asosialt folkeslag som lever etter sosial kontroll og konformitet. Derfor bor jeg heller i en storby, så man er mer anonym. Kan velge mer selv hvem man vil møte på.

Ellers:

1. Vil du bo på et lite sted? Da må du nesten følge reglene som gjelder på den lille plassen, ellers blir du fort utestengt. Det er alltid klikker/gjenger på slike steder. Så har du noen som er mer alene, disse blir gjerne kalt stygge ting som "einstøing" fordi de ikke flokker seg med gjengen eller følger regimet som er satt i bygda. Så har du bygdesladder, orker du dette?

Nord-norge, kan være en grei plass det. Lett å snakke med mennesker, men der også er det små forhold. Men tror det er en plass du kan prøve. Men vinteren er for hard synes jeg, jobbet der mye. De gir mer faen enn oss på østlandet heldigvis, snakker uten filter.

2. Om du velger østlandet så er du i en kalde landsdelen, der blir det vanskelig å få noen nære i voksen alder. Spesielt om du prøver hardt, da støter du mennesker vekk fra. Nordmenn like ikke at noen prøver seg på de, du må trå varsomt. Selv om de spiller hyggelig tilbake betyr det ikke at dere er venner eller at de vil ha noe med deg å gjøre. Om du har barn kan du jo knytte litt bekjentskap der, men ikke forvent og krev vennskap når du møter et menneske. Ta ting som det kommer.

3. Om det ikke var for korona kunne du prøvd et annet land, i europa er det mange land som har sosial kultur, der det er normalt å omgås mennesker.

Selv bor jeg lange perioder i spania og italia, trives godt der. Naturlig å omgås mennesker, slipper å skule på hverandre. Slipper å bli kontrollert av en venninnegjeng. Spise ute på kveldene er naturlig, da møter man jo andre automatisk. Det går ann å snakke med andre mennesker  Noe som kan være veldig utfordrende i norge.

Anonymkode: bb292...cfd

Åh. 😪 Gi meg Spania og Italia. Helt enig i at det er utfordrende her i Norge.. Alle er så mye meg, meg og mitt og mine.. 

Anonymkode: 517f6...6bb

[AnonymBruker]

Jeg tror helt garantert at det kommer mer an på deg selv enn stedet du flytter til. Det er sjelden det banker folk på døra og vil være venner. Du må engasjere deg i noe, frivillig arbeid, lag, foreninger, politikk osv. Og være åpen og ikke være redd for å by på deg selv. Om ikke du blir bestevenner med noen første forsøk så prøv igjen. By på kaffe og sosialt samvær og vær gjestmild. Det ordner seg

Anonymkode: bc1ad...117

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet til Drammen, kjente ingen da jeg flyttet hit. Og har fått flere gode venninner. Og syntes det var lett å bli kjent med nye. Har fått venner gjennom jobb og foreldre til venner av barna mine. Så jeg trives godt her.

Anonymkode: 13309...86a

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg mindre bygder nordpå, som ligger rundt eller like ved byer/tettsted. Type der det er 700-1000 innbyggere med lokalbutikk med kafe som er midtpunktet i stedet og der alle samles for kaffe nesten hver dag, og kanskje med en liten pub. Du blir, som nyinnflyttet, en "kjendis" i bygda. Alle vet hvem du er i dét du flytter dit. Og "alle" er nysgjerrige på deg, og vil bli kjent med deg. Terskelen for en prat er veldig lav, alle er på fornavn med hverandre, og det er lett å komme innpå folk. Med mindre du er en særing selv, som isolerer deg med å sitte innestengt hjemme hele døgnet og venter på at andre tar initiativ, så får du lett et nettverk! Er du i tillegg proaktiv ved å melde deg inn i lokale foreninger, turlag, dugnader og/eller idrettslag, så har du virkelig lagt gullfuglen for sosialt nettverk. 

Du lykkes sjeldent på større plasser, og i storbyer. Fordi du er bare en ubetydelig av VELDIG mange. Det finnes ingen åpenbar grunn for å ta inn nye og ukjent folk når dem uansett er så opptatt med seg selv og sitt. 

Anonymkode: c2b58...5da

[Laraa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Egentlig ingen steder, å være innflytter er vanskelig i norge. Et asosialt folkeslag som lever etter sosial kontroll og konformitet. Derfor bor jeg heller i en storby, så man er mer anonym. Kan velge mer selv hvem man vil møte på.

Ellers:

1. Vil du bo på et lite sted? Da må du nesten følge reglene som gjelder på den lille plassen, ellers blir du fort utestengt. Det er alltid klikker/gjenger på slike steder. Så har du noen som er mer alene, disse blir gjerne kalt stygge ting som "einstøing" fordi de ikke flokker seg med gjengen eller følger regimet som er satt i bygda. Så har du bygdesladder, orker du dette?

Nord-norge, kan være en grei plass det. Lett å snakke med mennesker, men der også er det små forhold. Men tror det er en plass du kan prøve. Men vinteren er for hard synes jeg, jobbet der mye. De gir mer faen enn oss på østlandet heldigvis, snakker uten filter.

2. Om du velger østlandet så er du i en kalde landsdelen, der blir det vanskelig å få noen nære i voksen alder. Spesielt om du prøver hardt, da støter du mennesker vekk fra. Nordmenn like ikke at noen prøver seg på de, du må trå varsomt. Selv om de spiller hyggelig tilbake betyr det ikke at dere er venner eller at de vil ha noe med deg å gjøre. Om du har barn kan du jo knytte litt bekjentskap der, men ikke forvent og krev vennskap når du møter et menneske. Ta ting som det kommer.

3. Om det ikke var for korona kunne du prøvd et annet land, i europa er det mange land som har sosial kultur, der det er normalt å omgås mennesker.

Selv bor jeg lange perioder i spania og italia, trives godt der. Naturlig å omgås mennesker, slipper å skule på hverandre. Slipper å bli kontrollert av en venninnegjeng. Spise ute på kveldene er naturlig, da møter man jo andre automatisk. Det går ann å snakke med andre mennesker  Noe som kan være veldig utfordrende i norge.

Anonymkode: bb292...cfd

Ikke alle land i Europa.  Tyskere er ganske like nordmenn når det gjelder nære relasjoner.  Ikke lett å finne nye gode venner der heller.  Men de er mye vennligere mot halvbekjente og fremmede.  Opplevde flere ganger å komme i prat med folk da jeg bodde der og plutselig hadde de spandert en øl eller et kakestykke selv om vi aldri  har møttes før. Det tyske ordet einladen kan faktisk både bety å invitere og å spandere 

[AnonymBruker]

Flyttet fra Bergen til rett utenfor Oslo i 30-årene. Vi har fått mange venner! Stortrives. 

Anonymkode: f9f59...92d