Gjest Gjest Skrevet 25. august 2005 #1 Skrevet 25. august 2005 Saken er den at mannen min ikke har vært interessert i sex siden før jeg ble gravid. Nå har det gått snart to år siden fødselen. Kan da ikke ha vært så traumatisk å oppleve at jeg var gravid og å være med på fødselen? Den verste småbarnstiden er jo over så vi begynner jo å få et lite overskudd igjen også, men han tar forstatt aldri initiativet. Jeg gidder rett og slett ikke prøve mer selv heller etter å ha blitt avvist så mange ganger. Plager meg ikke sånn voldsomt i hverdagen, men noen ganger kan jeg bli litt trist ved tanken på at sexlivet mitt skal være over før jeg ble 30. Noen som har opplevd noe liknende eller har noen råd?
Gjest Embla s Skrevet 25. august 2005 #2 Skrevet 25. august 2005 Har du tatt det opp ordentlig med ham? Kanskje på tide og finne ut hva han tenker rundt dette?
Gjest Mannen som skulle stelle hjemme Skrevet 25. august 2005 #3 Skrevet 25. august 2005 Jeg er en gift mann på 30 år, far til 2 kjempeflotte gutter på 5 og 3, både min kone og jeg jobber fulltid. Nå vet jeg jo ikke hvorfor mannen din ikke ønsker å ha sex, det kan nok være mange ting som er årsaken til det. Du sier også at han mistet lysten på sex allerede FØR du ble gravid. Derfor er vel ikke graviditeten årsaken til problemet? Grunnen til at jeg introduserte meg på den måten øverst er at jeg er i nesten samme situasjon som deg, eller var i nesten samme situasjon. Vi vet alle at små barn i kombinasjon med jobb, fritidsinteresser og økonomi sliter veldig på og vi reagerer vel forskjellig på slike ting. Min kone reagerte med at hun ville sove, mens jeg ville noe helt annet. Og det er ikke lett å bli avvist gang på gang. Jeg tok det ganske tungt, og det sleit bra på ekteskapet i tillegg til alt det andre man opplever i hverdagen. Til slutt tok jeg det opp med min kone og da viste det seg at det var en masse ting som plaget henne og som gjorde at hun ikke hadde lyst på sex. Vi har pratet og pratet og pratet... og pratet om det meste i forholdet vårt. Og selv om det høres ut som en klisje, så tror jeg den beste måten å få løst slike problemer på er å få pratet ut om ting man synest er vanskelig i forholdet. Gjør man ikke noe med det blir kanskje ikke noe bedre. Jeg tror mitt råd til deg er at du prater med mannen din og sier hva du føler og hva det gjør med deg. Ikke anklag, men prøv å forsiktig forklare hva du savner og høre hva han har å si til det. Ta det gjerne opp i en avslappet situasjon, ikke vent til du er irritert etter leggetid. Gjør du det forsiktig så risikerer du iallefall ikke at han lukker seg enda mer... Uansett hva du gjør ønsker jeg deg lykke til!
tobo Skrevet 25. august 2005 #4 Skrevet 25. august 2005 Tror han over har veldig rett. Sex er kommunikkasjon!!!!
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 26. august 2005 #5 Skrevet 26. august 2005 Takk for svar. Nei, han mistet ikke lysten på sex før jeg ble gravid, men han har ikke hatt noe lyst på sex siden før jeg ble gravid. (Skjønner at setningen kunne misforståes). Selvfølgelig vet jeg at å snakke om ting er nøkkelen til det meste. Har prøvd det også, men han blir bare sur og sier at jeg maser dessverre. Han sier også at sånnt går i perioder at at det sikkert går over. Har jo slått meg til ro med det, men synes det begynner å bli en veeeldig lang periode. Må vel bare prøve da å ta det opp igjen på et eller annet rett tidspunkt, men vet ikke helt hvordan.
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2005 #6 Skrevet 26. august 2005 Er dere nær hverandre på andre måter enn sex? Klemmer og kysser dere hverandre? Stryker hverandre på ryggen? Sånne ting?
Gjest Gjest_Mann41_* Skrevet 26. august 2005 #7 Skrevet 26. august 2005 Problemet ditt er velkjent som fenomen. Jeg er mann, og opplevde det samme i mitt første ekteskap når graviditeten/fødselen kom. Det er frustrerende for begge, for mannen VIL så gjerne, og sexdriften er det ikke noe galt med, men den "virker ikke" overfor partneren. Til å begynne med skjønner man det ikke. Jeg klarte aldri "komme tilbake" til et normalt sexliv med henne, og det er vel overflødig å fortelle at ekteskapet omsider tok slutt, selv om vi holdt det gående med hver vår onanering i 6-7 år. I mitt ekteskap nr 2, så har vi ikke vært gjennom felles barn og fødsel, så sexlivet har hele tiden vært på topp.
Gjest Gjest_Lisa_* Skrevet 29. august 2005 #8 Skrevet 29. august 2005 Det er nok over. Finnes ikke større turnover for en mann en graviditet og barnefødsler. Men, prioriterer man slik( barn og bæsj), så får man ta følgene av det.
Gjest Mr Balansen Skrevet 29. august 2005 #9 Skrevet 29. august 2005 Finnes ikke større turnover for en mann ← turnover??? Du mener "turn off"? Såvidt jeg vet, er turnover et engelsk regnskaputtrykk, som egentlig betyr et firma/selskap's salgsinntekter/omsetning.
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2005 #10 Skrevet 29. august 2005 Saken er den at mannen min ikke har vært interessert i sex siden før jeg ble gravid. Nå har det gått snart to år siden fødselen. Kan da ikke ha vært så traumatisk å oppleve at jeg var gravid og å være med på fødselen? Den verste småbarnstiden er jo over så vi begynner jo å få et lite overskudd igjen også, men han tar forstatt aldri initiativet. Jeg gidder rett og slett ikke prøve mer selv heller etter å ha blitt avvist så mange ganger. Plager meg ikke sånn voldsomt i hverdagen, men noen ganger kan jeg bli litt trist ved tanken på at sexlivet mitt skal være over før jeg ble 30. Noen som har opplevd noe liknende eller har noen råd? ← Du må nok innse at det er slutt ja.. neida, mange reagerer slik. kan det være andre ting? Komunikasjonsproblemer? spør siden det har gått to år.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå