Barn med autisme og sorg

[AnonymBruker]

Dere med barn med autisme, hvordan har dere taklet sorgen som kommer etterkant av diagnosen?

Anonymkode: dc4b2...c81

[AnonymBruker]

Hvor sterk autisme tenker du på? Alle typer eller mer lavtfungerende?

Anonymkode: 3e471...961

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor sterk autisme tenker du på? Alle typer eller mer lavtfungerende?

Anonymkode: 3e471...961

Alle typer.

Anonymkode: dc4b2...c81

[AnonymBruker]

Det som overrasket meg med sorgprosessen var at den gikk i loop så mange ganger før det landet på aksept og ble den nye hverdagen. 
Min sønn har barneautisme og psykisk utviklingshemming. 
Jeg lærte meg å glede meg over de små tingene og ikke ha for høye forventninger. 
Gutten min har gått fra å ha en ikke eksisterende utvikling, til å bli ganske godt fungerende  

Anonymkode: d5ad3...6d7

[Pinkee]

Ved å erkjenne at det å føle sorg i en slik situasjon er naturlig. Alle ønsker barn som er perfekte og uten handicap av noe slag. Man vil at barnet sitt skal få et mest mulig ukomplisert liv. Når man da får beskjed om at slik blir det ikke, er det helt naturlig å føle sorg. Både for egen del, og for barnets del. Som med all annen sorg, må den erkjennes og gjennomleves, til man klarer å legge den på hyllen. Den vil aldri bli borte, og den vil komme tilbake med ujevne mellomrom. Jeg kjenner på den innimellom, selv om min nå er voksen, og klarer seg meget bra.

Har du problemer med å takle sorgen, så må du skaffe deg hjelp. Noen å snakke med.

[AnonymBruker]

Man elsker barnet sitt uansett. Mange med "normale" barn opplever store sorger de også. Ikke en enkel verden å vokse opp i. Et barn med store utfordringer kan man på en måte beskytte mye mer, det er en liten trøst i det. 

Anonymkode: db004...b23

[AnonymBruker]

Hjelper å bli kjent med andre foreldre. Følge andre foreldre på snap, og voksne autister som deler om livet sitt. Hjelper å snakke med noen om det, og å kunne snakke om sorgen. Prøve å tenke på det positive. Kunne vært verre, på en måte.. I perioder hjelper det med en sykemelding, for å komme seg litt ovenpå igjen. I perioder kan alt bli litt mye

Anonymkode: 1d7d1...4ea

[AnonymBruker]

For min del har det hjulpet å følge autismeforeldrene på snap. Men klart, man kjenner uansett på en sorg. Å man bekymrer seg for fremtiden. Her har ikke han diagnose enda, men under utredning. 

Anonymkode: 1bf17...6e2