Er drømmen om familie knust?

[AnonymBruker]

Jeg skal snart gi liv til min førstefødte. Dessverre viser det seg at babyen må opereres rett etter fødsel, men legene sier alt tyder på at dette skal gå bra, og at bortimot 90% overlever dette. De som ikke overlever har tilleggsutfordringer som min baby angivelig ikke har.

Men jeg er 35 år og ventet lenge med å få barn. Plutselig fra å ikke ønske barn, fikk jeg plutselig lyst på familie. Nå har jeg lyst på 2-3 barn. Men hva om den neste også får en forferdelig utfordring mens han/hun vokser i meg? 

Leser mange steder at det er idiotisk å få barn i min alder. Har begynt å få katastrofetanker om at denne babyen kanskje dør. Og at jeg aldri kan føde et friskt barn. Og nå er tanken på livet uten barn plutselig uutholdelig. Jeg hadde aldri lyst på barn før, føler meg dum som har ventet. Men karrieremessig og kjærlighetsmessig var det først nå det føltes riktig.

Tror jeg leter etter oppmuntring. Noen der ute som fikk barn litt sent, opplevde noen tøffe graviditeter og fødsler? Burde jeg bare gi opp på barn? Gi meg noen solskinnshistorier, vær så snill. Føler jeg blir spist opp av alle tankene og det som venter. 

Anonymkode: 81c70...d2b

[AnonymBruker]

Synes du bør høre på de med dårlige erfaringer og, og ikke bare solskinnshistoriene - for de er villedende. 

Anonymkode: 1ac87...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes du bør høre på de med dårlige erfaringer og, og ikke bare solskinnshistoriene - for de er villedende. 

Anonymkode: 1ac87...865

Hva er dette for et slags svar! 😩
 

TS hør hva legene sier. Dette går bra! Og blir det flere barn så er det ingen annen grunn enn litt høy alder at det skulle gå galt. 
 

Anonymkode: 370e1...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes du bør høre på de med dårlige erfaringer og, og ikke bare solskinnshistoriene - for de er villedende. 

Anonymkode: 1ac87...865

Ja føles som alle får perfekte barn og har perfekte liv. Sånn føles det nå. Men jeg kommer sikkert også til å gå gjennom dette mest i stillhet, og når babyen er frisk og rask igjen (forhåpentligvis) komme jeg sikker aldri til å snakke om at han lå der med pustehjelp og hundre ledninger på seg. Alle tror jeg er en av de lykkelige da sikkert.

Du har helt rett i det du sier.

Anonymkode: 81c70...d2b

[AnonymBruker]

Kjenner minst fire stykker som har fått barn etter fylte 35 den ene fikk første barn etter 40 og barna er friske og raske alle sammen ! 

Anonymkode: 370e1...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er dette for et slags svar! 😩
 

TS hør hva legene sier. Dette går bra! Og blir det flere barn så er det ingen annen grunn enn litt høy alder at det skulle gå galt. 
 

Anonymkode: 370e1...f5d

Men jeg forstår ikke dette med høy alder. Føler det er så utrolig mange kvinner i media f.eks som får barn helt til de er opp i 39-40 års alderen. Og virker som de får helt perfekte barn og blir gravide med en gang.

Er siste del av 30 årene for sent eller ikke? Har noen et endelig svar på det? Min samboer mener det er en helt fin alder å få barn på, og mener vi skal få et par til. Men det er jeg som må gå på alle sjekkene med hjertet i halsen.

Anonymkode: 81c70...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja føles som alle får perfekte barn og har perfekte liv. Sånn føles det nå. Men jeg kommer sikkert også til å gå gjennom dette mest i stillhet, og når babyen er frisk og rask igjen (forhåpentligvis) komme jeg sikker aldri til å snakke om at han lå der med pustehjelp og hundre ledninger på seg. Alle tror jeg er en av de lykkelige da sikkert.

Du har helt rett i det du sier.

Anonymkode: 81c70...d2b

Hvorfor skammer du deg over dette? Er da ikke din feil og kan skje med alle gravide! 

Anonymkode: 370e1...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Synes du bør høre på de med dårlige erfaringer og, og ikke bare solskinnshistoriene - for de er villedende. 

Anonymkode: 1ac87...865

Støtter den her. Hvorfor ta en sjanse når det allerede nå er komplikasjoner? Gjør dine research først før du velger å få barn nummer 2. Solakinsshistorier hjelper ikke mye når virkeligheten slår inn, nettopp fordi de ikke gjelder alle.

Anonymkode: ab3d2...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner minst fire stykker som har fått barn etter fylte 35 den ene fikk første barn etter 40 og barna er friske og raske alle sammen ! 

Anonymkode: 370e1...f5d

Takk, trenger høre sånt.

Anonymkode: 81c70...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skammer du deg over dette? Er da ikke din feil og kan skje med alle gravide! 

Anonymkode: 370e1...f5d

Livredd for at jeg har gjort noe galt. Stresset veldig og presset meg på jobb under graviditeten. Babyen så perfekt ut helt til en vekstkontroll i uke 33. Legene var forundret over at defekten hadde kommet så sent. Jeg skylder på meg selv.

Anonymkode: 81c70...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg forstår ikke dette med høy alder. Føler det er så utrolig mange kvinner i media f.eks som får barn helt til de er opp i 39-40 års alderen. Og virker som de får helt perfekte barn og blir gravide med en gang.

Er siste del av 30 årene for sent eller ikke? Har noen et endelig svar på det? Min samboer mener det er en helt fin alder å få barn på, og mener vi skal få et par til. Men det er jeg som må gå på alle sjekkene med hjertet i halsen.

Anonymkode: 81c70...d2b

Etter fyller 35 synker fertiliteten drastisk, dette gjelder ikke alle. Man har noe større sjans for at babyen får downs eller lignende, men det er ikke sånn at den sjansen er då stor at du skal sitte med hjertet i halsen. Jeg er 32 og gravid og med hjertet i halsen uansett. Venninnene mine i 20 årene var også bekymret. Sånn er det. 

Anonymkode: 370e1...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Støtter den her. Hvorfor ta en sjanse når det allerede nå er komplikasjoner? Gjør dine research først før du velger å få barn nummer 2. Solakinsshistorier hjelper ikke mye når virkeligheten slår inn, nettopp fordi de ikke gjelder alle.

Anonymkode: ab3d2...a0f

Men vet vi at det er komplikasjoner pga alder? 

Anonymkode: 370e1...f5d

[AnonymBruker]

Ikke hør på all negativitet , TS. Søk heller råd hos lege/jordmor. 

Anonymkode: 370e1...f5d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror jeg leter etter oppmuntring. Noen der ute som fikk barn litt sent, opplevde noen tøffe graviditeter og fødsler? Burde jeg bare gi opp på barn? Gi meg noen solskinnshistorier, vær så snill. Føler jeg blir spist opp av alle tankene og det som venter. 

Anonymkode: 81c70...d2b

Du sitter her og skal mest sannsynlig få et barn som vil klare seg etter en operasjon. Jeg forstår ikke hvorfor dette spørsmålet er relevant? Du kan ikke gi opp barn når du sitter gravid. 

Det er nok lurt å forberede seg på at det kan bli tøft med operasjon med en nyfødt, og her er det sikkert noen som har gode råd å komme med. Ikke minst helsepersonellet. 

Som så mye annet, er det ikke så mye annet å gjøre enn å forsone seg med at du ikke helt vet hva som kommer. Men det gjør egentlig ingen, noen gang. 

Du skriver at du føler alle har perfekte liv og perfekte barn. Det kan jeg love deg er noe stort tull. Kanskje prøv å snakk med venner og familie om hvordan du føler det nå, og mulig du vil høre litt om utfordringer de har opplevd også? Eller ihvertfall en bekreftelse på at ikke "alle andre" har det så lett? 

Og jeg mener ikke å minimere situasjonen din altså, for det høres utrolig tøft ut å stå i. Men det kan fort bli et utrolig giftig tankemønster å tenke at man er den eneste i livet som opplever motgang og tøffe situasjoner. De aller fleste har opplevd tøffe situasjoner når man når en viss alder, og dersom man åpner en samtale om dette er det mye lettere å være dere for hverandre og få støtte. 

Anonymkode: 6bbde...b67

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått samme beskjed som deg, om at «90 prosent overlever», så hadde jeg klamret meg til det håpet, ikke begynt å tenke worst-case. Familiedrømmen er ikke knust, familiedrømmen er jo rett rundt hjørnet♥️ Jeg vet om et par som også måtte gjennom operasjon med sin førstefødte pga noe med hjertet. Det gikk kjempefint, og ungen er frisk og rask i dag.

Det er mange som får barn gjennom hele 30-årene, og det er like normalt som å få barn i 20-årene. Selv håper jeg å bli gravid snart, er snart 34. (litt senere enn ønsket, men «livet skjer»). Og da er fokuset barnet jeg skal få, ikke droppe alt fordi det KANSKJE kan bli komplikasjoner. Jeg vet at noen mener at man kan droppe å få barn etter 30, men det får være deres mening. Folk tenker og lever forskjellig. Før i tiden fikk folk kanskje sin første tidlig, men så fikk de mange barn til godt oppi 40-årene. 

Anonymkode: 0730e...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Livredd for at jeg har gjort noe galt. Stresset veldig og presset meg på jobb under graviditeten. Babyen så perfekt ut helt til en vekstkontroll i uke 33. Legene var forundret over at defekten hadde kommet så sent. Jeg skylder på meg selv.

Anonymkode: 81c70...d2b

Det er ikke du som har gjort noe galt, og dette skjedde ikke på grunn av alderen din. 

Jeg kan tenke meg at å få en slik beskjed dere har fått, selv om dere også har fått vite at det sannsynligvis går bra, hadde satt meg helt ut mens jeg var gravid. Sånn sett utenifra, opplever jeg de tankene du forteller om som katastrofetanker, eller negative tanker som ikke har rot i virkeligheten. Men det kan godt hende jeg hadde blitt så redd at jeg hadde tenkt akkurat det samme selv om jeg stod midt oppi det. 

Vi fikk vårt første barn da jeg var 34, og nr. to da jeg 36, og mange i omgangskretsen har vært på samme alder eller eldre da de ble foreldre. Vi hadde en lang og slitsom vei fram til barna kom, og måtte ha IVF-behandling. Jeg tenker det i utgangspunktet ikke er lurt å vente for lenge, først og fremst med tanke på fruktbarhet. Men også den synker gradvis, det er forskjell på 35 og 40 og en god del 40-åringen har ikke problemer med å få barn, man vet bare ikke selv om man er en av dem på forhånd. 

Forsøk og forholde deg til det positive legene sier midt oppi alt det skremmende. Og lytt til alle de som ikke sier det er idiotisk å få barn som 35-åring, de aller, aller fleste sier ikke det (og jeg tenker de som sier det enten er veldig lite kloke og reflekterte eller liker å provosere). Det aldri noen som har sagt det til meg. Men når man er redd det skal være sånn, klarer man gjerne å finne og merke seg de få som oppfører seg så tåpelig. 

 

Anonymkode: 3356a...c4a

[Jadzia]

Pust med magen og prøv å hør på legene. Jeg var 35 og 38 da mine ble født. Friske og raske. Der er helt mulig å få barn i den alderen du er. Komplikasjonene har høyst sannsynlig ikke med det å gjøre heller. Husk at legene er dyktige. Dette kan dem og har lang erfaring med. Når babyen din ligger på bordet der, så vil de gjøre alt som står i deres makt for at dette skal gå bra. 
 

jeg hadde en del tanker under begge svangerskapene om at jeg trodde de skulle dø. Det er jo vår aller største frykt at noe skal skje med dem. Og for deg som har fått dette litt nærmere og, så må det være forferdelig vondt å bære på. Men prøv å puste med magen og stole på legene. 

[AnonymBruker]

Har vært igjennom noe lignende. Den første tiden med operasjon og nyfødtintensiven er tøff nok som den er. Så for all del - ikke plag deg selv med skremmende eller selvbebreidende tanker i tillegg. Minn deg selv på hver dag at prognosen er god, kirurgene er utrolig dyktige, at barnet blir godt ivaretatt og at alt helsepersonellet gjør sitt beste for at dette skal gå bra.

Anonymkode: 76cca...71a

[bondevett]

Bruk tiden på å lade opp til en litt annerledes barselstid. Ikke kast bort tida på unødvendige katastrofetsnker. Du har allerede et barn i magen, så det å skulle "gi opp familiedrømmen" er en tullete ting å si. Og om det blir med det ene barnet så er dere fortsatt en fullverdig familie! 35 er ikke ungt, men slett ikke for gammelt, så legg vekk alle slike tanker. Kommer det flere etter dette barnet, så kommer det flere. Og at første har hjertefeil betyr absolutt ikke at andre barn får det. Det er da ikke en genetisk feil? 

 

Hør på lege og jordmor. Ikke en gjeng med tullinger på internett (meg inkludert). 

[AnonymBruker]

Snakk med legen om det er sannsynlig at evt søsken også vil få denne komplikasjonen. Dette høres jo it sol en komplikasjon som er helt uavhengig av din alder.

Jeg fikk nr 3 når jeg var 36, og jeg har mange venninner som har fått sistemann i den alderen- gått fint med alle. Min mor var 43 når hun fikk broren min- gikk også fint. Selv om fertiliteten synker og risikoen for komplikasjoner øker med alderen så går det veldig bra med de fleste. 
 

konsentrer deg om det første barnet nå, så kan du tenke på søsken senere. Det er klart du har mye hormoner og er bekymret nå- det betyr ikke at krisetankene dine er en fasit på hva som faktisk vil skje. 
 

lykke til❤️

Anonymkode: e07b6...923