Barn som lyver

[AnonymBruker]

Hei dere foreldre og foresatte der ute:)

Hvordan skal man håndtere barn i barneskolealder (8-10 år) som lyver om "småting", og ganske så ofte? Det handler om ting som at barnet påstår at tennene er pusset, selv om det helt klart ikke er gjort det, og at det ikke er trukket opp på do (men barnet påstår hardnakket at det HAR gjort det). Det har også forekommet at barnet har tatt en del småpenger fra et familiemedlem (det finnes bevis), men barnet står på sitt. Barnet påstår at hun/han IKKE har tatt pengene. Barnet er i tillegg vimsete og glemmer igjen mange ting på skolen (matboks, votter, lue, bøker etc) og mister eiendeler i ett sett (utenom mobilen, som voktes som gull... go figure..). Det oppleves av lærer og foreldre at dette forekommer oftere enn hos de andre barna i klassen. Ellers er barnet godhjertet, flink på skolen, har søsken og er aktiv på fritiden. Hva kan være bakenforliggende årsaker Er det normalt for alderen å lyve så mye? Eller kan det være tegn på kognitiv svikt? Eller hallusinasjoner? Bør det søkes noe profesjonell hjelp? I så fall hvem kan vi kontakte? Vi i nær familie er rådløse. Takknemlig for innspill. 

Anonymkode: 1f48f...98f

[AnonymBruker]

Kognitiv svikt? Altså alvorlig talt. Synes ikke dette høres så voldsomt alarmerende ut akkurat, eller uvanlig med slike småløgner. Dere må fortsette å prate med barnet om det igjen og igjen. De fleste blir mer modne med årene.

Anonymkode: acc5b...147

[AnonymBruker]

Når barn lyger så ta det på en fin måte og kanskje med humor dersom det passer ( «å nå har nissen glemt å skylle ned igjen « ) du må vise at du vet men ikke bruk ordet lyver - «jeg vet du lyver» . Du kan jo prøve med at dette var ikke sånn det skulle være  men ja ja det ordner seg. Du må trygge barnet . Tenk deg at barnet har gjort noe dumt og blir tatt for det, da prøver barnet å lyge for å slippe skam og føler seg kanskje litt dum . Men dersom du viser at det går bra og barnet blir trygg på at du ikke blir skuffet / lei deg så vil barnet bli tryggere og kunne snakke åpent om det . 

Anonymkode: 0648e...ccf

[Rotemor]

Svikt? Et normalt barn...

Hvorfor lete etter feil?

Det kan skyldes usikkerhet, latskap, automatikk, konfliktskyhet og en haus av andre mekanismer..

Dette virker som et normalt problem.

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[AnonymBruker]

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/dlO0bO/ikke-bli-bekymret-hvis-barnet-ditt-lyver
 

Hedvig Montgomery har skrevet fint om dette (også). En normal del av utviklingen, men også viktig hvordan en håndterer det. Gi en utvei ut som ab over her forklarer.

Anonymkode: ffc56...545

[AnonymBruker]

Får barnet oppmerksomhet om han ikke lyger?

Anonymkode: ad574...269

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei dere foreldre og foresatte der ute:)

Hvordan skal man håndtere barn i barneskolealder (8-10 år) som lyver om "småting", og ganske så ofte? Det handler om ting som at barnet påstår at tennene er pusset, selv om det helt klart ikke er gjort det, og at det ikke er trukket opp på do (men barnet påstår hardnakket at det HAR gjort det). Det har også forekommet at barnet har tatt en del småpenger fra et familiemedlem (det finnes bevis), men barnet står på sitt. Barnet påstår at hun/han IKKE har tatt pengene. Barnet er i tillegg vimsete og glemmer igjen mange ting på skolen (matboks, votter, lue, bøker etc) og mister eiendeler i ett sett (utenom mobilen, som voktes som gull... go figure..). Det oppleves av lærer og foreldre at dette forekommer oftere enn hos de andre barna i klassen. Ellers er barnet godhjertet, flink på skolen, har søsken og er aktiv på fritiden. Hva kan være bakenforliggende årsaker Er det normalt for alderen å lyve så mye? Eller kan det være tegn på kognitiv svikt? Eller hallusinasjoner? Bør det søkes noe profesjonell hjelp? I så fall hvem kan vi kontakte? Vi i nær familie er rådløse. Takknemlig for innspill. 

Anonymkode: 1f48f...98f

Lyver? Hørtes ut som et glemsomt og distre barn, noe som er helt normalt. Vil tro han ikke hadde lyst til  pusse tenner, glemte å dra opp i do, og glemte tingene sine. Ingen HAR LYST til å glemme tingene sine. Det er ikke med vilje. Det med tennene og doen kan du bare be barnet gå tilbake å gjøre, uten å lage nummer ut av det. Og gi tips til hvordan huske tingene sine bedre. Tror du ikke mange voksne tenker "hmm, nøkler, lommebok,telefon" som fast huskeliste før de går ut døren for ikke å glemme det? 

Du unormaliserer en helt normal ting. Å søke profesjonell hjelp er hinsides fornuft. Hva tenker du den fagpersonen skal si ? Eneste du oppnår er at barnet føler at det er enda en ting i veien med det.

[Elinca]

Cleo88 skrev (12 timer siden):

Lol @ kognitiv svikt

Ja, du kan le. Men det forekommer hos barn også. At de mister begrep om hva som er virkelig og hva som er fantasi. Det kan være tidlig start på mental sykdom. Kan du lite om psykiatri? 

[Elinca]

theTitanic skrev (1 time siden):

Lyver? Hørtes ut som et glemsomt og distre barn, noe som er helt normalt. Vil tro han ikke hadde lyst til  pusse tenner, glemte å dra opp i do, og glemte tingene sine. Ingen HAR LYST til å glemme tingene sine. Det er ikke med vilje. Det med tennene og doen kan du bare be barnet gå tilbake å gjøre, uten å lage nummer ut av det. Og gi tips til hvordan huske tingene sine bedre. Tror du ikke mange voksne tenker "hmm, nøkler, lommebok,telefon" som fast huskeliste før de går ut døren for ikke å glemme det? 

Du unormaliserer en helt normal ting. Å søke profesjonell hjelp er hinsides fornuft. Hva tenker du den fagpersonen skal si ? Eneste du oppnår er at barnet føler at det er enda en ting i veien med det.

 

Endret 23. mars 2021 av Elinca

[Elinca]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får barnet oppmerksomhet om han ikke lyger?

Anonymkode: ad574...269

Godt poeng. Jeg har lest at det kan hjelpe. Positiv oppmerksomhet rettet mot "korrekt atferd". 

Endret 23. mars 2021 av Elinca

[AnonymBruker]

Elinca skrev (11 minutter siden):

 

Jeg håper at jeg «unormaliserer» noe som er helt normalt. Bekymringen min er ikke om barnet lyver, men heller om barnet har en virkelighetsoppfatning som er avvikende. Da er det grunn til å se nærmere på om det kan være noe patologisk mener jeg.... Jeg vet at det er normalt at barn lyver. Hadde selv slike «faser», men når er det grunn til bekymring? Hvordan vet vi at det er «uskyldig løgn» og ikke et forvrengt virkelighetsbilde? Men takk for innspill. Det er beroligende. 

Anonymkode: 1f48f...98f

[AnonymBruker]

Elinca skrev (7 minutter siden):

 

 

Anonymkode: 1f48f...98f

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (1 time siden):

Lyver? Hørtes ut som et glemsomt og distre barn, noe som er helt normalt. Vil tro han ikke hadde lyst til  pusse tenner, glemte å dra opp i do, og glemte tingene sine. Ingen HAR LYST til å glemme tingene sine. Det er ikke med vilje. Det med tennene og doen kan du bare be barnet gå tilbake å gjøre, uten å lage nummer ut av det. Og gi tips til hvordan huske tingene sine bedre. Tror du ikke mange voksne tenker "hmm, nøkler, lommebok,telefon" som fast huskeliste før de går ut døren for ikke å glemme det? 

Du unormaliserer en helt normal ting. Å søke profesjonell hjelp er hinsides fornuft. Hva tenker du den fagpersonen skal si ? Eneste du oppnår er at barnet føler at det er enda en ting i veien med det.

Jeg håper at jeg «unormaliserer» noe som er helt normalt. Bekymringen min er ikke hovedsakelig at barnet lyver, men heller om barnet har en virkelighetsoppfatning som er avvikende. Siden forekomst av løgner har utviklet seg eksponentielt den siste tiden. Da er det grunn til å se nærmere på om det kan være noe patologisk mener jeg.... Jeg vet at det er normalt at barn lyver. Hadde selv slike «faser», men når er det grunn til bekymring? Hvordan vet vi at det er «uskyldig løgn» og ikke et forvrengt virkelighetsbilde? Jeg vet ikke va en fagperson med barn som spesialitet vil si, men det hadde vært interessant om en fagperson hadde gitt noen råd. Men takk for innspill. Det er beroligende. 

Anonymkode: 1f48f...98f

[AnonymBruker]

Elinca skrev (14 minutter siden):

 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får barnet oppmerksomhet om han ikke lyger?

Anonymkode: ad574...269

Jeg er usikker. Barnet får mye oppmerksomhet i det daglige, men om oppmerksomheten er rettet mot de tilfellene barnet snakker sant vet jeg ikke. Det har kanskje vært for mye fokus på situasjonene det det lyves. 

Anonymkode: 1f48f...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Får barnet oppmerksomhet om han ikke lyger?

Anonymkode: ad574...269

Jeg er usikker. Barnet får mye oppmerksomhet i det daglige, men om oppmerksomheten er rettet mot de tilfellene barnet snakker sant vet jeg ikke. Det har kanskje vært for mye fokus på situasjonene det det lyves. 

Anonymkode: 1f48f...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kognitiv svikt? Altså alvorlig talt. Synes ikke dette høres så voldsomt alarmerende ut akkurat, eller uvanlig med slike småløgner. Dere må fortsette å prate med barnet om det igjen og igjen. De fleste blir mer modne med årene.

Anonymkode: acc5b...147

Jeg håper du har rett:) Jeg skrev kognitiv svikt fordi barn kan også få mentale forstyrrelser (som forvrengt virkelighetsoppfatning, problem med minnet, stressymptomer osv). Det behøver ikke å være så alvorlig som det høres ut, men det KAN føre til større problemer. Derfor lurer jeg på om det kan være symptomer på noe som bør behandles. Om barnet opplever minnestap etc og dekker det til med løgner så kan det være grunn til bekymring tenker jeg. Forhåpentligvis er den eskalerende mengden lyving "normalt". 

Anonymkode: 1f48f...98f

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg håper du har rett:) Jeg skrev kognitiv svikt fordi barn kan også få mentale forstyrrelser (som forvrengt virkelighetsoppfatning, problem med minnet, stressymptomer osv). Det behøver ikke å være så alvorlig som det høres ut, men det KAN føre til større problemer. Derfor lurer jeg på om det kan være symptomer på noe som bør behandles. Om barnet opplever minnestap etc og dekker det til med løgner så kan det være grunn til bekymring tenker jeg. Forhåpentligvis er den eskalerende mengden lyving "normalt". 

Anonymkode: 1f48f...98f

Barn er glemsomme, og tenåringer enda verre. Det å være tenåring eller prepubertal er nesten en diagnose i seg selv der hodet er "midlertidig ute av drift". 

[AnonymBruker]

Det kan jo gå over, men jeg synes man må ta tak i lyving. Ikke kjefte, men snakke om hvorfor man ikke skal lyve. 

Storebroren min løy om alt mulig forskjellig som liten, foreldrene mine reagerte med å kjefte. Han er snart 30 år nå, men lyver hele tiden enda. Vi kan ikke lenger stole på det han forteller, fordi han lyver så mye. Blir han tatt i løgn, reagerer han med å lyve videre. En ting er at de gjør det som barn, men når de gjør det som voksne får det konsekvenser for både en selv og de rundt. Jeg forstår ikke hvorfor han lyver så mye, han vet jo at han havner i trøbbel. 

Anonymkode: 7cd26...54d