Utslitt sykepleier

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 33 år og har jobbet som sykepleier i ca 12 år. Jeg har jobbet både på sykehjem, hjemmetjenesten og sykehus, og har videreutdanning i kreftsykepleie. 

Jeg brenner for yrket mitt, og elsker å hjelpe pasienter og pårørende, men kjenner at jeg har nådd en grense. Jeg har helt mistet både motivasjon og tålmodighet, og vil ikke jobbe som sykepleier lenger. Jeg vil ikke være den sure, utålmodige sykepleieren som ikke orket mer, men ikke turte å bytte jobb/yrke. 

Underbemanning, ugunstige arbeidstider, bestandig nye og flere oppgaver, å kjenne at man ikke strekker til, hektiske dager uten tid til hverken mat eller dobesøk, å dra hjem med dårlig samvittighet fordi det er mye man ikke rakk og gjerne skulle gjort.. Lista er lang. Jeg har møtt veggen to ganger ila min karriere, og tror ikke jeg takler å møte veggen nok en gang. 
 

Når jeg kommer hjem har jeg ikke energi til noe som helst. Jeg føler meg helt utslitt og har helt mistet motivasjon til å jobbe som sykepleier. Jeg har nå begynt å slite med angst som følge av jobben min (bare så det er sagt så jobber jeg på en ellers veldig fin avdeling med fantastiske kollegaer og en flink leder, så det er ikke selve arbeidsplassen det går på, men hele systemet).

Jeg har lyst til å jobbe med noe helt annet, men vet bare ikke hva! Jeg er et veldig kreativt menneske som er glad i fotografi, språk, håndarbeid, musikk, kunst og friluft, og kunne faktisk tenke meg å ta en helt annet retning og dyrke min kreativitet på en profesjonell måte.

 

Jeg tar gjerne imot tips og er spent på hva dere kommer med! :) tusen takk!

Anonymkode: b704f...48c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei!

Jeg er 33 år og har jobbet som sykepleier i ca 12 år. Jeg har jobbet både på sykehjem, hjemmetjenesten og sykehus, og har videreutdanning i kreftsykepleie. 

Jeg brenner for yrket mitt, og elsker å hjelpe pasienter og pårørende, men kjenner at jeg har nådd en grense. Jeg har helt mistet både motivasjon og tålmodighet, og vil ikke jobbe som sykepleier lenger. Jeg vil ikke være den sure, utålmodige sykepleieren som ikke orket mer, men ikke turte å bytte jobb/yrke. 

Underbemanning, ugunstige arbeidstider, bestandig nye og flere oppgaver, å kjenne at man ikke strekker til, hektiske dager uten tid til hverken mat eller dobesøk, å dra hjem med dårlig samvittighet fordi det er mye man ikke rakk og gjerne skulle gjort.. Lista er lang. Jeg har møtt veggen to ganger ila min karriere, og tror ikke jeg takler å møte veggen nok en gang. 
 

Når jeg kommer hjem har jeg ikke energi til noe som helst. Jeg føler meg helt utslitt og har helt mistet motivasjon til å jobbe som sykepleier. Jeg har nå begynt å slite med angst som følge av jobben min (bare så det er sagt så jobber jeg på en ellers veldig fin avdeling med fantastiske kollegaer og en flink leder, så det er ikke selve arbeidsplassen det går på, men hele systemet).

Jeg har lyst til å jobbe med noe helt annet, men vet bare ikke hva! Jeg er et veldig kreativt menneske som er glad i fotografi, språk, håndarbeid, musikk, kunst og friluft, og kunne faktisk tenke meg å ta en helt annet retning og dyrke min kreativitet på en profesjonell måte.

 

Jeg tar gjerne imot tips og er spent på hva dere kommer med! tusen takk!

Anonymkode: b704f...48c

«Til hverken mat eller dobesøk».....Hva gjør du når du MÅ tisse? 

Anonymkode: 8df8a...543

[AnonymBruker]

Hva med musikkterapi?

Anonymkode: 444b7...2ef

[AnonymBruker]

Bare sånn før du legger sykepleierkarrieren helt på hylla: Å jobbe som sykepleier på legekontor er HELT fantastisk! Ingen ubekvem arbeidstid, ingen tunge løft, ingen nevneverdig belastning på mental helse - bare gull 😍 Stressnivået er ikke i nærheten av hva vi sykepleiere er vant til å stå i, og nesten det beste av alt: Lite til ingen ansvar! 

Jeg anbefaler det virkelig på det sterkeste - jeg fikk et nytt liv når jeg begynte å jobbe på legekontor.

Anonymkode: 70634...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

«Til hverken mat eller dobesøk».....Hva gjør du når du MÅ tisse? 

Anonymkode: 8df8a...543

Hørt om sykepleieblære? Ikke unormalt å holde inne tiss, og drikke lite til man er hjemme fra jobb. 

Anonymkode: 302a1...82e

[Lenekin]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva med musikkterapi?

Anonymkode: 444b7...2ef

Spennende! Dette skal jeg sjekke ut  takk for tips!

[Gjest Smeltemann]

Trist at en blir utslitt i så tidlig alder.

Prøv å finn deg en ny jobb,vanskelig å komme med tips,detmå du nesten finne ut selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hørt om sykepleieblære? Ikke unormalt å holde inne tiss, og drikke lite til man er hjemme fra jobb. 

Anonymkode: 302a1...82e

Jada, men det er jo dårlig for helse 

Anonymkode: 8df8a...543

[AnonymBruker]

Jeg vil også slå et slag for sykepleieryrket uansett. Høres ut som du har vært på feil plasser rett og slett. Jeg har jobbet flere steder og sjeldent jeg ikke får gått på do eller spist. Men jeg har kun jobbet på sykehus. Poliklinikk, barneavdeling og intensivavdeling. Jobber fortsatt ved sistnevnte nå og får alltid lunsj. 

Hva med å se deg etter en annen jobb? Fagsykepleier? Jobbe med forskning? Ser stadig de søker etter kreftsykepleiere til slike stillinger. Fagkonsulent i kommunen? 

Hold deg hvertfall langt unna sengeposter, sykehjem og hjemmesykepleien. Det er der man sjeldent får dekket sine egne grunnleggende behov. 

Anonymkode: b8a3c...6bc

[kalini]

har det på akkurat samme måte, er selv 33 år.. 12 år som spl og møtt veggen to ganger. Har kommet dit at jeg blir fysisk uvel når jeg parkerer på jobb, og gråter på vei hjem. 10 spl har begynt -og sluttet på min avd siste 1,5 år.. de har da sluttet etter kun 1-2 mnd. Har heller ikke tisset, drukket eller spist på jobb på over ett år. Jeg jobber ikke med covid pasienter, så dette kan ikke skyldes pandemien, dette er en helt normal arbeidshverdag. 

[AnonymBruker]

Kreftkoordinator i kommunen? Eller palliativ uteteam?

Anonymkode: 281d3...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare sånn før du legger sykepleierkarrieren helt på hylla: Å jobbe som sykepleier på legekontor er HELT fantastisk! Ingen ubekvem arbeidstid, ingen tunge løft, ingen nevneverdig belastning på mental helse - bare gull 😍 Stressnivået er ikke i nærheten av hva vi sykepleiere er vant til å stå i, og nesten det beste av alt: Lite til ingen ansvar! 

Jeg anbefaler det virkelig på det sterkeste - jeg fikk et nytt liv når jeg begynte å jobbe på legekontor.

Anonymkode: 70634...b29

Er det ikke ett stort ansvar å vurdere om de som ringer inn skal få hastetime, bør ringe AMK eller kan vente noen dager? 

Anonymkode: cd9d8...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det ikke ett stort ansvar å vurdere om de som ringer inn skal få hastetime, bør ringe AMK eller kan vente noen dager? 

Anonymkode: cd9d8...a0b

Nei, ikke i en sykepleier sine øyne, i alle fall. Er man i tvil, konfererer man med øvrige kollegaer og/eller lege. Som på legevakt, har man hjelpemidler og screeninger, og mye kunnskap i utgangspunktet hjelper selvsagt på. Men jeg ser ikke dette som noe voldsomt stressmoment eller voldsomt ansvar - det er en del av jobben.

Anonymkode: 70634...b29

[AnonymBruker]

Legekontor eller forsikringselskap.

Anonymkode: fdb54...19c

[Helgeline]

kalini skrev (57 minutter siden):

har det på akkurat samme måte, er selv 33 år.. 12 år som spl og møtt veggen to ganger. Har kommet dit at jeg blir fysisk uvel når jeg parkerer på jobb, og gråter på vei hjem. 10 spl har begynt -og sluttet på min avd siste 1,5 år.. de har da sluttet etter kun 1-2 mnd. Har heller ikke tisset, drukket eller spist på jobb på over ett år. Jeg jobber ikke med covid pasienter, så dette kan ikke skyldes pandemien, dette er en helt normal arbeidshverdag. 

I alle dager.... ikke spist, drukket eller tisset på jobb i et år?!

Hvor i all verden er det dere jobber? Har dere ikke verneombud eller avvikssystem?

Har jobbet som sykepleier i 25 år, hovedsakelig på sykehjem og kjenner meg ikke igjen i dette, heldigvis. 

[Majer]

Jeg har noen forslag, men vil ikke utlevere for mye her. Send gjerne PM

[AnonymBruker]

Har det helt likt. Gruer meg til hver eneste vakt. Ble utbrent og deprimert i 2019, tror ikke jeg er langt unna det samme igjen. Og jeg er 27 år, frisk og ikke redd for å ta i et tak.
 

Vi har alt for mange pasienter, alt for mange oppgaver og for lite tid. Lunsj inntas en halvtime før vakten er over, og man glemmer både å drikke og gå på toalettet fordi man bare løper rundt. Kjører apatisk hjem fra jobb hver eneste dag med hodepine og lurer på hvorfor jeg har denne jobben. 
Dette er en stor barselavdeling, og i utgangspunktet en svært givende jobb dersom man har tid til å gi all den hjelpen kvinner og barn har rett på. 
Det er bare trist. 

Anonymkode: 75540...670

[AnonymBruker]

Du gjør en god jobb vil jeg tro. Stå på!

Anonymkode: e1d99...47f

[Sensi]

Enten finne noe du kan bygge videre på. For eksempel ta pedagogikk og jobb på helsefag eller master og jobb på høgskole/uni på sykepleierutdanning. Mulig du må belage deg på PhD. 
 

Eller jobb i NSF. Eller noe helt annet. Driv en blomsterbutikk. 
 

Hva sier magefølelsen?

[Hannah80]

Helgeline skrev (3 timer siden):

I alle dager.... ikke spist, drukket eller tisset på jobb i et år?!

Hvor i all verden er det dere jobber? Har dere ikke verneombud eller avvikssystem?

Har jobbet som sykepleier i 25 år, hovedsakelig på sykehjem og kjenner meg ikke igjen i dette, heldigvis. 

Kjenner meg heller ikke igjen. Har jobbet "overalt" som sykepleier i 17 år. Har gått på do, drukket og spist på hver eneste vakt.  Fatter ikke at det går an å jobbe under slike forhold, hvor man ikke engang får tisset i løpet av en arbeidsdag. Skammelig.